Urettferdighet som gjør oss rasende
Jesus Kristus både forstår urettferdighet og har kraften til å gi et botemiddel.
I 1994 fant et folkemord sted i det østafrikanske landet Rwanda. Dette skyldtes delvis inngrodde og dype spenninger mellom stammene. Anslagsvis ble mer enn en halv million mennesker drept.1 Bemerkelsesverdig nok har det rwandiske folket i stor grad forsonet seg med hverandre,2 men disse hendelsene fortsetter å påvirke samfunnet.
For ti år siden, da vi besøkte Rwanda, innledet min hustru og jeg en samtale med en annen passasjer på flyplassen i Kigali. Han beklaget seg over urettferdigheten i folkemordet og spurte opprørt: “Hvis det fantes en Gud, ville han ikke ha gjort noe med det?” For denne mannen – og for mange av oss – kan lidelse og brutal urettferdighet virke uforenlig med at det virkelig finnes en god og kjærlig himmelsk Fader. Men Han finnes, Han er god, og Han elsker sine barn fullkomment. Denne tilsynelatende motsetningen er like gammel som menneskeheten og kan ikke forklares i et enkelt lydklipp eller på et klistremerke.
For å begynne å forstå det, la oss se på forskjellige typer urettferdighet. Tenk på en familie der hvert barn mottok lommepenger ukentlig for å gjøre vanlig husarbeid. En sønn, John, kjøpte godteri. En datter, Anna, sparte pengene sine. Til slutt kjøpte Anna seg en sykkel. John syntes det var urettferdig at Anna fikk en sykkel når han ikke gjorde det. Men det var Johns valg som skapte forskjellen, ikke foreldrenes handlinger. Annas beslutning om å avse den umiddelbare tilfredsstillelsen ved å spise godteri påla ikke John noe urettferdighet fordi han hadde samme mulighet som sin søster.
Våre avgjørelser kan også gi langsiktige fordeler eller ulemper. Som Herren åpenbarte: “Hvis en person oppnår mer kunnskap og intelligens i dette liv gjennom sin flid og lydighet enn en annen, vil han ha desto større fortrinn i den kommende verden.”3 Når andre mottar fordeler på grunn av sine flittige valg, kan vi ikke med rette konkludere med at vi har blitt urettferdig behandlet når vi har hatt den samme muligheten.
Et annet eksempel på urettferdighet er en situasjon min hustru Ruth opplevde som barn. En dag fikk Ruth vite at moren hennes tok med seg en yngre søster, Merla, for å kjøpe nye sko. Ruth klaget: “Mamma, det er så urettferdig! Merla fikk nye sko sist.”
Ruths mor spurte: “Ruth, passer skoene dine?”
Ruth svarte: “Vel, ja.”
Ruths mor sa så: “Merlas sko passer ikke lenger.”
Ruth gikk med på at alle barn i familien skulle ha sko som passet. Selv om Ruth ville ha likt nye sko, forandret hennes oppfatning av å bli urettferdig behandlet seg da hun så omstendighetene gjennom sin mors øyne.
Noe urettferdighet kan ikke forklares, uforklarlig urettferdighet kan gjøre oss rasende. Urettferdighet kommer av å leve med legemer som er ufullkomne, skadet eller syke. Jordelivet er iboende urettferdig. Noen er født velstående, andre er det ikke. Noen har kjærlige foreldre, andre har det ikke. Noen lever i mange år, andre få. Og så videre, og så videre. Noen individer gjør skadelige feil selv når de prøver å gjøre godt. Noen velger å ikke lindre urettferdighet når de kan. Dessverre bruker noen sin gudgitte handlefrihet til å skade andre når de aldri skulle ha gjort det.
