Tempeltjeneste på den andre siden av havet
Da vi kom som misjonærektepar til menigheten i Trondheim, lærte vi hvor stor vekt medlemmene la på slektshistorie. Selv som en liten menighet søkte disse trofaste hellige i familieopptegnelser etter tempelordinanser de kunne utføre og tjente trofast og jevnlig i tempelet.
Jeg viste slektshistoriekonsulenten hvordan hun enkelt kunne finne avkom fra sine forfedre ved hjelp av et nettleserprogram. I løpet av få minutter fant vi 20-30 tempelordinanser i hennes slektslinje tilgjengelig for reservasjon i FamilySearch. Hun takket nei, fordi hun var bare i tempelet to ganger hvert år, i en ukes tid, og var redd for at hun ikke ville rekke å få fullført familiens ordinanser. Hun foretrakk at noen andre som hadde anledning kunne få fullføre arbeidet tidligere.
Trondheim menighets medlemmer drar til tempelet på våren eller sommeren, og på høsten. Stockholm Tempel er en tolv timers kjøretur med bil unna, eller en fem timers kostbar flytur. Offeret som medlemmene gjør regelmessig for å kunne delta i tempeltjeneste gjorde meg ydmyk og tvang meg til å reflektere over hvor lett det var for meg å besøke mitt lokale tempel i Boise, Idaho, som bare er en ti-minutters kjøretur fra hjemmet mitt.
Mens jeg grublet over og ba om dette, lurte jeg på om medlemmer fra menigheten min i Boise kanskje ville være med på å hjelpe de trofaste medlemmene i Trondheim som hadde mange navn forberedt, men ikke så stor anledning til å få arbeidet utført. Jeg sendte en e-post til eldstenes quorumspresident hjemme og spurte om han trodde medlemmer i menigheten i Boise kunne være interessert i å utføre noen av familietempelordinansene for Trondheim menighet. Jeg forklarte utfordringene deres og deres innvielse. Han nevnte det for biskopen like før nadverdsmøtet skulle begynne. Den dagen tok biskopen litt tid og inviterte menigheten til å være en del av “Trondheim Temple Experience”, men det var helt frivillig. Innen kort tid planla ungdommene å utføre Trondheim-dåp og bekreftelser i tempelet. Det ble planlagt en økt for menighetens medlemmer til å delta på en begavelsessesjon, med fokus på Trondheims familieordinanser. Enkeltmedlemmer utførte andre ordinanser og avsluttet med beseglingsordinansene.
Fra Boise kom rapporter om den åndelige nærheten og kjærligheten de som utførte denne tjenesten følte mens de var i tempelet. Biskopen skrev: “Da jeg deltok i bekreftelsene, følte vi alle den gode ånden fra det norske folk. Vi følte deres kjærlighet rundt oss.”
En Boise-kvinne utførte nesten 25 ordinanser, da det i løpet av en dag mens hun tjente som ordinansarbeider i tempelet, uventet ble ledig tid og hun fikk mulighet til å fullføre de fleste av ordinansene. Hun delte noen med vennene sine og planla å fullføre dem den kommende uken. Hun rapporterte at hun aldri hadde hatt lignende muligheter tilgjengelig på så kort tid i tempeltjenesten som hun hadde hatt med Trondheims-ordinansene.
I løpet av disse månedene med tempeltjeneste i Trondheim/Boise var det mirakler og velsignelser som kunne nytes på begge sider av havet. Medlemmer i Trondheim var ydmyke og rørt av den uselviske tjenesten som ble utført av deres søsken i Boise. Da en leder fra menigheten i Boise senere besøkte Norge, overrasket han medlemmene på nadverdsmøtet ved å overrekke tempelordinanskortene som representerte nærmere tre hundre tempelordinanser til slektshistoriekonsulenten.
Etter at vi kom tilbake til Boise fra vår misjon, fortsatte vi vår “Trondheim Temple Experience” ved personlig å fungere som stedfortredende for disse Trondheimsfamiliene. Vi inviterte hjemvendte misjonærer som hadde vært i Norge, til å involvere seg og fortsette sin tjeneste ved å utføre hellige tempelordinanser på denne siden av havet. Før covid-19 stengte templene, ble mer enn fem hundre ordinanser fullført i USA for disse nordmennene. Denne misjonstjenesten for nordmenn fortsetter altså på begge sider av havet, og på begge sider av sløret.