Vår sorg skal bli til glede
Jeg innbyr alle som føler sorg, alle som lurer på hva som skjer når vi dør, å legge deres tro på Kristus.
For flere år siden, mens jeg var på møter i Salt Lake City, ble jeg møtt av vår kjære profet, Russell M Nelson. På hans typiske varmhjertede måte, spurte han: “Mark, hvordan går det med mammaen din?”
Jeg fortalte ham at jeg tidligere i uken hadde besøkt henne i hennes hjem i New Zealand, at hun begynte å bli gammel, men var full av tro og var en inspirasjon for alle som kjente henne.
Han svarte så: “Vær så snill og hils henne fra meg … og fortell henne at jeg ser frem til å se henne igjen.”
Jeg ble ganske overrasket og spurte: “Har du planlagt en reise til New Zealand snart?”
Med ettertenksom oppriktighet svarte han: “Å nei, jeg vil se henne i det neste liv.”
Det var intet fleipete i svaret hans. Det var et helt naturlig uttrykk for faktum. I dette personlige, ubevoktede øyeblikket hørte og følte jeg rent vitnesbyrd fra en levende profet, om at livet fortsetter etter døden.
Denne konferansehelgen vil du få høre levende apostler og profeter vitne om Jesu Kristi oppstandelse. “De fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han døde, ble begravet, oppsto på den tredje dag … og alt annet som henhører til vår religion, er bare supplement til [denne sannhet].”1 Hvis du lytter med et oppriktig hjerte, lover jeg at Ånden vil bekrefte sannheten i disse vitnesbyrd i ditt hjerte og i ditt sinn.2
Jesu apostler i fordums tid ble for alltid forandret etter at han viste seg for dem etter sin død. Ti av dem så selv at han var oppstått. Thomas, som først var fraværende, erklærte: “Dersom jeg ikke får se … vil jeg ikke tro.”3 Senere formante Jesus Thomas, “vær ikke vantro, men troende.”4 Deretter underviste Herren om troens viktige rolle: “Salige er de som ikke ser, og likevel tror.”5
Den oppstandne Herren ga sine apostler ansvaret om å vitne om ham. Slik som våre levende apostler i vår tid, forlot de sine verdslige yrker og brukte resten av sitt liv på frimodig å erklære at Gud hadde oppvekket denne Jesus. Deres mektige vitnesbyrd førte til at tusener tok imot innbydelsen om å bli døpt.6
Det strålende budskapet om påskemorgen står sentralt i all kristendom. Jesus Kristus har stått opp fra de døde og på grunn av dette vil vi også leve igjen etter at vi dør. Denne kunnskap gir mening og hensikt med vårt liv. Hvis vi går fremover i tro, vil vi bli forandret for alltid, slik apostlene i fordums tid ble. I likhet med dem vil vi være i stand til å utholde enhver prøvelse gjennom tro på Jesus Kristus. Troen vil også gi oss håpet om en tid da vår “sorg skal bli til glede.”7
Min egen tro hadde sin begynnelse etter en tid med sorg.
Min far og mor var sauebønder i New Zealand.8 De nøt livet. Som ungt ektepar, ble de velsignet med tre små jenter. Den yngste av disse fikk navnet Ann. En dag mens de var på ferie sammen ved en innsjø, ruslet 17-måneder gamle Ann av gårde. Etter noen minutter med desperat leting, ble hun funnet livløs i vannet.
Dette marerittet forårsaket ubeskrivelig sorg. Pappa beskrev senere at noe av gleden for alltid forsvant ut av deres liv. Det forårsaket også et inderlig ønske om svar på livets viktigste spørsmål: Hva vil skje med vår kjære Ann? Får vi se henne igjen? Hvordan kan vår familie noensinne bli lykkelig igjen?
Noen år etter tragedien kom to unge misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige til gården vår. De begynte å undervise i sannhetene som finnes i Mormons bok og Bibelen. Sannhetene innbefatter forsikringen om at Ann nå lever i åndeverdenen. På grunn av Jesu Kristi oppstandelse vil også hun oppstå. De underviste om at Jesu Kristi Kirke igjen er gjenopprettet på jorden, med en levende profet og tolv apostler. Og de underviste om den unike og bemerkelsesverdige doktrine at familier kan bli forenet for evig, ved den samme prestedømsmyndighet som Jesus Kristus ga til sin ledende apostel Peter.9
Mamma gjenkjente umiddelbart sannhet og mottok et vitne fra Ånden. Pappa kjempet imidlertid det påfølgende året mellom tvil og åndelige dytt. Han var også motvillig til å endre sin livsstil. En morgen etter en søvnløs natt, mens han gikk frem og tilbake over gulvet, snudde han seg mot mamma og sa: “Jeg vil bli døpt i dag eller aldri.”
Mamma fortalte misjonærene hva som hadde skjedd og de gjenkjente umiddelbart troens flimmer i min far, som nå enten ville bli tent eller slukket.
Den samme morgenen reiste familien vår til den nærmeste stranden. Uoppmerksomme på hva som skjedde, hadde vi barna en piknik på sanddynene mens eldstene Boyd Green og Gary Sheffield ledet mine foreldre ut i havet og døpte dem. Pappa tok ytterligere et steg i tro ved personlig å forplikte seg til Herren om at, uansett hva som skjedde, ville han være trofast resten av sitt liv, til løftene han inngikk.
Et år senere ble et tempel innviet i Hamilton på New Zealand. Kort tid senere, med en stedfortreder for Ann, knelte vår familie ned sammen ved alteret i dette hellige Herrens hus. Ved prestedømmets myndighet ble vi der forenet som en evig familie i en enkel og vakker ordinans. Dette ga stor fred og glede.
Mange år senere fortalte pappa meg at om det ikke hadde vært for Anns tragiske død, ville han ikke ha vært ydmyk nok til å ta imot det gjengitte evangelium. Likevel innprentet Herrens Ånd håp om at det misjonærene underviste var sant. Mine foreldres tro fortsatte å vokse inntil vitnesbyrdets ild brant i dem begge som stille og ydmykt veiledet dem i alle beslutninger i livet.
Jeg vil alltid være takknemlig for mine foreldres eksempel for fremtidige generasjoner. Det er umulig å beregne antall liv som for alltid er forandret på grunn av deres handlinger i tro, som respons på dyp sorg.
Jeg innbyr alle som føler sorg, som kjemper med tvil, alle som lurer på hva som skjer når vi dør, til å legge sin tro på Kristus. Jeg lover deg at hvis du ønsker å tro, deretter handler i tro og følger Åndens hvisken, vil du finne glede i dette livet og i den kommende verden.
Jeg ser frem til dagen da jeg vil møte min søster Ann igjen. Jeg ser frem til en gledelig gjenforening med min far, som døde for over 30 år siden. Jeg vitner om gleden som finnes i å leve ved tro, tro uten å se, men å vite ved Den hellige ånds kraft at Jesus Kristus lever. Av hele mitt hjerte og hele min sjel, velger jeg å følge Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. Dette velsigner alle deler av mitt liv. Jeg vet at Jesus er Kristus, Guds Sønn og vår Frelser og vår Forløser. I Jesu Kristi navn. Amen.