2021
Vi må forsvare vår guddommelig inspirerte grunnlov
mai 2021


15:50

Vi må forsvare vår guddommelig inspirerte grunnlov

Vår tro på guddommelig inspirasjon gir siste dagers hellige et unikt ansvar for å opprettholde og forsvare USAs grunnlov og grunnlovsprinsipper.

I denne urolige tiden har jeg følt meg nødt til å tale om USAs inspirerte grunnlov. Denne grunnloven er av spesiell betydning for våre medlemmer i USA, men den er også en felles arv for grunnlover rundt om i verden.

I.

En grunnlov er statsmaktens fundament. Den gir struktur og begrensninger for utøvelse av regjeringsmakt. USAs grunnlov er den eldste skriftlige grunnlov som fortsatt gjelder. Selv om den opprinnelig bare ble vedtatt av et lite antall kolonier, ble den snart en modell for resten av verden. I dag har alle nasjoner unntatt tre vedtatt en skriftlig grunnlov.1

I denne talen taler jeg ikke for noe politisk parti eller noen annen gruppe. Jeg taler for USAs grunnlov, som jeg har studert i mer enn 60 år. Jeg snakker av erfaring som advokatfullmektig for USAs høyesterettsjustitiarius. Jeg taler ut fra mine 15 år som jusprofessor og mine 3½ år som dommer ved Utahs høyesterett. Ikke minst taler jeg ut fra mine 37 år som en Jesu Kristi apostel, med ansvar for å studere betydningen av USAs guddommelig inspirerte grunnlov for arbeidet i hans gjenopprettede Kirke.

USAs grunnlov er unik fordi Gud åpenbarte at han “opprettet” den “for å bevare rettigheter og beskytte alt kjød” (Lære og pakter 101:77; se også vers 80). Derfor er denne grunnloven spesielt viktig for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige over hele verden. Hvorvidt eller hvordan dens prinsipper skulle anvendes i andre nasjoner i verden, er opp til dem å avgjøre.

Hva var Guds hensikt med å opprette USAs grunnlov? Vi ser den i læren om handlefrihet. I den gjenopprettede kirkes første tiår ble dens medlemmer ved USAs vestlige koloniseringsgrense utsatt for privat og offentlig forfølgelse. Delvis skyldtes dette deres motstand mot menneskeslaveriet som da fantes i USA. Under disse uheldige omstendighetene åpenbarte Gud gjennom profeten Joseph Smith evige sannheter om sin lære.

Gud har gitt sine barn handlefrihet – evnen til å ta avgjørelser og handle. Den mest ønskelige forutsetningen for å utøve denne handlefriheten er størst mulig frihet for menn og kvinner til å handle i henhold til sine individuelle valg. Deretter forklarer åpenbaringen: “Ethvert menneske kan være ansvarlig for sine egne synder på dommens dag” (Lære og pakter 101:78). “Derfor”, åpenbarte Herren, “er det ikke riktig at noe menneske skal være i trelldom under et annet” (Lære og pakter 101:79). Dette betyr åpenbart at menneskeslaveri er galt. Og i henhold til det samme prinsippet er det galt for borgere å ikke ha noen stemme i valget av sine regenter eller i utarbeidelsen av sine lover.

II.

Vår tro på at USAs grunnlov var guddommelig inspirert betyr ikke at guddommelig åpenbaring dikterte hvert ord og uttrykk, for eksempel bestemmelsene om tildeling av antall representanter fra hver stat eller minstealderen for hver av dem.2 Grunnloven var ikke “et fullt utviklet dokument”, sa president J. Reuben Clark. “Tvert imot”, forklarte han, “tror vi den må vokse og utvikle seg for å dekke de skiftende behovene i en fremadskridende verden.”3 For eksempel opphevet inspirerte lovendringer slaveriet og ga kvinner stemmerett. Vi ser imidlertid ikke inspirasjon i alle Høyesteretts avgjørelser når de tolker grunnloven.

Jeg tror USAs grunnlov inneholder minst fem guddommelig inspirerte prinsipper.4

Det første er prinsippet er at statsmaktens kilde er folket. I en tid da suveren makt ble allment antatt å komme av kongers guddommelige rett eller av militærmakt, var det revolusjonerende å tilskrive folket suveren makt. Filosofer hadde gått inn for dette, men USAs grunnlov var den første til å anvende det. Suveren makt i folket betyr ikke at mobber eller andre folkegrupper kan gripe inn for å skremme eller tvinge myndighetene til handling. Grunnloven etablerte en konstitusjonell demokratisk republikk, hvor folket utøver sin makt gjennom sine valgte representanter.

