2020
Morgenseminar?
Juli 2020


Lokalnytt

Morgenseminar? Ingen unnskyldning!

Hvis du er en mamma eller en pappa, hva er noen av dine dypeste ønsker for dine barn? Hva er dine håp for dem?

Uansett hva dine ønsker og håp er for dine barn kan Seminar hjelpe dem. Seminar hjelper ungdom og unge voksne “å forstå og sette sin lit til Jesu Kristi læresetninger og forsoning, kvalifisere seg til tempelets velsignelser og forberede seg selv, sin familie og andre til evig liv”.

Koordinator og ansvarlig for Seminar og Instituttprogrammet i Norge, Kittel H. Kittelsen, forteller at Seminarprogrammet startet i 1912 for å gi Kirkens ungdom en religiøs opplæring i tilknytning til deres sekulære opplæring på skolene.

“President Boyd K. Packer sa at det den gang var et kjekt program, men ikke helt nødvendig, og at det trengte tid på å blomstre og utvikle seg til det bolverk det er for Kirken i dag. I 1977 sa president Packer derimot at nå var Seminarprogrammet blitt helt uunnværlig”, påpeker bror Kittelsen.

Idealet for gjennomføringen av Seminar er fremdeles at elever møter sammen fysisk på ukedager med en kalt lærer som har et vitnesbyrd om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium og som er glad i elevene. Dette idealet kan noen ganger være umulig å oppnå av ulike grunner, slik som reisetid. Heldigvis finnes det alltid en løsning for alle som vil følge profetenes råd om å gå på Seminar.

“Man kan ha hjemmestudievarianten av Seminar, der eleven jobber selvstendig med oppgaver fire ganger i uken og møter med en kalt lærer og andre elever én gang i uken”, sier bror Kittelsen. “Eleven kan også bli undervist av foreldre som kalles som Seminarlærere.”

Etter en samtale i 2012 mellom daværende distriktpresident Jørn Ivar Berg og Kittel Heistø Kittelsen, ble også daglige videokonferanseklasser opprettet.

Denne klassen møter fire morgener i uken fra 06:15-07:05 og undervises av bl.a. Cecilie Lundgreen fra Fredrikstad menighet.

“Da jeg først ble kalt til å være Seminarlærer i juni i 2015 så smilte jeg. Herren hadde hørt min bønn om at jeg ønsket å komme meg litt mer ‘inn i skriften’ igjen”, forteller søster Lundgreen. “Jeg var aldri en del av Seminar som ungdom, jeg var aldri del av Institutt. Jeg ble jo medlem da jeg var 29 år, så jeg var helt fersk. Og det at jeg skulle være lærer i online klassen på toppen av det, tok jo bare kaka!”

Observasjonsevnene hennes som hun som lærer normalt ville brukt for å vurdere om elevene var våkne og ‘med’ måtte hun bare legge vekk.

“Som Seminarlærer i onlineklassen så gikk alt dette rett i søpla. Jeg ser de jo nesten ikke en gang! Noen er flinke til å ha på kameraet, mens de fleste skjuler trette ansikter bak en svart skjerm kl 06:15”, sier hun leende.

“Så da tenkte jeg – hvordan i all verden skal jeg gjøre dette? Jeg er da ikke så morsom og interessant at de kommer til å sitte lys våkne for å høre på meg snakke om evangeliet dag ut og dag inn. Jeg måtte virkelig ‘turn up my game a little’! Jeg tror det har vært det tøffeste kallet jeg har hatt, den største utfordingen, men med den største belønningen”, fortsetter hun.

“Jeg må ‘grave’ i hodene deres, snike meg inn i hjertet deres og utforske deres tanker og vitnesbyrd. Jeg må være tålmodig, få de til å stole på meg, og plutselig en dag kommer et kamera til på, det kommer en kommentar i ‘chat’ kolonnen og et ‘takk for leksa, Cecilie’ etter 50 min i mørket. De våger mer og mer åpne seg for meg, selv om de for de andre er ‘anonyme’, men jeg elsker å få lære litt mer om den ene, litt etter litt. Det er en utrolig opplevelse.”

Søster Lundgreen sier videre: “Det er fantastisk at jeg kan sitte i mitt eget hjem og ha kontakt med Othelia i nord og Ulrik i sør. Det er ingen begrensninger, og jeg kan hjelpe, oppløfte og inspirere noen som aldri får vært med i en lokal klasse fordi det ikke er noen andre ungdommer i menigheten de går i”.

Othelia Botnermyr i Narvik/Harstad gren er en av elevene i online-klassen. Hun forteller at hun liker å våkne klokken seks og være klar til klassen kvart over. “På den måten er det det første jeg gjør, og jeg kan ha det med meg hele dagen”, sier hun.

