Dette er vår tid!
Gud har sendt oss akkurat hit, akkurat nå, i denne avgjørende tiden i historien.
I 1978 sto jeg på en amerikansk fotballbane på en stadion som var fullpakket med 65 000 tilskuere. Foran meg var det flere digre motstandere som så ut til å ville rive hodet av meg. Det var min første kamp som startende quarterback i National Football League, og vi spilte mot de regjerende Super Bowl-mesterne. For å være ærlig, lurte jeg på om jeg var god nok til å være på banen. Jeg løp litt tilbake for å kaste min første pasning, og da jeg slapp ballen, ble jeg taklet hardere enn jeg noensinne hadde blitt taklet før. I det øyeblikket, da jeg lå under en haug med disse massive idrettsutøverne, lurte jeg på hva jeg hadde der å gjøre. Jeg måtte ta en avgjørelse. Ville jeg la min tvil innhente meg, eller ville jeg finne mot og styrke til å stå opp og til å fortsette?
Associated Press
Jeg innså ikke den gangen hvordan denne opplevelsen ville forberede meg på fremtidige muligheter. Jeg trengte å lære at jeg kunne være sterk og modig i møte med vanskelige situasjoner.
En fotballkamp er kanskje ikke på langt nær så viktig som utfordringene du vil møte. I de fleste tilfeller vil det ikke være et stadion fullt av folk som ser på. Men dine tapre avgjørelser vil ha evig betydning.
Kanskje vi ikke alltid føler oss klar for utfordringen. Men vår himmelske Fader ser oss som fryktløse byggere av hans rike. Det er derfor han har sendt oss hit i den mest avgjørende tiden i verdens historie. Dette er vår tid!
Lytt til hva president Russell M. Nelson sa kort tid etter at han ble Kirkens president: “Vår Frelser og Forløser Jesus Kristus vil utføre noen av sine mektigste gjerninger i tiden fra nå og frem til han kommer igjen. Vi vil se mirakuløse indikasjoner på at Gud Faderen og hans elskede Sønn Jesus Kristus presiderer over denne Kirken i majestetisk storhet og herlighet” (“Åpenbaring for Kirken, åpenbaring for vårt liv”, Liahona, mai 2018, 96).
Mektigste gjerninger? Mirakuløse indikasjoner? Hvordan vil det se ut? Hvilken rolle vil vi spille, og hvordan vil vi forstå hva vi skal gjøre? Jeg kjenner ikke alle svarene, men jeg vet at Herren trenger at vi er klare! Verdig utøvelse av prestedømskraft har aldri vært mer avgjørende.
Tror vi Guds profet? Kan vi finne ut og fullføre vårt mål? Ja, det kan vi, og ja, det må vi, for dette er vår tid!
Når vi hører historier om Guds mektige tjenere som har gått før oss – som Moses, Maria, Moroni, Alma, Ester, Josef og mange andre – virker de uredde og heroiske. Men de var ikke annerledes enn oss. De var vanlige mennesker som opplevde utfordringer. De stolte på Herren. De tok riktige valg i avgjørende øyeblikk. Og med tro på Jesus Kristus utførte de det verk som var påkrevd i deres tid.
Goodsalt
Tenk på Det gamle testamentets helt Josva. Han var en av Moses’ hengivne tilhengere, som var en av de største lederne i historien. Etter Moses’ død, var det Josvas tid. Han skulle lede Israels barn inn i det lovede land. Hvordan skulle han gjøre det? Josva hadde blitt født og oppvokst i slaveri i Egypt. Han hadde ingen håndbøker eller instruksjonsvideoer til å hjelpe seg med. Han hadde ikke engang en smarttelefon! Men han hadde dette løftet fra Herren:
“Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.
Vær frimodig og sterk!” (Josva 1:5–6).
Da jeg var en ny og uerfaren sytti, fikk jeg en presserende telefon fra Det første presidentskaps kontor, der jeg ble spurt om jeg ville representere profeten ved et besøk hos en ung mann på sykehuset – umiddelbart. Den unge mannen het Zach. Han forberedte seg til å bli misjonær, men hadde vært i en ulykke og fått en alvorlig hodeskade.
Da jeg kjørte til sykehuset, gikk hjernen min på høygir. Et ærend for profeten – tuller du? Hva kom jeg til å møte? Hvordan skulle jeg hjelpe denne unge mannen? Har jeg nok tro? Inderlig bønn og kunnskapen om at jeg var i besittelse av det hellige prestedømmes myndighet, ble mine ankre.
Da jeg kom, lå Zach i en sykehusseng. En portør sto klar til å få ham inn på operasjonsstuen slik at legene kunne lette presset på hjernen hans. Jeg så på hans gråtende mor og en engstelig ung venn som sto i nærheten, og jeg visste tydelig at Zach trengte en prestedømsvelsignelse. Vennen hans hadde nylig mottatt Det melkisedekske prestedømme, så jeg ba ham om å hjelpe meg. Jeg følte prestedømmets kraft da vi ydmykt ga Zach en velsignelse. Så ble han hastig ført bort til operasjonen, og en følelse av fred bekreftet at Frelseren ville håndtere ting i henhold til sin visdom.
Medisinsk personell tok en siste røntgen før de skulle ta det første snittet. De oppdaget, til sin forbauselse, at det ikke ville være nødvendig med noen operasjon.
Etter mye terapi lærte Zach å gå og snakke igjen. Han tjente en god misjon og oppdrar nå en flott familie.
Det er naturligvis ikke alltid slik. Jeg har gitt andre prestedømsvelsignelser med like stor tro, og Herren ga ikke fullstendig helbredelse i dette liv. Vi stoler på hans hensikter og overlater resultatene til ham. Vi kan ikke alltid velge utfallet av våre handlinger, men vi kan velge å være klar til å handle.
