Hjemme tidligere enn planlagt
Artikkelforfatteren bor i Arizona, USA.
Det er mange måter å fortsette å tjene Herren og finne mening på etter å ha kommet hjem fra misjon før tiden.
Både mor og far har vært på misjon. I ung alder hørte jeg historiene fra deres misjon, og drømte om dagen da jeg skulle få tjene Herren som heltidsmisjonær.
Misjonsforberedelsene mine var en av de beste periodene i mitt liv. Jeg var nærmere Herren enn noen gang før. Jeg fikk mitt misjonskall til Ungarn Budapest misjon, og kom til opplæringssenteret for misjonærer i Provo (MTC), fast bestemt på å gi alt for min himmelske Fader.
Å være på MTC var en fantastisk åndelig opplevelse for meg. Etter hvert som jeg kom nærmere Herren, ba jeg oppriktig og sa at jeg var villig til å gjøre alt han ba meg om, og lovet at jeg ville elske ungarerne av hele mitt hjerte.
På slutten av min tid ved MTC ble jeg syk. Etter en kort stund hjemme for å komme meg, fikk jeg muligheten til å fortsette min misjon i Ungarn. Jeg ble plassert sammen med en fantastisk veileder, søster Sunshine Nestor, som lærte meg å se Herrens daglige milde barmhjertighet og mirakler.
Etter noen måneder ble jeg syk igjen. Selv om søster Nestor og jeg fortsatte å arbeide så godt vi kunne, ble jeg igjen nødt til å dra hjem.
Jeg opplevde det som om jeg hadde sviktet Herren fordi jeg ikke hadde utført en “hel” misjon. Jeg var overbevist om at det fortsatt var ungarere som jeg “skulle ha” undervist dersom jeg ikke hadde blitt syk. Jeg lurte på om jeg ikke hadde nok tro til å bli helbredet, for Herren beskytter tross alt sine misjonærer. Det hadde aldri slått meg at mitt offer til Herren ikke ville være å gi et og et halvt år av livet mitt, men snarere å ofre den slags misjon jeg hadde forventet.
Min søken etter mening etter at jeg kom hjem
Da jeg gikk av flyet etter å ha kommet hjem, kunne jeg ikke unngå å tenke at jeg hadde lagt mitt livs viktigste arbeid bak meg på misjonsmarken. Det tok tid, men jeg lærte at det også fantes arbeid hjemme som ville gi livet mening.
Uansett hvilken grunn det er til at du kom tidligere hjem fra misjon enn forventet, kan du bestemme deg i dag for å gjøre denne opplevelsen til et skritt fremover i din utvikling, ikke et skritt tilbake. Jeg kom hjem av medisinske årsaker, men andre kommer hjem av en rekke grunner, blant annet overtredelse. Derfor vil det kanskje være noen av forslagene nedenfor som ikke er relevante for din situasjon. Be til Herren om at du må finne måter å tjene ham på hjemmefra. Hvis du for eksempel kom hjem på grunn av overtredelse, og ennå ikke er verdig til å gå i templet, kan du fortsatt finne mening når du regelmessig går rundt på tempelområdet og forplikter deg til en dag å vende tilbake til hans hellige hus.
Foruten å lese i Skriftene, be og gå i kirken, var hvert av de følgende trinnene på min reise avgjørende for min helbredelse.
1. Holde kontakten
Mitt første skritt for å finne mening i livet var å holde kontakten med medlemmene og misjonærene i Ungarn. En god stund levde og åndet jeg for forberedelsesdagene, da jeg fikk e-post fra søster Nestor og mine MTC-ledsagere. Jeg må innrømme at det noen ganger ikke var lett å lese om mine ledsageres misjoner eller å snakke med ungarere som jeg savnet så sårt. Men når jeg tenker tilbake nå, innser jeg at det var avgjørende for min helbredelse å høre om miraklene som skjedde der.
