Alma lærer oss hvordan vi skulle be

Alma den yngre dro sammen med andre for å undervise zoramittene. Zoramittene hadde trodd på vår himmelske Fader før, men holdt ikke budene hans lenger. De trodde ikke på Jesus.

Og de husket ikke den rette måten å be på.

En gang i uken byttet zoramittene på å be. De klatret opp på en høy forhøyning. De holdt armene opp i været. Så takket de vår himmelske Fader for at de var mer spesielle enn andre mennesker. Alle uttalte nøyaktig den samme bønnen.

Zoramittene ba bare når de gikk opp på forhøyningen. De tenkte ikke på vår himmelske Fader og ba ikke til ham hverken hjemme eller noe annet sted.

Alma lærte folket at de kunne be når som helst. De kunne be hjemme, på markene og i villmarken. Han sa at de kunne be om hva som helst, og vår himmelske Fader ville hjelpe dem.

Vi kan be slik Alma underviste. Vi kan be når som helst og hvor som helst. Og vi kan be stille i vårt hjerte. Vår himmelske Fader vil alltid høre oss!