Ikke som verden gir
De redskaper vi trenger for å skape en lysere fremtid og utvikle en økonomi av ekte godhet, finnes i rikelig mål i Jesu Kristi evangelium.
Før den første påsken, da Jesus avsluttet den nye nadverdsordinansen han hadde forrettet til De tolv, innledet han sin majestetiske avskjedstale og gikk mot Getsemane, svik og korsfestelse. Men da han fornemmet bekymringen og kanskje til og med den direkte frykten noen av disse mennene må ha vist, sa han dette til dem (og til oss):
“La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg …
Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere …
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!”1
Utfordrende tider kommer i denne jordiske verden, også til de trofaste, men Kristi betryggende budskap er at selv om han, påskelammet, ville gå som “et lam som føres bort for å slaktes,”2 ville han allikevel stå opp, for alltid å være, som salmisten sa, “vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler.”3
Idet vi forstår hvilke vanskelige timer som lå foran Kristus da han gikk mot korset og for hans disipler da de skulle forkynne hans evangelium til verden i tidens midte, se nå sammen med meg på et beslektet budskap til Frelserens kirke i de siste dager. Det ligger i det svimlende antall vers i Mormons bok som er viet til konflikt av et eller annet slag, fra Laman og Lemuels evig irriterende oppførsel ned til de siste kamper som involverer hundretusener av soldater. En av de opplagte grunnene til denne vektleggingen er at i den grad Mormons bok ble skrevet for et publikum i de siste dager, advarer disse forfatterne (som selv opplevde mye krig) oss profetisk om at vold og konflikt vil være et karakteristisk trekk ved relasjoner i de siste dager.
Min teori om stridighet i de siste dager er naturligvis ikke særlig original. For to tusen år siden advarte Frelseren og sa at i de siste dager ville det være “kriger og rykter om kriger,”4 og senere sa han at “fred skal bli borttatt fra jorden.”5 Denne Fredsfyrsten, som ettertrykkelig underviste at stridighet er av djevelen,6 må sikkert gråte sammen med sin guddommelige Fader over dem i den menneskelige familie som i vår tid er “uten naturlig kjærlighet”, står det i Skriftene, og som ikke kan finne ut hvordan de skal leve sammen i kjærlighet.7
Brødre og søstre, vi ser for mye konflikt, sinne og generell uhøflighet rundt oss. Heldigvis har ikke dagens generasjon hatt en tredje verdenskrig å kjempe med, og vi har heller ikke opplevd et globalt økonomisk krakk som det i 1929 som førte til en stor depresjon. Vi står imidlertid overfor en slags tredje verdenskrig som ikke er en kamp for å knuse våre fiender, men en verneplikt som samler Guds barn til å bry oss mer om hverandre og hjelpe til med å helbrede de sår vi finner i en konfliktfylt verden. Den store depresjonen vi nå opplever, har mindre å gjøre med det ytre tapet av våre sparepenger og mer å gjøre med det indre tapet av vår selvtillit, med virkelige underskudd av tro og håp og nestekjærlighet rundt oss. Men redskapene vi trenger for å skape en lysere fremtid og utvikle en økonomi av ekte godhet i samfunnet, finnes i rikelig mål i Jesu Kristi evangelium. Vi har ikke råd til – og denne verden har ikke råd til – at vi feiler i å bruke disse evangeliekonseptene og styrkende paktene fullt ut, personlig og offentlig.
Så, i en verden “som har drevet omkring i uværet og ingen trøst har funnet”, slik Jehova sa det ville være, hvordan kan vi finne det han kalte “paktens fred”? Vi finner den ved å vende oss til Ham som sa han ville ha barmhjertighet med oss og “med evig godhet” ville gi våre barn fred.8 Til tross for skremmende profetier og urovekkende skriftsteder som erklærer at fred vil bli tatt bort fra jorden generelt, har profetene, inklusive vår egen kjære Russell M. Nelson, undervist at det ikke betyr at den må tas bort fra oss individuelt!9 Så la oss denne påsken prøve å skape fred på en personlig måte, anvende nåden og den helbredende balsam fra Herren Jesu Kristi forsoning på oss selv og vår familie og alle dem vi kan nå rundt oss. Heldigvis, og forbausende nok, er denne beroligende balsam gjort tilgjengelig for oss “uten penger og uten betaling.”10
Slik hjelp og håp er sårt tiltrengt fordi i denne verdensomspennende forsamlingen i dag er det mange som strever med en eller annen slags utfordring – fysisk eller følelsesmessig, sosialt eller økonomisk, eller en rekke andre slags problemer. Men mange av disse er vi ikke sterke nok til å ta tak i alene, for den hjelp og fred vi trenger, er ikke av det slag som “verden gir.”11 Nei, for de virkelig vanskelige problemene trenger vi det Skriftene kaller “himmelens krefter,” og for å få tilgang til disse kreftene må vi etterleve det de samme Skriftene kaller “rettferdighetens prinsipper.”12 Det å forstå denne sammenhengen mellom prinsipp og kraft er den ene lekse den menneskelige familie aldri synes å kunne lære, så sier himmelens og jordens Gud!13
Og hvilke prinsipper er det? De står oppført gjentatte ganger i Skriftene, de blir undervist om og om igjen på konferanser som denne, og i vår evangelieutdeling ble de undervist av profeten Joseph Smith som svar på hans egen versjon av ropet: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”14 I det kalde, ubarmhjertige Liberty fengsel ble han undervist om at rettferdighetens prinsipper omfattet slike dyder som tålmodighet, langmodighet, mildhet og oppriktig kjærlighet.15 Uten disse prinsippene var det sikkert at vi til slutt ville møte uenighet og fiendskap.
