Iherdighet og disippelens vei

Av eldste David F. Evans

i De sytti

Fra talen “Tenacity”, holdt under en andakt ved Brigham Young University 4. november 2014. Hele talen finnes på engelsk på speeches.byu.edu.

Ha tro på Gud og hans løfter, og gjør det rette hele tiden, uansett hvem som vet om det.

En Internett-ordbok definerer iherdighet som “utholdenhet, standhaftighet og hardnakket bestemthet”. I tillegg står det: “Iherdighet er egenskapen som vises av en som rett og slett ikke vil gi opp, som fortsetter å prøve til han eller hun har nådd målet.”¹

Vi trenger iherdighet for å bli Frelserens sanne disipler og for å oppnå virkelig gode mål – å bli en god misjonær, fullføre utdannelsen, finne en evig ledsager og stifte familie – som vår himmelske Fader vet at vi trenger for å nå for å forberede oss til evigheten. Vår evne til å være iherdige i alt godt vil avgjøre om vi blir den slags sønner og døtre av Gud som han vet at vi kan og må bli.

Dagens generasjon heltidsmisjonærer har blitt kalt “den beste generasjon misjonærer i Kirkens historie”, og har blitt sammenlignet med Helamans 2000 unge krigere.² Til tross for disse unge mennenes enestående egenskaper og iherdige tro og innsats, sier Helaman, deres leder: “Det var to hundre av mine to tusen og seksti som hadde besvimt på grunn av blodtap. Ved Guds godhet og til vår store forbauselse, men også til hele vår hærstyrkes glede, hadde likevel ikke en eneste én av dem omkommet” (Alma 57:25).

De ble utfridd “på grunn av deres overmåte store tro på det som de hadde blitt opplært til å tro, nemlig at det fantes en rettferdig Gud, og at enhver som ikke tvilte, skulle bli bevart ved hans forunderlige kraft” (Alma 57:26).

Helaman sier om dem: “De er unge, og deres sinn er urokkelig, og de setter alltid sin lit til Gud” (Alma 57:27).

Slik må det også være med oss. I livet er det når regnet faller og flommen kommer og vindene blåser og slår mot oss og vårt hus at vi finner ut om vår tro er sterk og om vi kontinuerlig setter vår lit til Gud. Det er rett og slett ingen prøve før vi opplever motgang.

Tap ikke motet

For noen år siden presiderte min hustru Mary og jeg over Japan Nagoya misjon. Ordene tapre og modige, sterke, aktive og trofaste, som beskriver de 2000 unge krigerne (se Alma 53:20), beskriver også misjonærene vi virket sammen med. En annen beskrivelse av de 2000 unge krigerne – at noen besvimte (se Alma 57:25) – beskriver også noen av våre misjonærer.

En misjon er ikke lett. Det er heller ikke livet. Alle vil bli skadet på en eller annen måte. Noe av denne skaden skyldes uoppgjort overtredelse. Noe kommer i form av ulykke eller sykdom. Noe kommer når vi ser dem vi elsker enten forkaste Jesu Kristi evangelium eller slutte å være trofaste mot det de vet er sant. Men gjennom alt dette blir vi kjent med Gud, og vi utvikler oss til å bli Frelserens disipler. Vårt hjerte forandrer seg, og denne forandringen blir permanent når vi fortsetter å velge rettferdighet fremfor synd og tvil.

De 2000 unge krigerne var iherdige i sine ønsker. De ville ganske enkelt ikke gi opp, selv om veien var vanskelig. En generasjon tidligere ble deres fedre og mødre undervist av Ammon og hans brødre. Disse misjonærene hadde stor fremgang, men de måtte også holde fast og ikke gi opp da deres misjon ble vanskelig og nedslående.

Ammon beskriver disse stundene: “Og da våre hjerter var nedstemte og vi var nær ved å vende tilbake, se, da trøstet Herren oss og sa: Gå til deres brødre lamanittene, og bær deres plager med tålmodighet, og jeg vil gi dere fremgang” (Alma 26:27).

Med tålmodighet og iherdighet arbeidet Ammon og hans følgesvenner seg gjennom sine lidelser og oppnådde til slutt bemerkelsesverdig fremgang.

Iherdighet i evangeliet

I 1999 kom søster Marci Barr til Japan Nagoya misjon fra Columbus i Ohio. Japansk var ikke lett for henne, men hun var iherdig. Så snart hun lærte å kommunisere, sluttet hun aldri å snakke med folk om evangeliet.

Store løfter er gitt de trofaste, standhaftige og iherdige misjonærene som åpner sin munn med frimodighet og kjærlighet, og arbeider av all sin makt på de måter Herren har fremsatt (se L&p 31:7). Noen misjonærer blir imidlertid engstelige for avvisning, og lar sin frykt overvinne deres kjærlige frimodighet.

Ikke søster Barr! Hun fant og underviste, og hun underviste og fant på hele sin misjon.