Du vil kanskje aldri bli bedt av Det første presidentskap om å representere dem i en livstruende situasjon. Men vi er alle kalt til å gjøre livsendrende ting som Herrens representanter. Han vil ikke forlate oss. Dette er vår tid!
Peter, Frelserens ledende apostel var i en båt på sjøen da han så Jesus Kristus komme gående på vannet. Han ønsket å bli med ham, og Frelseren sa: “Kom!” Tappert og mirakuløst forlot Peter tryggheten i båten og begynte å gå mot Frelseren. Men da Peter fokuserte på det veldige uværet, vaklet hans tro. “[Han ble] redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham.” (Se Matteus 14:22–33.)
Når vindene blåser i vårt liv, hvor er vårt fokus? Husk at det alltid finnes en pålitelig kilde til styrke og mot. Jesu armer strekker seg ut til oss, akkurat slik de ble strukket ut til Peter. Når vi griper fatt i Ham, vil kan kjærlig redde oss. Vi er hans. Han sa: “Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min” (Jesaja 43:1). Han vil råde i ditt liv hvis du lar ham. Valget er deres. (Se Russell M. Nelson, “La Gud råde”, Liahona, nov. 2020, 92–95.)
Mot slutten av sitt liv, ba Josva innstendig sitt folk: “Velg i dag hvem dere vil tjene … men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren” (Josva 24:15). På grunn av valgene han tok for å tjene Herren, ble Josva en stor leder i sin tid. Mine kjære venner, dette er vår tid! Og de valg vi tar vil avgjøre vårt bestemmelsessted (se Thomas S. Monson, “Decisions Determine Destiny” [Temakveld ved Brigham Young University, 6. nov. 2005], speeches.byu.edu).
Da jeg virket som biskop, hadde vi et motto i menigheten: Gode valg er lik evig lykke. Ungdommene gikk forbi meg i gangen og sa: “Biskop, jeg tar gode valg!” Det er en biskops drøm!
Hva mener vi med “gode valg”? Noen spurte en gang Jesus: “Hvilket bud er det største i loven?” Han sa til ham:
“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første budet.
Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 22:36‒39).
Jeg vet ikke hva du tenker, men når jeg leser disse to store budene, oppdager jeg et tredje underforstått bud: Å elske deg selv.
Har du noen gang tenkt på det å elske deg selv som et bud? Kan vi virkelig elske Gud og elske hans barn dersom vi ikke elsker oss selv?
En klok leder ga nylig råd til en mann som prøvde å overvinne mange år med destruktive valg. Mannen skammet seg og tvilte på at han var verdig til noens kjærlighet.
Lederen sa til ham: “Herren kjenner deg, elsker deg og er fornøyd med deg og de tapre stegene du tar.” Men så tilføyde han: “Du må høre budet om å elske deg selv slik at du kan føle Guds kjærlighet og ha kjærlighet for andre.”
Da denne broren hørte dette rådet, så han livet med nye øyne. Han sa senere: “Hele mitt liv har jeg prøvd å finne fred og anerkjennelse. Jeg har lett etter disse tingene på mange feil steder. Bare i vår himmelske Faders og Frelserens kjærlighet kan jeg finne trøst. Jeg vet at De vil at jeg skal elske meg selv, det er bare på den måten jeg kan føle deres kjærlighet til meg.”
Vår himmelske Fader ønsker at vi skal elske oss selv – ikke for å bli stolte eller selvsentrerte, men for å se oss selv slik han ser oss: Vi er Hans dyrebare barn. Når denne sannheten synker dypt inn i vårt hjerte, vokser vår kjærlighet til Gud. Når vi ser på oss selv med oppriktig respekt, er vårt hjerte åpent for å behandle andre på den måten også. Jo mer vi anerkjenner vår guddommelige verdi, desto bedre forstår vi denne guddommelige sannheten: At Gud har sendt oss hit, akkurat nå, i denne avgjørende tiden i historien, slik at vi kan gjøre mest mulig godt med de talenter og gaver vi har. Dette er vår tid! (Se Russell M. Nelson, “Bli sanne tusenårsungdommer” [verdensomspennende andakt for unge voksne, 10. jan. 2016], broadcasts.ChurchofJesusChrist.org.)
Joseph Smith underviste at alle profeter, i enhver tidsalder “[har med frydefull forventning] sett frem til den tid vi lever i … [de har] sunget, skrevet og profetert om denne vår tid … vi er det begunstigede folk som Gud har [valgt] til å frembringe de siste dagers herlighet” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 183)
Når dere møter deres daglige utfordringer, må dere huske denne forsikringen fra eldste Jeffrey R. Holland: “Så mye hviler på våre skuldre, men det vil være en strålende og fremgangsrik opplevelse … Seieren i denne siste konkurransen har allerede blitt kunngjort. Seieren er allerede nedtegnet i bøkene …, Skriftene!” (“Frykt ikke, bare tro” [tale til Kirkens skoleverks religionslærere, 6. feb. 2015], broadcasts.ChurchofJesusChrist.org).
I denne vakre påskehelgen, la meg gi en innbydelse om at vi alle ber om å gjenkjenne og omfavne våre individuelle roller mens vi forbereder oss til den strålende dagen da Frelseren kommer igjen. Herren elsker oss mer enn vi kan fatte, og han vil alltid besvare våre bønner! Enten vi er på en fotballbane, i et rom på sykehuset eller på et annet sted, kan vi være en viktig del av disse bemerkelsesverdige begivenheter – fordi dette er vår tid! I Jesu Kristi navn. Amen.