Et annet inspirert prinsipp er fordelingen av delegert makt mellom nasjonen og dens delstater. I vårt føderale system har dette enestående prinsippet noen ganger blitt forandret ved inspirerte endringer, for eksempel de som avskaffet slaveri og ga stemmeretten til kvinner, som tidligere nevnt. Det er vesentlig at USAs grunnlov begrenser den nasjonale regjeringen til utøvelse av myndighet som er gitt uttrykkelig eller implisitt, og den forbeholder all annen regjeringsmakt “til henholdsvis delstatene eller folket”.5

Et annet inspirert prinsipp er maktfordeling. Godt over et århundre før vår grunnlovsforsamling i 1787 var det engelske parlamentet banebrytende ved å innføre adskillelse av lovgivende og utøvende myndighet da de fravristet kongen en del av hans makt. Inspirasjonen i den amerikanske forsamlingen var å delegere uavhengige utøvende, lovgivende og domsmyndighet slik at disse tre grenene kunne utøve kontroll med hverandre.

Et fjerde inspirert prinsipp ligger i knippet av viktige garantier for enkeltpersoners rettigheter og spesifikke begrensninger på offentlige myndigheter i Rettighetserklæringen, som ble vedtatt ved tillegg bare tre år etter at grunnloven trådte i kraft. En rettighetserklæring var ikke noe nytt. Her lå inspirasjonen i den praktiske gjennomføringen av prinsipper som først ble gjennomført i England, med utgangspunkt i Magna Carta. Grunnlovens forfattere var kjent med disse fordi noen av kolonitraktatene hadde slike garantier.

Uten en rettighetserklæring kunne ikke Amerika ha vært vertsnasjon for evangeliets gjengivelse, som begynte bare tre tiår senere. Det var guddommelig inspirasjon i den opprinnelige bestemmelsen om at det ikke skulle være noe religionskrav for offentlige embeder,6 men tilføyelsen av religionsfrihet og garantier for opposisjonen i det første lovtillegget var avgjørende. Vi ser også guddommelig inspirasjon i det første lovtilleggets ytrings- og pressefrihet og i den personlige beskyttelsen i andre lovtillegg, for eksempel om straffeforfølgelse.

Vi, folket

For det femte og siste ser jeg guddommelig inspirasjon i hele grunnloven. Vi skal styres ved lov og ikke av enkeltpersoner, og vår lojalitet er til grunnloven og dens prinsipper og prosesser, ikke til noen embedsmann. På denne måten skal alle være like for loven. Disse prinsippene blokkerer autokratiske ambisjoner som har fordervet demokratiet i noen land. De betyr også at ingen av de tre statsmaktene skulle dominere over de andre eller hindre de andre i å utføre sine rettmessige konstitusjonelle funksjoner for å kontrollere hverandre.

III.

Til tross for de guddommelig inspirerte prinsippene i USAs grunnlov, når de utøves av ufullkomne jordiske mennesker, har de tilsiktede virkningene ikke alltid blitt oppnådd. Viktige emner for lovgivning, for eksempel noen lover som regulerer familierelasjoner, har blitt fratatt delstatene av føderale myndigheter. Det første lovtilleggets garanti for ytringsfrihet har noen ganger blitt fortynnet ved undertrykkelse av upopulære ytringer. Prinsippet om maktfordeling har alltid vært under press av en tautrekking mellom statsmakter som utøver eller hemmer myndighet som er delegert til en annen.

Det finnes andre trusler som undergraver de inspirerte prinsippene i USAs grunnlov. Grunnlovens betydning reduseres av innsatsen for å sette inn nåværende samfunnstrender som grunnen til at den ble opprettet, istedenfor frihet og selvstyre. Grunnlovens myndighet bagatelliseres når kandidater eller embedsmenn ignorerer dens prinsipper. Grunnlovens verdighet og styrke reduseres av dem som omtaler den som en lojalitetsprøve eller et politisk slagord, istedenfor dens høye status som en kilde til godkjennelse og begrensninger for offentlige myndigheter.

IV.

Vår tro på guddommelig inspirasjon gir siste dagers hellige et unikt ansvar for å opprettholde og forsvare USAs grunnlov og grunnlovsprinsipper uansett hvor vi bor. Vi skulle stole på Herren og være positive til denne nasjonens fremtid.

Hva annet kan trofaste siste dagers hellige gjøre? Vi må be Herren veilede og velsigne alle nasjoner og deres ledere. Dette er en del av vår trosartikkel. Å være underlagt presidenter eller fyrster7 utgjør naturligvis ingen hindring for å motsette oss individuelle lover eller retningslinjer. Det krever at vi utøver vår innflytelse på dannet og fredelig vis innenfor rammen av våre grunnlover og andre gjeldende lover. I omstridte saker skulle vi prøve å moderere og forene.

