Sagt av siste-dagers-hellige
Svar på hverandres bønner
Illustrasjon: Allen Garns
Jeg var i ferd med å avslutte misjonen min i Chicago Illinois syd misjon, da jeg fikk spesiell tillatelse til å besøke et tidligere område og spise middag sammen med familien Tremillo. Jeg hadde virket i menigheten deres i et helt år, og vi var blitt nære venner.
Under middagen oppfordret bror Tremillo meg til å dele minst ett buskap om lykke på hjemveien. Han sa at Herren ville sette noen på flyet mitt som ville trenge min hjelp. Det lovet jeg ham at jeg skulle.
Fra da av og til jeg forlot Chicago, ba jeg også å få en bekreftelse på at Herren ville godta det offer som misjonen min hadde vært.
Tre uker senere gikk jeg ombord i flyet som skulle bringe meg hjem. Da jeg nærmet meg setet, så personen i setet ved siden av mitt opp. “Du tuller!” sa hun. “Jeg kan ikke tro det!”
Min første tanke var: “Flott, hun hater mormoner!” Da jeg satte meg, sa hun at hun het Kelly, og at hun var en ny konvertitt. Hun ga uttrykk for hvor glad hun var for at en misjonær satt ved siden av henne. Kelly fortalte meg at den forrige person hun hadde sittet ved siden av, var negativ til Kirken og uvennlig i måten hun uttrykte sin mening om Kellys nye tro. Kelly var forvirret og hadde spørsmål. Hun hadde bedt om svar og trøst.
Jeg holdt en bønn i mitt hjerte og vitnet om evangeliets sannhet og Guds kjærlighet til sine barn, også henne. Jeg fortalte henne om det rådet jeg hadde fått av bror Tremillo. Jeg sa at Gud hadde forberedt dette spesielle øyeblikket bare for henne.
Med tårer i øynene, takket Kelly meg. Hun sa også: “Jeg skjønner at du har vært en god misjonær og at Herren godtar ditt offer.” I det øyeblikket følte jeg Guds dype kjærlighet til meg. Det var min tur til å gråte. Med tårer i øynene, takket jeg Kelly og sa at hun hadde vært et svar på min bønn. Jeg svarte på noen flere av spørsmålene hennes, og vi utvekslet e-postadresser.
Flyet vårt landet, og vi vinket farvel da hun gikk til sitt neste fly. Jeg vil alltid være takknemlig for at vår himmelske Fader var villig til å velsigne oss på en slik gripende måte.