Frelserens uselviske og hellige offer
Av president Boyd K. Packer
President for De tolv apostlers quorum
Fra talen “De viktigste sannheter å kjenne”, holdt under en andakt ved Brigham Young University 6. nov. 2011. Du finner hele teksten på engelsk på speeches.byu.edu.
Herren er alltid der. Han har lidd og betalt prisen hvis dere er villige til å akseptere ham som deres Forløser.
Vi lever alle på åndelig kreditt. På en eller annen måte vokser kontoen stadig. Hvis dere nedbetaler etter hvert, har dere lite å bekymre dere for. Snart begynner dere å lære disiplin og vet at regnskapets dag vil komme. Lær å nedbetale deres åndelige konto regelmessig, istedenfor å la den bygge seg opp med renter og gebyrer.
Etter hvert som dere blir prøvet, er det forventet at dere vil gjøre noen feil. Jeg regner med at dere har gjort ting som dere angrer på, ting dere ikke engang kan be om unnskyldning for, og langt mindre gjøre godt igjen. Derfor bærer dere en byrde. Det er nå på tide å bruke ordet skyld, som kan gi merker som merkeblekk og ikke er lett å vaske bort. Et stebarn av skyld er skuffelse, sorg over tapte velsignelser og muligheter.
Hvis dere strever med skyldfølelse, er dere ikke så ulike dem i Mormons bok om hvem profeten sa: “På grunn av deres synd hadde kirken begynt å bli svekket, og de begynte å miste troen på profetiens ånd og åpenbaringens ånd, og Guds straffedommer stirret dem i ansiktet” (Helaman 4:23).
Vi prøver ofte å løse problemet med skyldfølelse ved å fortelle hverandre og fortelle oss selv at det ikke gjør noe. Men innerst inne tror vi det egentlig ikke. Heller ikke tror vi på oss selv hvis vi sier det. Vi vet bedre. Det gjør noe!
Profeter har alltid forkynt omvendelse. Alma sa: “Se, han kommer for å forløse dem som vil bli døpt til omvendelse ved troen på hans navn” (Alma 9:27).
Alma gikk rett på sak overfor sin villfarne sønn: “Nå kunne ikke menneskene få del i omvendelsen hvis det ikke var en straff fastsatt som var like evig som sjelens liv skulle være, en motsetning til lykkens plan” (Alma 42:16).
Jordelivet har to grunnleggende formål. Det første er å motta et legeme som kan, hvis vi vil, bli renset og opphøyet og leve evig. Det andre formålet er å bli prøvet. Når vi blir prøvet, vil vi utvilsomt begå feil. Men hvis vi vil, kan vi lære av våre feil. “Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss” (1 Johannes 1:10).
Dere vil kanskje føle dere mindreverdige i kropp og sinn, og urolige eller tynget av vekten av en åndelig konto som er merket “forfalt”. Når dere kommer ansikt til ansikt med dere selv i stunder med stille ettertanke (noe mange av oss prøver å unngå), er det noe uoppgjort som plager dere? Har dere noe på samvittigheten? Er dere fortsatt, i en eller annen grad, skyldige i noe lite eller stort?
Altfor ofte får vi brev av dem som har begått tragiske feil og føler seg tynget. De spør: “Kan jeg noensinne få tilgivelse? Kan jeg noensinne forandre meg?” Svaret er ja!
Paulus forkynte: “Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den” (1 Korinterbrev 10:13).
Evangeliet lærer oss at lindring av kvaler og skyldfølelse kan oppnås gjennom omvendelse. Med unntak av de få som hopper av til fortapelse etter å ha kjent en fylde, finnes det ingen vane, ingen avhengighet, ikke noe opprør, ingen overtredelse, intet lovbrudd, lite eller stort, som unntas fra løftet om fullstendig tilgivelse. Uansett hva som har hendt i deres liv, har Herren beredt en vei så dere kan komme tilbake hvis dere vil følge Den hellige ånds tilskyndelser.
Noen er fylt med en sterk trang, en fristelse som stadig vender tilbake, kanskje for å bli en vane og deretter en avhengighet. Vi er tilbøyelige til visse overtredelser og synder, samt en rasjonalisering om at vi ikke er skyldige fordi vi ble født slik. Vi blir fanget, og derav kommer den smerte og kval som bare Frelseren kan helbrede. Dere har evne til å stoppe og bli forløst.
Satan angriper familien
President Marion G. Romney (1897–1988) fortalte meg en gang: “Ikke bare si det så de kan forstå. Si det så de ikke kan misforstå.”