2. Indeksering på Internett
Etter forsiktig oppmuntring fra min intuitive mor, overtalte lillebroren min meg til å begynne med indeksering. I utgangspunktet gjorde jeg bunker med navn for å tilfredsstille ham, men en dag dukket det opp et register med ungarske navn på skjermen min. Ånden kom over meg, og lærte meg at jeg fremdeles kunne bidra til å bringe ungarske sjeler til Kristus – bare på den andre siden av sløret!
3. Målsetting
Etter misjonen virket alle mål jeg hadde satt meg før misjonen, uoppnåelige med min nye helsetilstand. Men med tiden skjønte jeg at det fantes mål jeg kunne oppnå liggende. Jeg kalte mål som å lese Jesus Kristus for “horisontale mål”, og arbeidet med dem daglig.
4. Tilbake til skolebenken
Et av målene jeg hadde hatt før misjonen, var å fullføre et universitetsstudium. Det å delta på forelesninger ville ha vært vanskelig med sykdommen min og de stadige legetimene, så far oppfordret meg til å ta nettbaserte studier ved Brigham Young University Independent Study. Ikke bare var dette et oppnåelig horisontalt mål, men jeg skjønte også at jeg kanskje kunne oppnå flere av målene jeg hadde hatt før misjonen, enn jeg tidligere hadde trodd var mulig.
5. Internett-misjon
I kirken en dag kom en søster bort til mor og sa: “Vet du at Destiny kan uføre en indekseringsmisjon på Internett?” Dette uventede spørsmålet var et svar på mine bønner. Jeg var i stand til å tjene Herren i ni måneder som tjenestemisjonær med brukerstøtte for indeksering som hovedoppgave. Dette var en misjon jeg kunne klare!*
6. Undervisning i misjonsforberedelse
Etter hvert som jeg ble flinkere til å håndtere helsetilstanden min, begynte jeg å studere ved en høyskole samtidig som jeg utførte Internett-misjonen min. Jeg ble bedt om å undervise i misjonsforberedelse ved instituttet like ved. Undervisningen hjalp meg å innse at min entusiasme for misjonærarbeid ikke hadde avtatt, og at selv min korte misjon hadde gitt meg mange erfaringer som kunne være verdifulle for elevene mine.
7. Frivillig arbeid ved MTC
Etter å ha bestått et semester på høyskole i nærheten av hjemmet mitt, flyttet jeg til Utah for å gå på BYU. I begynnelsen kunne jeg nesten ikke gå forbi misjonærenes opplæringssenter i Provo uten å føle en strøm av motstridende følelser. Jeg begynte imidlertid å arbeide som frivillig ved MTC hver uke, og opplevde det som helbredende å møte de fantastiske misjonærene som ble sendt til mitt elskede Ungarn.
8. Tempelarbeid
En ungarsk søster, Edit, som har klargjort nesten 150 000 navn til templet, ba meg om å ta noen av navnene hennes med meg til templet. Det var en glede å kunne utføre de frelsende ordinansene for disse ungarerne!
Gradvis helbredelse ved hans arbeid
Å utføre en misjon var min viktigste livsdrøm, og forståelig nok følte jeg et savn da jeg kom hjem tidligere enn forventet. En stund strevde jeg med å snakke om misjonen min. Jeg måtte bearbeide følelser av nederlag. Jeg måtte lære å vurdere verdien av min misjon ut fra mitt ønske om å tjene, istedenfor misjonens varighet. Selv om jeg ikke var klar over det den gangen, førte hvert av disse trinnene til å gi livet mitt mening, i tillegg til helbredelse.
I mange år engstet jeg meg for at det å komme tilbake til Ungarn, ville være vanskelig for meg følelsesmessig. Da jeg til slutt reiste dit, var det ikke før den andre dagen at jeg skjønte at jeg ikke bare var fri for vonde følelser, men tvert imot følte overveldende glede over å være tilbake. Jeg visste da at vår himmelske Fader hadde gitt meg muligheten til å oppleve den helbredende kraft i Frelserens forsoning. Jeg vet nå at alt til slutt vil bli rettet opp ved Jesu Kristi forsoning.