Føl templets ånd

Kathy Rossier, California, USA

Jeg fikk anledning til å besøke min datter Callie i Las Vegas i Nevada, dit hun nylig hadde flyttet sammen med sin mann og to barn. Callies menighet startet møtene klokken tolv, så vi hadde en hyggelig og fredelig formiddag til å gjøre oss klar og snakke om noen alternativer til etter kirken. Siden Callie ikke hadde hatt anledning til å besøke templet ennå, bestemte vi oss for å dra og ta noen bilder av barna på tempeltomten.

I likhet med alle templer, var tomten rundt Las Vegas Nevada tempel vakker og velstelt med nydelige fontener og blomster.

Etter å ha lest en historie som president Thomas S. Monson hadde fortalt, var Callie ivrig etter å ta med barna til templet slik at de kunne røre ved det (se “Finn fred,” Liahona, mars 2004, 5–6). Det første hun gjorde var å forklare templets hellighet og betydning for sin datter Stella.

Stella forsto like godt som en hvilken som helst treåring ville, og vi oppfordret henne til å røre ved templet. Vi tok mange bilder av at Stella og hennes tre måneder gamle bror rørte ved templet.

Da det var på tide å dra, var Stella spesielt motvillig. Vi trodde vi skjønte hvorfor – hun hadde storkost seg i vakre omgivelser, og følte utvilsomt den samme ånd som vi gjorde.

Etter å ha fått henne inn i bilen og festet beltene våre, begynte vi å kjøre. Jeg snudde meg, vinket og sa til Stella: “Si ha det, tempel.” Hun så på templet, vinket og sa: “Ha det, tempel. Ha det, bestefar.” Jeg var ikke sikker på om jeg hadde hørt riktig, men da jeg snudde meg til Callie og så at hun begynte å få tårer i øyene, visste jeg at vi begge hadde hørt det samme.

Stellas bestefar – min mann Tim – hadde gått bort fire år før Stella ble født. Hun hadde jo sett bilder av ham og hørt familien snakke om ham, men han hadde ikke blitt nevnt i våre samtaler den dagen.

Da Tim døde, hadde vi bare ett barnebarn. Vi har nå 12, og hver gang jeg holder et av disse dyrebare nye barna som så nylig forlot vår himmelske Faders nærhet, har jeg lyst til å spørre: “Har du møtt din bestefar? Hvilke råd sendte han deg av sted med?”

Mitt vitnesbyrd om templenes hellighet ble styrket den dagen. Vi kan kanskje ikke ta våre små barn med oss inn, men vi kan ta dem med helt til døren og la dem legge hendene på dørene som utallige verdige medlemmer har brukt til å tre inn i Herrens hus.