Forskjellige typer urettferdighet kan flettes sammen, noe som skaper en tsunami av overveldende urettferdighet. Covid-19-pandemien påvirker for eksempel uforholdsmessig dem som allerede er underlagt multifaktorielle, underliggende ulemper. Mitt hjerte verker for dem som opplever slik urettferdighet, men jeg erklærer av hele mitt verkende hjerte at Jesus Kristus både forstår urettferdighet og har kraften til å gi et botemiddel. Ingenting kan sammenlignes med urettferdigheten han utholdt. Det var ikke rettferdig at han gjennomgikk hele menneskehetens smerter og lidelser. Det var ikke rettferdig at han led for mine synder og feiltrinn og for dine. Men han valgte å gjøre det på grunn av sin kjærlighet til oss og til vår himmelske Fader. Han forstår nøyaktig hva vi opplever.4
Skriftene forteller at oldtidens israelitter klaget over at Gud behandlet dem urettferdig. Som svar, spurte Jehova: “Glemmer vel en kvinne sitt diende barn så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn?” Like usannsynlig som det er at en kjærlig mor ville glemme sitt nyfødte barn, erklærte Jehova at hans hengivenhet var enda mer standhaftig. Han bekreftet: “Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg … Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.”5 Fordi Jesus Kristus utholdt det altomfattende sonoffer, har han fullkommen empati med oss.6 Han er alltid oppmerksom på oss og våre omstendigheter.
I jordelivet kan vi “med frimodighet” komme til Frelseren og få medfølelse, helbredelse og hjelp.7 Selv om vi lider på uforklarlig vis, kan Gud velsigne oss på enkle, ordinære og betydningsfulle måter. Når vi lærer å gjenkjenne disse velsignelsene, vil vår tillit til Gud øke. I evigheten vil vår himmelske Fader og Jesus Kristus løse all urettferdighet. Vi ønsker forståelig nok å vite hvordan og når. Hvordan skal De gjøre det? Når skal De gjøre det? Slik jeg forstår det, har De ikke åpenbart hvordan eller når.8 Det jeg vet, er at De vil gjøre det.
I urettferdige situasjoner er en av våre oppgaver å stole på at “alt som er urettferdig i livet, kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.”9 Jesus Kristus overvant verden og “absorberte” all urettferdighet. På grunn av ham, kan vi ha fred i denne verden og være ved godt mot.10 Hvis vi lar ham, vil Jesus Kristus hellige urettferdigheten til vårt gavn.11 Han vil ikke bare trøste oss og gjenopprette det som gikk tapt.11 Han vil bruke urettferdigheten til vårt beste. Når det gjelder hvordan og når, må vi anerkjenne og akseptere, slik Alma gjorde, at det “[spiller ingen] rolle … for Gud vet alle disse ting … og det er tilstrekkelig for meg å vite at det er slik.”13
Vi kan prøve å vente med våre spørsmål om hvordan og når til senere, og fokusere på å utvikle tro på Jesus Kristus, at han både har kraft til å rette opp i alt og lengter etter å gjøre det.14 For oss å insistere på å vite hvordan eller når er uproduktivt og, tross alt, myopisk.15
Når vi utvikler tro på Jesus Kristus, skulle vi også arbeide med flid for å bli ham lik. Vi kommer så til andre med medfølelse og prøver å lindre urettferdighet der vi finner den.16 Vi kan prøve å rette opp ting i vår innflytelsessfære. Frelseren sa: “Sannelig sier jeg, menneskene skulle arbeide ivrig for en god sak, og gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet.”17
En som har arbeidet ivrig for å bekjempe urettferdighet, er advokat Bryan Stevenson. Hans juridiske praksis i USA er viet til å forsvare de feilaktig anklagede, få slutt på overdreven straff og beskytte grunnleggende menneskerettigheter. For noen år siden forsvarte mr. Stevenson en mann som hadde blitt feilaktig anklaget for mord og ble dømt til døden. Mr. Stevenson ba mannens lokale kristne kirke om støtte, selv om mannen ikke var aktiv i sin kirke og ble sett ned på i lokalsamfunnet på grunn av et allment kjent utenomekteskapelig forhold.
