En hellig tillit
Denne dyrebare gaven av prestedømskraft medfører ikke bare høytidelig ansvar, men også spesielle velsignelser for oss selv og andre.
Mine elskede brødre, jeg ber om at Ånden må veilede mine ord i kveld. En felles tråd binder oss sammen. Vi har blitt betrodd å bære Guds prestedømme og å handle i hans navn. Vi har fått en hellig tillit. Det forventes mye av oss.
Vi leser i Lære og pakter 121, vers 36: “Prestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens krefter.” For en storartet gave vi har fått. Det er vårt ansvar å vokte og beskytte dette prestedømmet og å være verdige til alle de strålende velsignelser vår himmelske Fader har i vente for oss – og for andre gjennom oss.
Uansett hvor dere går, går prestedømmet med dere. Står dere på hellige steder? Før dere setter dere selv og deres prestedømme i fare ved å driste dere inn på steder eller delta i aktiviteter som hverken er verdige dere eller dette prestedømmet, stopp opp og tenk over konsekvensene. Husk hvem dere er og hva Gud forventer at dere skal bli. Dere er et løftets barn. Dere er en mann med stor kraft. Dere er en Guds sønn.
Denne dyrebare gaven av prestedømskraft medfører ikke bare høytidelig ansvar, men også spesielle velsignelser for oss selv og andre. Måtte vi, uansett hvor vi måtte befinne oss, alltid være verdige til å påkalle dets kraft, for vi vet aldri når vi får behov for og anledning til å gjøre det.
Under den 2. verdenskrig tjenestegjorde en venn av meg i det sydlige Stillehavet da flyet hans ble skutt ned over havet. Han og de andre besetningsmedlemmene klarte å hoppe i fallskjerm fra det brennende flyet og blåse opp redningsflåtene, og klamret seg til disse flåtene i tre dager.
Den tredje dagen oppdaget de det som de visste var et redningsfartøy. Det kjørte forbi dem. Neste morgen kjørte det igjen forbi dem. De begynte å bli fortvilet da de forsto at dette var den siste dagen redningsfartøyet ville være i området.
Da talte Den hellige ånd til min venn: “Du har prestedømmet. Befal redningsmennene å plukke dere opp.”
Han fulgte tilskyndelsen: “I Jesu Kristi navn og i kraft av prestedømmet, snu og plukk oss opp.”
Etter få minutter var fartøyet ved siden av dem og hjalp dem opp på dekk. En trofast og verdig prestedømsbærer, i sin ytterste nød, hadde utøvd dette prestedømmet til velsignelse for seg selv og andre.
Måtte vi bestemme oss her og nå for alltid å være forberedt på nødens stund, på anledninger til å tjene og anledninger til å velsigne.
Når vi nå avslutter dette prestedømsmøtet, sier jeg til dere at dere er “en utvalgt ætt, et kongelig presteskap” (1 Peter 2:9). Måtte vi alltid være verdige til disse guddommelige lovord, det ber jeg om av hele mitt hjerte i Jesu Kristi, vår Frelsers navn. Amen.