La meg i den forbindelse tale et øyeblikk om fraværet av disse rettferdighetens prinsipper hos noen i vår tid. Som regel er jeg en glad og munter kar, og det er så mye som er godt og vakkert i vår verden. Visst har vi flere materielle velsignelser enn noen generasjon i historien, men i det 21. århundres kultur generelt og for ofte i Kirken, ser vi fremdeles personer som er i vanskeligheter, med kompromisser som fører til for mange brutte pakter og for mange sønderknuste hjerter. Tenk på det grove språket som motsvarer seksuell overtredelse, begge er så allment fremtredende i filmer eller på TV, eller legg merke til seksuell trakassering og andre former for usømmelighet på arbeidsplassen, som vi leser så mye om i disse dager. I saker som angår paktens renhet, blir det hellige altfor ofte gjort vanlig, og det hellige blir altfor ofte vanhelliget. Til enhver som blir fristet til å gå eller snakke eller oppføre seg på denne måten – “som verden gir”, så å si – ikke forvent at det vil føre til fredelige opplevelser. Jeg lover dere i Herrens navn at det ikke vil det. “Ugudelighet har aldri vært lykke,”16 sa en profet i fordums tid en gang. Når dansingen er slutt, må rottefangeren alltid betales, og som regel er det i en valuta som består av tårer og anger.17
Eller kanskje vi ser andre former for overgrep eller harme. Hvor dobbelt forsiktige vi må være som vår Herre Jesu Kristi disipler for ikke å delta i noen slik adferd. Ikke under noen omstendighet må vi være skyldige i noen form for overgrep eller urettferdig herredømme eller umoralsk tvang – ikke fysisk, psykisk, kirkelig eller av noe annet slag. Jeg husker at jeg for noen år siden følte president Gordon B. Hinckleys inderlighet da han talte fra denne talerstolen til Kirkens menn angående dem han kalte “tyranner i sitt eget hjem”:18
“Konemishandling er et tragisk og avskyelig fenomen,” sa han. “Enhver mann i denne kirke som begår overgrep mot sin hustru, behandler henne nedverdigende, krenker henne eller utøver urettferdig herredømme over henne, er uverdig til å ha prestedømmet … [Han] er uverdig til å ha tempelanbefaling”.19 Like avskyelig, sa han, var en hvilken som helst form for overgrep mot barn – eller noe annet slags overgrep.20
I for mange tilfeller kan ellers trofaste menn, kvinner og selv barn være skyldige i å snakke uvennlig, til og med destruktivt, til dem som de er beseglet til ved en hellig ordinans i Herrens tempel. Alle har rett til å bli elsket, til å føle fred og til å finne trygghet hjemme. Vær så snill, kan vi prøve å opprettholde dette miljøet der. Løftet, når du er en fredsstifter, er at du vil ha Den hellige ånd som din konstante ledsager og velsignelser vil strømme til deg “uten … noen tvang” evindelig.21 Ingen som har en skarp tunge eller uvennlige ord kan “synge den forløsende kjærlighets sang.”22
La meg avslutte der jeg begynte. I morgen er det påskemorgen, en tid for å la de rettferdige prinsippene i Jesu Kristi evangelium og hans forsoning hjelpe oss å “gå forbi” – gå forbi konflikter og stridigheter, gå forbi motløshet og overtredelser og til slutt gå forbi døden. Det er en tid for å avgi et løfte om fullstendig lojalitet i ord og handling til Guds Lam, om hvem det ble sagt: “våre sykdommer har han tatt på seg og våre piner har han båret”23 i sin beslutning om å fullføre frelsesarbeidet på våre vegne.
Til tross for svik og smerte, mishandling og grusomhet, og bærende på alle de akkumulerte syndene og sorgene til hele den menneskelige familie, så den levende Guds Sønn ned på jordelivets lange sti, så oss denne helgen og sa: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!”24 Ha en velsignet, gledelig og fredfylt påske. Dens utallige muligheter har allerede blitt betalt for av Fredsfyrsten, som jeg elsker av hele mitt hjerte, hvis Kirke dette er og som jeg bærer entydig vitnesbyrd om, i Herren Jesu Kristi navn. Amen.