Vær du ydmyk
Av eldste Steven E. Snow
i De sytti
Ydmykhet hjelper oss å bli bedre foreldre, sønner og døtre, ektemenn og hustruer, naboer og venner.
I Kirken er vi velsignet med å ha en samling salmer som hjelper oss å tilbe gjennom sang. På Kirkens møter er “salmene en invitasjon til Herrens ånd og skaper en følelse av ærbødighet, forener oss som medlemmer og utgjør for oss en måte å prise Herren på. Noen av de største prekener fremføres ved salmesang.”1
Bare noen måneder etter at Kirken ble organisert, mottok profeten Joseph Smith en åpenbaring til sin hustru Emma. Herren befalte henne å “foreta et utvalg av hellige salmer som er meg til behag, slik det skal bli tilkjennegitt for deg, så de kan brukes i min kirke”.2
Emma Smith satte sammen en samling salmer som første gang ble utgitt i denne salmeboken fra Kirtland i 1836.3 Det var bare 90 sanger i dette lille heftet. Mange av dem var salmer fra protestantiske trosretninger. Minst 26 av dem ble skrevet av William W. Phelps, som senere utarbeidet og assisterte ved trykkingen av salmeboken. Bare tekstene ble skrevet. Ingen noter ledsaget tekstene. Denne beskjedne lille salmeboken viste seg å bli til stor velsignelse for tidlige medlemmer av Kirken.
Den nyeste utgaven av vår engelske salmebok ble utgitt i 1985. Mange av utvalgene Emma gjorde så mange år tidligere, er fortsatt med i vår salmebok, for eksempel “Han lever, min Forløser stor” og “Så sikker en grunnvoll”.4
En sang som var ny i 1985-salmeboken, er “Vær du ydmyk”.5 Denne fredfylte salmen ble skrevet av Grietje Terburg Rowley, som gikk bort i fjor. Hun sluttet seg til Kirken på Hawaii i 1950, der hun underviste i skolen. Søster Rowley var medlem av Kirkens musikk-komité, og bidro til å tilpasse salmene til flere språk. Hun baserte sin tekst til “Vær du ydmyk” på to skriftsteder: Lære og pakter 112:10 og Ether 12:27. Verset i Ether lyder: “Og hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet. Jeg gir menneskene svakhet så de kan være ydmyke… for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem.”
I likhet med alle Kirkens salmer, fremsetter “Vær du ydmyk” rene og enkle sannheter. Den lærer oss at hvis vi ydmyker oss, blir våre bønner besvart, vi nyter fred i sinnet, vi virker mer effektivt i våre kall, og hvis vi fortsetter å være trofaste, vil vi til slutt vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet.
Frelseren lærte sine tilhengere at de må ydmyke seg som et lite barn for å komme inn i himmelriket.6 Når vi oppdrar våre egne barn, må vi hjelpe dem å være ydmyke etter hvert som de modnes og blir voksne. Vi gjør ikke dette ved å bryte dem ned med uvennlighet eller ved å være for strenge i vår disiplinering. Samtidig som vi gir næring til deres selvtillit og selvfølelse, må vi lære dem egenskapene uselviskhet, vennlighet, lydighet, mangel på stolthet, høflighet og å ikke være for kravstore. Vi må lære dem å glede seg når søsken og venner lykkes. President Howard W. Hunter sa at “vi skulle være oppriktig opptatt av andres fremgang”.7 Hvis ikke kan våre barn bli altfor opptatt av å fremme seg selv og overgå andre, og bli sjalu og bitre når deres jevnaldrende gjør det bra. Jeg er takknemlig for en mor som, når hun så at jeg ble for selvopptatt, kunne si: “Gutten min, nå kunne du trenge litt ydmykhet.”
Men ydmykhet er ikke noe som bare bør undervises barn. Vi må alle prøve å bli mer ydmyke. Ydmykhet er helt avgjørende for å motta evangeliets velsignelser. Ydmykhet hjelper oss å ha et sønderknust hjerte når vi synder eller gjør feil, og gjør det mulig for oss å omvende oss. Ydmykhet hjelper oss å bli bedre foreldre, sønner og døtre, ektemenn og hustruer, naboer og venner.
På den annen side kan unødvendig stolthet oppløse familieforhold, knekke ekteskap og ødelegge vennskap. Det er spesielt viktig å huske på ydmykhet når man føler at det brygger opp til strid i hjemmet. Tenk på all den hjertesorg man kan unngå ved å ydmyke seg og si: “Jeg beklager”, “Det var hensynsløst av meg”, “Hva har du lyst til å gjøre?”, “Jeg tenkte meg ikke om” eller “Jeg er veldig stolt av deg”. Hvis disse små setningene ble anvendt med ydmykhet, ville det være mindre strid og mer fred i vårt hjem.