På den siste dagen av sin misjon reiste søster Barr til misjonshjemmet i Nagoya. Den kvelden skulle jeg intervjue henne og fortelle henne at hun hadde gjort en fantastisk innsats. Neste dag skulle hun reise hjem.

På reisen så hun en gruppe jenter i videregående-alder snakke sammen på T-banen. Hun gikk bort til dem og spurte om hun kunne få snakke med dem. Hun snakket om evangeliet og dets gjengivelse. Så ga hun en misjonærbrosjyre til en av jentene som virket interessert, og fortalte henne om søstermisjonærene som kunne undervise henne i evangeliet.

Så kom søster Barr til misjonshjemmet og fikk intervjuet sitt, uten å si noe til meg om sin opplevelse på T-banen. For henne var det dagligdags. Hun gjorde bare det hun visste var riktig, helt til slutten. Kanskje dette er den beste definisjonen av iherdighet i evangeliet som jeg kjenner til: Uansett hva som skjer, fortsetter man å ha tro på Gud og hans løfter, og å gjøre det rette hele tiden, uansett hvem som vet om det.

Søster Barr reiste hjem til Columbus. I en studentmenighet der møtte hun sin fremtidige ektemann, og sammen oppdrar de en familie i Jesu Kristi evangelium.

Jenta på T-banen – Hitomi Kitayama – ble undervist av søstermisjonærene. Hitomi holdt ut og viste sin egen form for iherdighet idet hun tok imot evangeliets sannheter, overvant motstand fra familiemedlemmer og sin egen tvil.

Vi møtte Hitomi nesten seks år senere på en misjonskonferanse i Tokyo, hvor hun var misjonær. Hun fortalte oss om møtet med søster Barr på T-banen og om sin senere omvendelse til evangeliet.

Etter sin misjon møtte og giftet hun seg med en annen hjemvendt misjonær, Shimpei Yamashita. Interessant nok er Shimpei sønn av en mann som eldste Randy Checketts og jeg underviste sommeren 1971 mens jeg var på min første misjon til Japan.

Det er ikke bare for å spre evangeliet at vi trenger iherdighet til å gjøre det rette. Vi trenger denne samme rettskafne iherdigheten når vi prøver å overvinne personlig synd og fristelse, fullføre utdannelsen og søke tempelekteskap og en evig familie. Vi trenger iherdighet, kjærlighet og standhaftighet når vi holder på vår ektefelle og våre barn, og arbeider oss gjennom utfordringene som kommer til ethvert ekteskap og enhver familie. Vi vil også trenge iherdighet, plikttroskap og tålmodighet når velsignelsene vi søker, ikke kommer når vi forventer det.

I alt dette og i alt annet som er godt, vil vår beslutning om å gjøre det rette bli utfordret av verden. Men vi må ikke gi opp. Vi må fortsette å prøve til vi når målet. Målet er til syvende og sist evig liv sammen med vår ektemann eller hustru, med våre barn og med deres barn i generasjoner fremover.

Sett deg verdige mål

Hvordan utvikler vi vår beslutning om å gjøre det rette, og hvordan får vi styrke til å holde den?

For det første setter vi oss mål som er verdt å nå og er forenlige med vårt endelige mål om evig liv. Dette omfatter mål for utdannelse og arbeid som vil føre til og være forenlige med en familie, personlig utvikling, tjeneste, aktivitet i Kirken og personlig lykke. En del av det å sette disse målene vil være vårt eget personlige valg, men en annen del må omfatte bønn og personlig åpenbaring. Hvis du bryr deg nok til å søke Guds vilje, vil han svare.

Blant de mange tingene du bør be om, er det å finne en verdig ledsager som du kan dra til templet og inngå hellige pakter sammen med. Hvis du vil inngå og holde hellige pakter og være motivert til å oppnå dine mest rettferdige mål, må du ydmykt søke de velsignelser og det ansvar som følger med ekteskap.

På dette og andre områder av livet bør du finne ut hva Gud vil at du skal gjøre. Studer og tenk det ut i ditt sinn. Ta avgjørelser. Legg dem frem for Herren, og søk hans vilje i saken. Sett så i gang med å arbeide mot dine mål.

Midt i alt dette, hvis vi skal være iherdige i det som er godt, må vi holde oss nær til Herren ved å leve rettskaffent. Få ting kan avlede oss mer fra å oppnå våre rettferdige mål enn å være uverdig til velsignelsene ved å ha Ånden med oss.

Sett rettferdige mål. Be alltid, og søk Herrens veiledning. Vær verdig, og unngå de tingene som vil avlede deg eller hindre din fremgang. Ha og bruk din tempelanbefaling. Hold dine pakter, særlig når livet er vanskelig. Søk velsignelsene ved evig ekteskap og familie. Hold så fast. Ikke gi opp. Ikke slutt.

Vær iherdig i alt som er godt. Du vil oppleve at din tro blir styrket og at dine sterke sider og talenter blir utviklet og foredlet samtidig som din tro vokser. Husk også det eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har lovet: “Noen velsignelser kommer snart, noen kommer sent, noen kommer ikke før i himmelen men de kommer.”³