Tjeneste i Kirken
Ikke på min vakt!
Artikkelforfatteren bor i California, USA.
Nøkkelen til vår suksess var å elske de unge mennene mens vi utførte tjeneste for dem.
Jeg var gode venner med en familie som hadde en sønn i Unge menn. Under en aktivitet mens han var diakon, irettesatte en leder ham og gjorde ham forlegen foran sine jevnaldrende. Etter dette følte han seg vanæret, sluttet å gå på aktiviteter og søkte venner utenfor menigheten.
Denne opplevelsen gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg bestemte meg for at noe slikt aldri skulle skje på min vakt hvis jeg ble kalt til å arbeide med unge menn. To år senere ble jeg kalt til å arbeide med diakonene.
Etter noen måneder måtte jeg håndtere en ung mann som stadig tøyde grensene med sin oppførsel.
“Her går grensen,” sa jeg til slutt om handlingene hans. “Ikke kryss den.”
Han krysset den, vi hadde en liten krangel, og han gikk.
Senere snakket jeg med ham for å løse konflikten. Jeg sa: “David, jeg er glad i deg, og du er en god ung mann, men jeg er ikke glad i noen av de tingene du gjør. De andre unge mennene ser på deg som en leder, og hvis de ser deg slippe unna med noe upassende, vil kanskje de også prøve seg på det.”
Vi ordnet opp, han følte seg akseptert, og vi ledere bidro til å dempe noen av hans personlige utfordringer. Da han fylte 14, ba han meg om å ordinere ham til lærer. I dag, mange år senere, gir han meg en stor klem hver gang han ser meg, og han snakker med beundring om sin tid i Unge menn.
Når vi er glad i de unge mennene og liker å være sammen med dem, skjønner de det. Det var derfor mine rådgivere og jeg viste oppriktig interesse for våre unge menn. Vi gjorde aldri en aktivitet bare fordi den sto i boken. Vi gjorde den fordi vi visste at de unge mennene ville lære en ferdighet, utvikle seg og ha det moro.
Ved én anledning hadde vi en ung mann hvis foreldre ikke var interessert i programmet vårt.
“Det er i orden,” sa jeg til dem, “men har dere noe imot om sønnen deres fortsatt kommer, lærer og har det litt moro?”
Vi inkluderte ham i programmet vårt, og det varte ikke lenge før foreldrene hans sa ja til at han kunne delta fullt ut. De så at gutten deres lærte og hadde det moro. Han dro senere på heltidsmisjon. Hans yngre bror blomstret også, og reiste også på misjon.
Vi så en sammenheng mellom ledere som viste interesse for en ung mann, og at den unge mannen lærte, utviklet seg og til slutt reiste på misjon. Det er givende å se unge menn utvikle seg, og det er morsomt å lære sammen med dem. Nøkkelen til vår fremgang var å elske dem mens vi utførte tjeneste for dem.