Bare det å leve livet kan være, og er ofte, en opplevelse som gjør oss ydmyke. Ulykker og sykdom, våre nærmestes bortgang, problemer i våre forhold til andre og økonomiske tilbakeslag kan bringe oss ned på kne. Enten disse vanskelige erfaringene kommer helt uforskyldt eller på grunn av dårlige avgjørelser og dårlig dømmekraft, gjør alle disse prøvelsene oss ydmyke. Hvis vi velger å være på bølgelengde med Ånden og er ydmyke og lærevillige, blir våre bønner mer innstendige, og tro og vitnesbyrd vokser når vi overvinner jordelivets prøvelser. Alle ser frem til opphøyelse, men før det kan skje, må vi komme oss gjennom det som har blitt omtalt som “ydmykhetens dal”.8
For mange år siden fikk vår 15 år gamle sønn Eric en alvorlig hodeskade. Å se ham i koma i over en uke gjorde oss sønderknust. Legene fortalte oss at de var usikre på hva som ville skje videre. Vi ble naturligvis svært begeistret da han begynte å gjenvinne bevisstheten. Vi trodde at nå ville alt gå bra, men vi tok feil.
Da han våknet, kunne han ikke gå eller snakke eller spise selv. Men det verste var at han ikke hadde korttidshukommelse i det hele tatt. Han husket nesten alt før ulykken, men hadde ingen evne til å huske hendelser etterpå, selv ting som hadde hendt bare noen minutter tidligere.
En stund var vi redde for at vi ville ha en sønn som var fastlåst i en 15-årings sinn. Ting hadde kommet veldig lett til vår sønn før ulykken. Han var atletisk, populær og gjorde det veldig bra på skolen. Før virket fremtiden hans lys. Nå var vi redde for at han kanskje ikke ville ha mye til fremtid, i hvert fall ikke en han kunne huske. Nå strevde han med å lære helt grunnleggende ferdigheter på nytt. Dette var en tid som gjorde ham svært ydmyk. Det var også en tid som gjorde hans foreldre svært ydmyke.
Vi lurte ærlig talt på hvordan noe slikt kunne skje. Vi hadde alltid prøvd å gjøre det rette. Etterlevelse av evangeliet hadde vært høyt prioritert i vår familie. Vi kunne ikke forstå hvordan noe så vondt kunne skje med oss. Vi ble drevet ned på våre knær da det ble klart at rehabiliteringen ville ta måneder, kanskje år. Men enda vanskeligere var den gradvise erkjennelsen av at han ikke ville bli som før.
I denne perioden felte vi mange tårer, og våre bønner ble enda mer inderlige og oppriktige. Gjennom ydmykhetens øyne begynte vi gradvis å se de små miraklene som vår sønn opplevde i denne smertefulle perioden. Han begynte å gjøre gradvise forbedringer. Han hadde en svært positiv holdning og livsinnstilling.
I dag er vår sønn Eric gift med en fantastisk ledsager, og de har fem nydelige barn. Han er en lidenskapelig pedagog og bidragsyter til sitt lokalsamfunn og til Kirken. Ikke minst fortsetter han å leve med den samme ydmyke innstillingen han fikk for lenge siden.
Men hva om vi kunne være ydmyke før vi går gjennom “ydmykhetens dal”? Alma sa:
“Velsignet er de som ydmyker seg uten å være tvunget til å være ydmyke.”
“Ja, [de er] mye mer velsignet enn de som er tvunget til å være ydmyke.”9
Jeg er takknemlig for profeter som Alma, som har lært oss verdien av denne flotte egenskapen. Spencer W. Kimball, Kirkens 12. president, sa: “Hvordan blir man ydmyk? Jeg tror man stadig må bli påminnet om sin avhengighet. Avhengighet av hvem? Av Herren. Hvordan kan man minne seg selv på dette? Ved oppriktig, vedvarende, ærbødig og takknemlig bønn.”10
Det burde ikke være noen overraskelse at president Kimballs yndlingssalme var “Jeg trenger deg hver stund”.11 Eldste Dallin H. Oaks har sagt at dette var den åpningssalmen Brødrene sang oftest i templet i løpet av hans første år i De tolvs quorum. Han sa: “Forestill deg den åndelige virkningen når en håndfull av Herrens tjenere synger denne sangen før de ber om hans veiledning for å kunne utføre sin enorme oppgave.”12
Jeg vitner om hvor viktig det er for oss å være ydmyke. Jeg er takknemlig for mennesker som søster Grietje Rowley, som har skrevet inspirerende ord og musikk som hjelper oss å lære Jesu Kristi evangeliums læresetninger, som omfatter ydmykhet. Jeg er takknemlig for at vi har en arv av salmer som hjelper oss å tilbe gjennom sang, og jeg er takknemlig for ydmykhet. Jeg ber om at vi alle må anstrenge oss for å bli mer ydmyke, slik at vi kan bli bedre foreldre, sønner og døtre og Frelserens disipler. I Jesu Kristi navn. Amen.