For å henlede oppmerksomheten til forsamlingen på det som virkelig betydde noe, talte mr. Stevenson til dem om kvinnen som ble anklaget for hor og bragt til Jesus. Anklagerne ønsket å steine henne til døde, men Jesus sa: “Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne!”18 Kvinnens anklagere trakk seg tilbake. Frelseren fordømte ikke kvinnen, men anmodet henne om ikke å synde mer.19
Etter å ha gjenfortalt denne hendelsen, sa mr. Stevenson at selvrettferdighet, frykt og sinne har fått selv kristne til å kaste steiner på mennesker som snubler. Så sa han: “Vi kan bare ikke se på at det skjer,” og oppfordret forsamlingen til å bli “steinfangere.”20 Brødre og søstre, å ikke kaste steiner er første trinn i å behandle andre med medfølelse. Det andre trinnet er å prøve å fange steiner som er kastet av andre.
Hvordan vi takler fordeler og ulemper er en del av livets prøve. Vi vil ikke bli dømt så mye av det vi sier, men av hvordan vi behandler de sårbare og vanskeligstilte.21 Som siste dagers hellige søker vi å følge Frelserens eksempel, å gå omkring og gjøre vel.22 Vi viser vår kjærlighet til vår neste ved å arbeide for å sikre verdigheten til alle vår himmelske Faders barn.
Refleksjon er sunt når vi har våre egne fordeler og ulemper i tankene. Da Anne fikk sykkelen, avslørte Johns holdninger noe om ham. Det var opplysende for Ruth å se Merlas behov for sko gjennom morens øyne. Å prøve å se ting med et evig perspektiv kan være klargjørende. Når vi blir mer lik Frelseren, utvikler vi mer empati, forståelse og nestekjærlighet.
Jeg vender tilbake til spørsmålet fra vår medpassasjer i Kigali da han beklaget seg over urettferdigheten i folkemordet i Rwanda og spurte: “Hvis det fantes en Gud, ville han ikke ha gjort noe med det?”
Uten å bagatellisere lidelsen forårsaket av folkemordet, og etter å ha erkjent vår manglende evne til å fatte slik lidelse, svarte vi at Jesus Kristus har gjort noe med urettferdighet som gjør oss rasende.23 Vi forklarte mange av evangeliets læresetninger om Jesus Kristus og gjenopprettelsen av hans Kirke.24
Etterpå spurte vår bekjent, med tårer i øynene: “Mener dere at det er noe jeg kan gjøre for mine døde foreldre og onkel?”
Vi sa: “Å, ja!” Vi vitnet deretter om at alt som er urettferdig i livet, kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning og at gjennom hans myndighet kan familier bli forenet for evig.
Når vi står overfor urettferdighet, kan vi skyve oss bort fra Gud, eller vi kan bli trukket mot ham for å få hjelp og støtte. For eksempel, den langvarige krigen mellom nephittene og lamanittene hadde forskjellig påvirkning på folk. Mormon sa at “[mange hadde] blitt forherdet”, mens andre “ble bløtgjort på grunn av sine lidelser, så de ydmyket seg for Gud.”25
Ikke la urettferdighet forherde deg eller svekke din tro på Gud. Be isteden Gud om hjelp. Øk din takknemlighet for og tillit til Frelseren. Istedenfor å bli bitter, la ham hjelpe deg å bli bedre.26 La ham hjelpe deg å holde ut, slik at dine lidelser blir “oppslukt i gleden over Kristus.”27 Bli med ham i hans misjon for “å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte”,28 streve for å dempe urettferdighet og bli en steinfanger.29
Jeg vitner om at Frelseren lever. Han forstår urettferdighet. Merkene i håndflatene hans minner ham stadig om deg og dine omstendigheter. Han betjener deg i alle dine vanskeligheter. For dem som kommer til ham, vil hodepryd erstatte sorgens aske. Glede vil erstatte sorg. Takknemlighet og feiring vil erstatte motløshet og fortvilelse.30 Din tro på vår himmelske Fader og på Jesus Kristus vil bli belønnet mer enn du kan forestille deg. All urettferdighet – spesielt den som gjør oss rasende – vil bli helliget til vårt gavn. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.