Refleksjoner og speilbilder
Hurra!
Artikkelforfatteren bor i Oregon, USA.
En fireåring hjalp meg å verdsette nadverden på en ny måte.
Illustrasjon: Carolyn Vibbert
Tankene mine dreide seg om Frelseren da forsamlingen var ferdig med å synge nadverdssalmen, men da jeg begynte å lukke salmeboken, fortsatte musikken. En stor forsamling den dagen gjorde det nødvendig for organisten å spille to vers til mens prestene gjorde seg ferdig med å bryte brødet. Jeg var takknemlig for den ekstra tiden. Den ga meg enda en stund med ærbødig meditasjon før nadverdsbønnene.
Under bønnene fulgte jeg omhyggelig med på ordene prestene uttalte da de velsignet symbolene på Kristi offer for oss. Akkurat da den siste bønnen ble avsluttet, og da forsamlingen uttrykte sin tilslutning, hørte jeg stemmen til en fire år gammel gutt to rader bak meg, akkurat da de andre sa “amen”.
“Hurra!” utbrøt han.
Hans spontane uttrykk var høyt nok til å få flere barn i nærheten til å fnise. Jeg må innrømme at det fikk meg til å smile spørrende.
“Hurra?” tenkte jeg. Det er da en merkelig reaksjon på nadverdsbønnene. Det var iallfall en reaksjon jeg aldri hadde hørt før, og sannsynligvis aldri vil høre igjen. Vi avslutter jo våre bønner med “Amen”.
Kanskje dette lille barnet hadde følt mer av sannheten enn jeg hadde.
Hurra formidler begeistring. Det er et gledesutbrudd, vanligvis for en seier. Noen ganger ropes det for å vise anerkjennelse for noen som har utført en vanskelig oppgave godt.1
Tankene mine grep umiddelbart fatt i ideen. Ja, tenkte jeg: Hurra for at Jesus Kristus overvant døden slik at vi alle kan oppstå! Hurra for at han kan tilgi våre synder på grunn av sin forsoning! Og ikke minst at han kan tilgi mine synder! Hurra for at jeg, på grunn av hans nåde, kan vende tilbake til min himmelske Fader og ha håp om evig liv! Ja! Hurra!
Da jeg stille lovpriste og takket min himmelske Fader på denne måten, fylte Den hellige ånd mitt hjerte med en glede som nesten bragte meg til tårer. Den dagen hadde jeg blitt ledet av et lite barn (se Jesaja 11:6), og jeg gledet meg over et nytt perspektiv på velsignelsene ved Frelserens forsoning i mitt liv.