Det er andre plikter som er en del av å opprettholde den inspirerte grunnloven. Vi skulle lære og forsvare grunnlovens inspirerte prinsipper. Vi skulle se etter og støtte kloke og gode personer som vil støtte disse prinsippene i sine offentlige handlinger.8 Vi skulle være kunnskapsrike borgere som aktivt gjør vår innflytelse gjeldende i samfunnssaker.

I USA og i andre demokratier utøves politisk innflytelse ved å stille til valg (noe vi oppfordrer til), ved å stemme, ved økonomisk støtte, ved medlemskap og tjeneste i politiske partier, og ved løpende kommunikasjon med tjenestemenn, partier og kandidater. For å fungere bra trenger et demokrati alt dette, men en samvittighetsfull borger trenger ikke å stå for alt sammen.

Det er mange politiske saker, og intet parti, intet partiprogram eller noen individuell kandidat kan tilfredsstille alle personlige preferanser. Enhver borger må derfor til enhver tid finne ut hvilke saker som er viktigst for ham eller henne. Deretter skulle medlemmene søke inspirasjon om hvordan de kan utøve sin innflytelse i henhold til sine individuelle prioriteringer. Denne prosessen vil ikke være lett. Det kan kreve at man endrer partistøtte eller kandidatvalg, til og med fra valg til valg.

Slike uavhengige handlinger vil noen ganger kreve at velgerne støtter kandidater eller politiske partier eller partiprogrammer hvis andre standpunkter de ikke kan gå god for.9 Dette er én grunn til at vi oppfordrer våre medlemmer til å avstå fra å dømme hverandre i politiske saker. Vi skulle aldri hevde at en trofast siste dagers hellig ikke kan tilhøre et bestemt parti eller stemme på en bestemt kandidat. Vi underviser i riktige prinsipper og overlater til våre medlemmer å velge hvordan de vil prioritere og anvende disse prinsippene på de sakene som presenteres fra tid til annen. Vi insisterer også på, og vi ber våre lokale ledere insistere på, at politiske valg og tilhørighet ikke skal være gjenstand for undervisning eller oppfordringer på noen av våre møter i Kirken.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vil naturligvis utøve sin rett til å støtte eller motsette seg konkrete lovforslag som vi tror vil påvirke religionsfrihet eller Kirkens organisasjoners grunnleggende interesser.

Jeg vitner om USAs guddommelig inspirerte grunnlov og ber om at vi som anerkjenner den guddommelige personen som inspirerte den, alltid vil opprettholde og forsvare dens store prinsipper. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Se Mark Tushnet, “Constitution”, i Michel Rosenfeld og András Sajó, red., The Oxford Handbook of Comparative Constitutional Law (2012), 222. De tre landene med uskrevne kodifiserte grunnlover er Storbritannia, New Zealand og Israel. Hver av disse har sterke tradisjoner for konstitusjonalisme, selv om de styrende bestemmelsene ikke er samlet i ett enkelt dokument.

  2. Se USAs grunnlov, paragraf 1, 2. ledd.

  3. J. Reuben Clark jr., “Constitutional Government: Our Birthright Threatened”, Vital Speeches of the Day, 1. jan. 1939, 177, sitert i Martin B. Hickman, “J. Reuben Clark, jr.: The Constitution and the Great Fundamentals”, i Ray C. Hillam, red., By the Hands of Wise Men: Essays on the U.S. Constitution (1979), 53. Brigham Young hadde et lignende utviklingssyn på grunnloven og sa at dens opphavsmenn “la grunnvollen, og det var opp til kommende generasjoner å bygge overbygningen på den” (Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe [1954], 359).

  4. Disse fem er like, men ikke identiske med dem som er foreslått i J. Reuben Clark jr., Stand Fast by Our Constitution (1973), 7; Ezra Taft Benson, “Vår guddommelige grunnlov”, Lys over Norge, jan. 1988, 3; og Ezra Taft Benson, “The Constitution – A Glorious Standard”, Ensign, sep. 1987, 6–11. Se generelt Noel B. Reynolds, “The Doctrine of an Inspired Constitution”, i By the Hands of Wise Men, 1–28.

  5. USAs grunnlov, lovtillegg 10.

  6. Se USAs grunnlov, paragraf 6.

  7. Se Trosartiklene 1:12.

  8. Se Lære og pakter 98:10.

  9. Se David B. Magleby, “The Necessity of Political Parties and the Importance of Compromise”, BYU Studies, årg. 54, nr. 4 (2015), 7–23.