Nephi sa: “For min sjel fryder seg over klarhet, for på denne måte virker Gud Herren blant menneskenes barn. For Gud Herren gir lys til forståelse” (2 Nephi 31:3).
Så hør godt etter! Jeg vil tale tydelig som en som er kalt og forpliktet til å gjøre det.
Dere vet at det finnes en motstander. Skriftene definerer ham slik: “Den gamle slange som er djevelen… far til alle løgner” (2 Nephi 2:18). Han ble kastet ut i begynnelsen (se L&p 29:36–38) og nektet et dødelig legeme. Han har nå sverget å forpurre “lykkens store plan” (Alma 42:8) og blitt en fiende av all rettferdighet. Han konsentrerer sine angrep mot familien.
Dere lever i en tid hvor pornografiens svøpe feier over verden. Den er vanskelig å unnslippe. Pornografi retter seg mot den delen av deres natur som gir dere evne til å skape liv.
Å hengi seg til pornografi fører til vanskeligheter, skilsmisse, sykdom og en rekke problemer. Det finnes ingen del av den som er uskyldig. Å samle på den, vise den eller bære den med seg i noen form, er omtrent som å ha en klapperslange i ryggsekken. Det utsetter dere for det uunngåelige åndelige motstykket til slangens bitt og dens innsprøytning av dødelig gift. Det er lett å forstå, når verden er som den er, at man nesten uskyldig kan bli utsatt for den, lese den eller se den uten å være klar over de fryktelige konsekvensene. Hvis dette beskriver dere, vil jeg be dere slutte. Slutt nå!
Mormons bok forteller oss at “menneskene er tilstrekkelig undervist til å kjenne godt fra ondt” (2 Nephi 2:5). Det gjelder dere også. Dere vet hva som er rett og galt. Vær forsiktige så dere ikke går over den grensen.
Selv om de fleste feiltrinn kan bekjennes i all stillhet til Herren, krever visse overtredelser mer enn som så for å oppnå tilgivelse. Hvis dere har begått alvorlige feil, snakk med biskopen. For øvrig vil vanlig bekjennelse, stille og personlig, være tilstrekkelig. Men husk at den store tilgivelsens morgen kanskje ikke kommer på en gang. Gi ikke opp selv om dere først snubler. Å overvinne motløshet er en del av prøven. Gi ikke opp. Og som jeg har sagt før, når dere har bekjent og avstått fra deres synder, må dere ikke se dere tilbake.
Frelseren led for våre synder
Herren er alltid der. Han har lidd og betalt prisen hvis dere er villige til å akseptere ham som deres Forløser.
Som jordiske mennesker kan vi ikke fullt ut forstå hvordan Frelseren utførte sitt sonoffer. Men inntil videre er det viktigere for oss å vite hvorfor han led enn hvordan han led. Hvorfor gjorde han det for dere og for meg, for alle mennesker? Han gjorde det av kjærlighet til Gud Faderen og alle mennesker. “Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner” (Johannes 15:13).
I Getsemane forlot Kristus sine apostler for å be. Hva som enn hendte, går det langt over vår fatteevne! Men vi vet at han fullførte forsoningen. Han var villig til å påta seg hele verdens feiltrinn, synder, skyld, tvil og frykt. Han led for oss for at vi skulle slippe å lide. Mange har opplevd pine og gjennomgått en smertefull og grusom død. Men hans kvaler overgikk dem alle.
I min alder har jeg fått lære hva fysisk smerte er, og det er ikke moro! Ingen går gjennom dette liv uten å lære noe om lidelse. Men en kval jeg ikke kan tåle, er når jeg har fått vite at jeg har forårsaket en annens lidelse. Det er da jeg får et glimt av de kvaler Frelseren opplevde i Getsemane.
Hans lidelse var annerledes enn all annen lidelse både før og siden fordi han påtok seg all den straff som noensinne var ilagt den menneskelige familie. Tenk dere det! Han hadde ingen gjeld å betale. Han hadde ikke gjort noe galt. Likevel opplevde han den samlede virkning av all skyld, sorg og bedrøvelse, smerte og ydmykelse, all den fysiske og psykiske pine mennesker kjenner – han opplevde alt sammen. Det har bare vært én i hele menneskehetens historie som har vært fullstendig syndfri og kvalifisert til å svare for alle menneskers synder og overtredelser og overleve den smerte som det innebar å betale for dem.
