Sagt av siste-dagers-hellige
Jeg tok meg av mitt syke barn og mitt kall
Da jeg ble kalt som rådgiver i Unge kvinners organisasjon i menigheten, tok jeg imot kallet, men jeg var bekymret for hvordan jeg skulle klare det. Jeg følte meg uforberedt, og jeg strevde med en prøvelse.
Tre måneder før jeg mottok dette kallet, hadde min lille gutt Nicolas blitt født etter et risikofylt svangerskap. Han trengte konstant medisinsk behandling. Noen uker etter fødselen dukket det opp en liten rød flekk på øyelokket hans som begynte å vokse gradvis. Barnelegen forklarte at det var en godartet svulst som ville forsvinne etter at Nicolas hadde fylt ett år. Svulsten utviklet seg imidlertid raskt. Den fylte øyehulen og ville til slutt føre til at synet hans ble permanent skadet hvis den ikke ble behandlet.
Vi tok den vanskelige beslutningen om å begynne med cellegiftbehandling. Den skjøre kroppen til Nicolas reagerte negativt på behandlingen. Han hadde daglig feber, konstante infeksjoner og lav vekt. Prosessen fikk ham til å gråte mye. Kallet mitt ble stadig vanskeligere å utføre under disse omstendighetene. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare det.
Heldigvis støttet mannen min meg. Sammen følte vi at jeg skulle fortsette. Unge kvinners president støttet meg også. Hun var en trofast og tålmodig søster. Hun hjalp meg å se egenskaper jeg ikke visste at jeg hadde, og hjalp meg å finne måter å tjene på som jeg ikke hadde tenkt på.
Å være sammen med de unge kvinnene hver uke hjalp meg å tenke på andre ting enn sprøyter, undersøkelser og leger. Det hindret meg i å kaste bort tiden på å synes synd på meg selv eller spørre hvorfor dette skjedde med min lille engel. Kallet mitt var en velsignelse, og før jeg visste ordet av det, vokste Nicolas og behandlingen ble avsluttet. Nicolas ble en frisk og glad gutt som var full av energi.
Å tjene disse tapre døtrene av vår himmelske Fader har hjulpet meg å overvinne følelser av utilstrekkelighet, utvikle evige vennskapsbånd, oppdage mine talenter og forbedre mine ansvarsoppgaver som mor og hustru.
Herren fjerner ikke alltid våre prøvelser, men jeg vet av hele mitt hjerte at han alltid er villig til å hjelpe oss å ha styrke til å møte dem.