Jordans studiekompis
Forfatteren bor i Virginia, USA.
Jordan savnet å være Kirsis studiekompis. Men så fikk han en god idé!
“Ånden vil vitne, og dypt i mitt sinn vil jeg vite at Skriften er sann” (Barnas sangbok, 66).
Jordan hadde ikke sett sin søster Kirsi på over et år – det føltes som en evighet! Snart skulle hun komme hjem fra misjon for å bli operert. Jordan var lei seg fordi hun var syk, men han var glad for at de snart skulle få være sammen.
Da han kom hjem fra skolen dagen etter, satt Kirsi i sofaen. Jordan løp og omfavnet henne.
“Hei, Jordan! Jeg har savnet deg sånn!” sa Kirsi.
Jordan smilte. “Jeg har savnet deg også! Jeg er så lei for at du er syk.”
“Takk, kompis,” sa Kirsi. Hun hadde Mormons bok på fanget.
“Kan jeg lese sammen med deg?” spurte han.
“Hvorfor ikke gå og hente din Mormons bok, så kan vi begynne på begynnelsen sammen.”
Jordan løp inn på rommet og hentet boken sin. “Har den!” ropte han mens han løp tilbake. Han satte seg tett inntil Kirsi.
De slo opp på tittelsiden. “Mormons bok: Et annet testamente om Jesus Kristus,” leste Jordan. De byttet på å lese.
“På misjon studerte jeg Skriftene sammen med ledsageren min hver dag,” sa Kirsi. “Vil du være min studiekompis til jeg kan dra tilbake på misjon?” spurte Kirsi.
“Ja,” sa han.
Noen dager senere ble Kirsi operert. Hun kom hjem fra sykehuset for å hvile og komme seg i noen uker. Hun og Jordan studerte Mormons bok sammen hver dag.
Før hun dro tilbake på misjon, sa Kirsi: “Jordan, jeg vil utfordre deg til å fullføre Mormons bok før du blir døpt!”
Jordan tenkte over det. Hans åttende fødselsdag var bare noen måneder unna. Det ville bli mye lesing. Men han ønsket å gjøre det. “Ja,” svarte Jordan.
“Når du leser, vil du be og spørre om den er sann?” spurte Kirsi. “Moroni lovet at hvis vi gjør det, vil Den hellige ånd fortelle oss om den er sann.”
“OK,” sa Jordan.
Da Kirsi dro tilbake på misjon, hadde de kommet til 2 Nephi sammen.
Jordan savnet virkelig Kirsi. Han savnet aller mest å være studiekompisen hennes. Men så fikk han en god idé!
På skolen dagen etter gikk han bort til pulten til sin beste venn Jake.
“Jeg skal lese hele Mormons bok før jeg blir døpt,” sa Jordan. “Siden vi skal bli døpt på samme dag, vil du også gjøre det?”
“Ja,” sa Jake. “Jeg har aldri lest hele Mormons bok før.”
Hver dag på skolen stilte de hverandre det samme spørsmålet.
“Hvor langt har du kommet?”
“Slutten av Jakobs bok. Hvor langt har du kommet?”
Snart behøvde de ikke engang å stille spørsmålet. De ga hverandre et blikk, og de visste spørsmålet.
“Jeg tror vi blir ferdige akkurat i tide til dåpen,” sa Jordan.
Endelig kom dåpsdagen.
“Jeg ble ferdig i går kveld,” hvisket Jordan.
“Jeg også!” sa Jake. “Og jeg ba om å få vite om den var sann, og jeg følte meg veldig varm og glad.”
Jordan smilte. “Samme her. Det føltes veldig godt da jeg ba.” Han var så takknemlig for Kirsis utfordring. Nå var han i ferd med å utvikle sitt eget vitnesbyrd.