Han tilbød sitt liv og sa i bunn og grunn: “Det er jeg som påtar meg verdens synder” (Mosiah 26:23). Han ble korsfestet og døde. De kunne ikke ta hans liv. Han gikk med på å dø.
Fullstendig tilgivelse er mulig
Hvis dere har snublet eller vært på villspor en tid, hvis dere føler at den onde nå holder dere fanget, kan dere gå fremover med tro og ikke vandre hit og dit i verden lenger. Det finnes dem som er beredt til å lede dere tilbake til fred og trygghet. Til og med Guds nåde, som loves oss i Skriftene, kommer “etter at vi har gjort alt vi kan” (2 Nephi 25:23). Muligheten for dette er for meg den viktigste sannhet å kjenne.
Jeg lover at tilgivelsens lyse morgen kan komme. Da kommer “Guds fred, som overgår all forstand” (Filipperne 4:7) inn i deres liv igjen, omtrent som en soloppgang, og dere og han vil “ikke lenger komme deres synd i hu” (Jeremia 31:34). Hvordan vil du vite det? Dere vil vite det! (Se Mosiah 4:1–3.)
Det er dette jeg har kommet for å lære dere som er i vanskeligheter. Han vil trå til og løse problemet som dere ikke kan løse, men dere må betale prisen. Det skjer ikke uten at dere gjør det. Han er en svært snill herre i den forstand at han har betalt den pris som er nødvendig, men han vil at dere skal gjøre det dere skal, selv om det er smertefullt.
Jeg elsker Herren, og jeg elsker Faderen som sendte ham. Våre byrder i form av skuffelse, synd og skyld kan legges frem for ham, og på hans rause betingelser kan hvert punkt på kontoen merkes med “betalt”.
“Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” Det vil si, fortsatte Jesaja, “dersom dere er villige og hører” (Jesaja 1:18–19).
Kom til ham
Skriftstedet “husk å lære visdom i din ungdom, ja, lær i din ungdom å holde Guds bud” (Alma 37:35) er en oppfordring med et løfte om fred og beskyttelse mot den onde. “La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet” (1 Timoteus 4:12).
Forvent ikke at alt vil gå glatt gjennom hele livet. Selv for dem som lever slik de burde, vil det noen ganger være det stikk motsatte. Møt alle livets utfordringer med optimisme og visshet, og dere vil ha den fred og tro dere trenger nå og i fremtiden.
For de av dere som ennå ikke har alle velsignelser dere ønsker og trenger, tror jeg fullt og fast at ingen erfaring eller mulighet som er nødvendig for forløsning og frelse, vil bli nektet dere som lever trofast. Hold dere verdige, vær håpefulle, tålmodige og be ofte. Ting har en tendens til å løse seg. Den hellige ånds gave vil veilede dere og rettlede deres handlinger.
Hvis dere strever med skyldfølelse, skuffelse eller depresjon som følge av feiltrinn dere har begått eller velsignelser som ennå ikke har kommet, les de betryggende læresetningene som finnes i salmen “Kom kun til Herren”:
Kom kun til Herren, alle som lider,
sorgfull og tynget, av synd brutt ned.
Han vil deg lede inn til sin glede.
Der vil du finne ditt sted, ditt sted.
Kom kun til Herren, han deg beskytter
om du i mørket ei finner frem.
Du vil deg glede, la ham deg lede
inn til sitt himmelske hjem, sitt hjem.
Kom kun til Herren, han vil deg høre
når ydmyk du for ham kneler ned.
Og på din livsvei englene ser deg,
følger din gang fra sitt sted, sitt sted.1
Sammen med mine brødre apostlene hevder jeg å være et spesielt vitne om vår Herre Jesus Kristus. Dette vitnesbyrdet bekreftes hver gang jeg føler i meg selv eller andre den rensende virkning av hans hellige offer. Mitt og mine brødres vitnesbyrd er sant. Vi kjenner Herren. Han er ingen fremmed for sine profeter, seere og åpenbarere.
Jeg forstår at dere ikke er fullkomne, men dere er på veien dit. Vær tapre. Vit at enhver som har et legeme, har makt over en som ikke har det.2 Satan er nektet et legeme, så når dere møter fristelser, skal dere vite at dere kan heve dere over alle disse fristelsene om dere bare utøver den handlefrihet som ble gitt Adam og Eva i hagen og videreført til denne generasjon.
Hvis dere ser fremover med et håp og et ønske om å gjøre det som Herren ønsker at dere skal gjøre – så er det alt som forventes.