Min underlige nabo
Artikkelforfatteren bor i Victoria, Australia.
Jeg var langt nede, men da jeg gikk i kirken sammen med naboen min, forandret alt seg.
Illustrasjon: Rafael Mayani
For noen år siden var jeg deprimert fordi jeg følte at jeg ikke hadde noen å snakke med. Familien min var langt borte og jeg hadde ingen venner, så jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å leve lenger.
Jeg bodde hos min tante og onkel, og det eneste de sa jeg ikke skulle gjøre, var å snakke med naboen. De påsto at han var rar, og de diktet opp historier om ham for å skremme meg bort.
En lørdag ba imidlertid han og to tenåringsjenter på min alder meg om hjelp til å sette opp et gjerde. Jeg sa ja, og tok fatt på arbeidet.
Etter å ha fulgt med på disse jentene, skjønte jeg at de var hyggelige, så jeg begynte å snakke med dem, og det førte til en samtale om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg hadde så mange spørsmål, og de svarte. Jeg ble fascinert. Naboen min inviterte meg til å gå i kirken sammen med ham dagen etter for å se hvordan jeg likte det. Jeg følte meg langt nede, så jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape.
Da jeg kom inn dørene til kirken neste morgen, følte jeg en øyeblikkelig indre fred som jeg ikke forsto, men jeg visste at jeg trengte å være i denne kirken. Jeg ble presentert for misjonærene den morgenen, så jeg skjønte at de visste at Kirken var sann.
Jeg begynte å lytte til de forskjellige leksjonene fra misjonærene. Jeg kunne ikke ha bedt min himmelske Fader om å sende meg de to kjærlige, omsorgsfulle og åndelige misjonærene på et bedre tidspunkt. Med deres hjelp fikk jeg den kunnskapen de hadde om evangeliet.
Etter å ha hørt dem fortelle hvordan deres kunnskap om vår himmelske Fader hjalp dem gjennom prøvelser, følte jeg at jeg skulle be for å finne ut om det de hadde sagt, var sant. Etter bønnen følte jeg intens lykke, fred og ro. Jeg visste at jeg hadde mottatt mitt svar den kvelden gjennom Den hellige ånd.
Med denne kunnskapen har mitt vitnesbyrd vokst raskt. Siden jeg ble medlem av Kirken i 2013, har jeg utvilsomt sett de velsignelser som kunnskapen om vår himmelske Fader har gitt meg. Jeg er takknemlig for de misjonærene og for naboen som inviterte meg til å komme til Kristus.