Var dette slutten av mitt liv?

Samson Ho, Hong Kong, Kina

Jeg var den friske faren til to vakre barn og mannen til en fantastisk og hardtarbeidende hustru. Jeg hadde en god jobb med stabil inntekt. Livet virket perfekt, men min verden begynte å falle i grus da jeg fikk diagnosen nasofaryngealkreft, en sjelden form for kreft i hode og hals.

Jeg var rådgiver til biskopen den gangen, og vi arrangerte vår årlige basketballturnering i kirken da jeg begynte å føle meg svært syk. Jeg gikk til legen, og etter mange laboratorieprøver sa han at jeg hadde nasofaryngealkreft i stadium fire. Jeg ble bekymret og redd. Jeg lurte på om dette var slutten av livet, og hva som ville skje med familien min hvis jeg døde. Det eneste jeg virkelig kunne stole på for å få veiledning og trøst, var bønn til vår himmelske Fader.

Etter tre dager med konstant bønn, føltes det som om en mild røst hvisket: “Frykt ikke.”

Fra det øyeblikket av var frykten for døden ikke lenger noe jeg tenkte på. Men det var likevel vanskelig for meg. Det var en periode da jeg ikke kunne svelge mat og jeg var for syk til å sove, men jeg ga aldri opp eller vendte meg bort fra Gud – og han har hjulpet meg.

Kreften min har vært i remisjon i mer enn 18 år. Jeg vet ikke hvor lenge Gud vil la meg leve, men jeg er glad for at jeg fremdeles kan utføre tjeneste for mine brødre og søstre. Jeg vet at vår himmelske Fader aldri forlater eller svikter oss. Og hvis vi ønsker å motta velsignelser fra Gud, kan vi ikke forlate eller svikte ham.