“Noe utfordrende er det kanskje at det er mange som ikke har på kamera. I starten så hadde ikke jeg det heller, men etterhvert begynte jeg å ha på kamera, for jeg tenkte at jeg ser nå ikke så mye penere ut i virkeligheten, så det spiller jo ikke noen rolle”, sier hun lattermildt. “Men mest av alt så tenkte jeg at jeg kunne støtte lærerne mine så ikke de følte seg så alene heller. Det er noen ganger flere som tar på kamera og noen ganger ikke. Jeg liker onlineundervisningen for i mitt område så var det i lange perioder bare meg, og på den måten kunne jeg være med flere og ikke bare studere med mamma.”

Klassen hadde 28 elever skoleåret 2019-20, og var dermed Norges største Seminarklasse. Søster Lundgreen tror at det er fordi de kan føle seg trygge der. Ikke på grunn av henne som en lærer, men på grunn av beskyttelsen av at man kan være med, uten å være ‘tilstede’ sammen med andre hvis det er det som er vanskelig. Man har faktisk ingen grunn til IKKE å være med på Seminar når man har online klassen.

“Du kan logge deg på med en mobil, en ‘padde’ eller en pc, du kan ligge i sengen, sitte ved frokostbordet eller på bussen på vei til skolen. Det er helt fantastisk”, forklarer søster Lundgreen.

Franz Pongyan bor i Egersund, halvannen time unna kirken, og deltar også i online klassen. “En stor fordel er at jeg treffer ungdommer som bor langt unna, som igjen fører til at jeg kjenner noen når vi treffes på ordentlig på ulike stavsaktiviteter. Det gjør det lettere for meg å skape vennskap”, sier han.

“Dessuten trenger jeg ikke å våkne så tidlig fordi jeg sitter bare hjemme, og trenger ikke å dra helt inn til kirken”. Likevel savner han å snakke med de andre personlig, og innrømmer at det kan være litt utfordringer når undervisningen foregår på engelsk.

Søster Lundgreen har vært lærer i 5 år nå, og forteller at hun har hatt gleden av å ‘team teach’ med andre. Nå er det Eldste og søster Naylor, et amerikansk misjonspar som var i Norge, som fortsatt gjør en fantastisk jobb som lærere, selv etter at de har avsluttet misjonen sin.

“Vi er glade i elevene våre og vi ønsker å hjelpe dem til å styrke sitt vitnesbyrd om dette fantastiske evangeliet, men jeg tror at det er vi som lærere som får den største belønningen – deres tillit og deres vennskap, deres utvikling og personlige historier”.

Ulrik McFadzean i Kristiansand synes at online Seminar fungerer veldig bra. “Det er enkelt å få med seg informasjon, og det funker bra å lese for seg selv og så diskutere det med flere ungdommer”.

For engelskspråklige elever er også “Online Seminary” en mulighet. Da logger man inn på en nettside 4-5 ganger i uken når som helst på dagen det passer og gjør oppgaver som gjennomses av en kalt Seminarlærer i England.

Bror Kittelsen forsikrer om at vi alltid kan finne en løsning for at ungdom kan gå på Seminar og unge voksne på Institutt. Han refererer til Alma 31:5 for å illlustrere hvor viktig Seminar er og hvorfor det har en så positiv effekt på livets kurs: “forkynnelsen av ordet [har] stor tilbøyelighet til å få folket til å gjøre det som [er] rettferdig [slik som å tjene Herren på misjon, gifte seg i tempelet og oppdra en rettskaffen familie for Herren] — ja, det [har] større innvirkning på folkets sinn enn [...] noe annet”.

“Vi har stort fokus,” forklarer bror Kittelsen, “på å knytte alt vi underviser om til Kristus, fordi Han er vår Frelser, alt godt kommer fra Ham og Han er det fullkomne eksemplet på alle evangeliets prinsipper. Vi prøver også å hjelpe elevene å lære å gjenkjenne Den hellige ånds innflytelse i deres liv”.

“Hvis vi kan hjelpe våre elever å gjenkjenne at Ånden taler til dem”, fortsetter bror Kittelsen, “kan vi samtidig hjelpe dem å innse at Gud lever. Det, og at Han er der for dem, elsker dem, og taler til dem helt personlig vil forandre deres liv, både kvaliteten på det her og nå og kursen på det gjennom jordelivet og inn i evigheten”.

“Det er verdt hvert eneste minutt jeg sitter med disse ungdommene online kl 06:15 på morgenen. Det er jeg som blir velsignet i dette kallet. Det har hjulpet meg å styrke mitt vitnesbyrd og det er jeg evig takknemlig for!”, avslutter søster Lundgreen.

Skriv ut