Jeg hadde mine forfedre i en skoeske

av Heidi Eljarbø Morrell Andersen

Moss menighet

Jeg husker godt tilbake til 1974, da jeg midt i tenårene lagde kartotek over mine forfedre i en skoeske. Det var flott, med alfabetiske skilleark og kort med litt størrelse slik at jeg kunne skrive ned informasjon om hver person jeg fant på slektstreet.

Det første målet var å samle fire generasjoner bakover. Jeg var den første generasjonen og mine foreldre den andre. Så langt gikk det greit. Men av mine besteforeldre, hadde jeg bare truffet én. Det var mormor, som klemte til og ble hele 95 år. Vanskeligst var det å finne informasjon om farmor og farfar som døde i spanskesyken i Tromsø 40 år før jeg ble født.

Et av barnebarna mine spurte meg en dag om jeg ikke savnet å ha Internett da jeg var liten. For ham er det umulig å tenke seg en tilværelse uten mobiler, datamaskiner og trådløst nett. Det var egentlig et artig spørsmål. Hvordan kunne jeg savne noe som jeg ikke ante noe om? Jeg tenkte av og til at det hadde vært fint å kunne velge hva man skulle se på TV, men at vi skulle legge bort hele meteren med leksikon i bokhylla og slutte med brevskriving, hadde jeg ikke sett for meg.

Jeg bodde mye i utlandet og bestilte bygdebøker fra rundt om i Norge. Jeg skrev utallige brev til prester og fjerne slektninger, og besøkte statsarkivet i Oslo hver sommer jeg var hjemme, for å lete i gamle kirkebøker. Den gang visste jeg ikke at noen år senere kunne jeg sitte i min egen stue og lete etter mine forfedre.

En mann uten datakunnskap

Forskjellen på før og nå kom nærme i går kveld, da en eldre mann ringte meg for å spørre om jeg kunne hjelpe ham å finne oldemoren hans. Mannen brukte ikke Internett og var usikker på når oldemoren ble født. Han hadde hørt to forskjellige årstall – 1832 og 1838.

Det tok ikke mange minuttene før jeg kunne ringe ham tilbake med svaret. Først lette jeg i mine personlige opptegnelser og fant damen og at hun var født i 1838, men jeg ville gi ham et svar med ordentlige kilder. Så jeg gikk inn på FamilySearch som er en gratis database med familieopptegnelser fra hele verden.

Cathrine Apelseth-Aanensen holdt et foredrag i 2014 der hun sa: FamilySearch har den største samlingen av genealogiske og historiske data i verden med over 3 milliarder navn. Denne samlingen består av et vidt spekter av dokumenter fra hele verden, også fra Norge, som inkluderer fødsler, vielser, død, folketellinger med mer.

Det tok ikke mange minuttene før jeg fant mannens oldemor. Men her var det to stykker som het Hanna i familien. Den første var lille Hanna Semine som ble født i 1832 og døde bare fire år gammel. Så kom Hanna Amalie Semine Andreasdatter som ble født i 1838 og var knyttet til riktig ektemann og etterkommere. Da jeg sjekket hennes opplysninger, kunne jeg finne ut hvor jeg skulle finne henne i kirkebøkene. Jeg gikk inn på Digitalarkivets side og fant henne i Ministerialboken for Tromsø, ikke Balsfjord, der hun ble født. Grunnen til dette var at i begynnelsen av 1800-tallet lå disse opptegnelsene under Tromsø prestegjeld.

Alt dette tok i underkant av 10 minutter—ved spisebordet hjemme i eget hus. Jeg ringte tilbake til mannen og kunne bekrefte oldemorens fødsel, dåp, foreldre, og kilden hvor det stod.

Slektsgransking uten data

Kan man holde på med slektsgransking i dag hvis man ikke er så god på datakunnskap? Kan man finne forfedre uten å kunne veien gjennom mylderet av sider og steder man skal klikke seg inn på en PC?

Mannen jeg snakket med, hadde fått til mye uten å bruke nettet. Det tar nok litt lengre tid, men det er et tilfredsstillende og spennende arbeide.

Begynn her:

Ring til slektninger, spesielt de som er eldre. Noter alt du hører og skriv ned kildene.
Gamle papirer i skuffer og skap: brev, attester, vitnemål, fotografier og dagbøker.
Gamle bibler kan ha en side der familien navn og viktige datoer er skrevet ned.
Besøk kirkegårder. Gamle gravsteiner kan gi deg nye opplysninger.

Besøk et av arkivene

I Norge har vi et Arkivverk med Riksarkiv og åtte statsarkiv. Det finnes også Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Unntatt sistnevnte har alle disse stedene lesesal som er åpen for alle. Hvis du vil undersøke kildene, kan du få veiledning og hjelp til det.

Arkivverket har disse tipsene til nybegynnere i slektsgransking:

Den enkleste måten for deg som er nybegynner, er å starte med deg selv og følge slekten bakover i tid og finne forfedrene eller anene dine. Når du setter opp opplysningene, får du en anetavle.
Den andre måten er å kartlegge etterslekten. Da starter du med en person eller et ektepar i fortiden, og følger slektslinjene fram til vår tid. Resultatet blir en slektstavle.

I arkivene finnes opplysninger om dåp, konfirmasjon, vielse, begravelse, skilsmisse, statsborgerskap, skolegang, rettsaker, fengselsopphold, fattigvesen, borgerskap og mye mer.

Man kan også bestille informasjon fra arkivene.

I Arkivverkets bibliotek kan du dessuten finne bøker, årbøker, tidsskrifter, aviser og kart. Hovedvekt er på slektshistorie, lokalhistorie, norsk historie, biografier, lovsamlinger, kildeutgivelser, oppslagsverk og arkivfag. Man kan ikke låne med seg bøkene hjem.

Lesesalene har god plass og man trenger ikke bestille plass, men det er lurt å sjekke åpningstider.

Du kan også sende brev til Arkivverket. Riksarkivet og Statsarkivene har felles adresse:

Arkivverket

Postboks 4013 Ullevål Stadion

0806 Oslo

Nasjonalbiblioteket

Her finner du bøker, aviser, bilder, tidsskrift, kart, musikk, brev og manuskripter, noter og musikkmanuskripter. Publikumsavdelingen ligger i Henrik Ibsens gate 110 på Solli plass i Oslo.

Ditt lokale bibliotek

Invester i bygdebøker fra steder du er spesielt interessert i, eller lån dem på biblioteket. Mange bibliotek har egne samlinger. Ønsker du noen bøker fra et annet sted i landet, kan du fjern-bestille disse hos din bibliotekar.

Meld deg inn

I dag finnes det historielag over hele landet. Meld deg inn i ditt lokale lag. Det er både sosialt og lærerikt.

Slektsgransking med data – noen nettsider

De punktene vi har snakket om over, finnes jo også på nettet. Om du bruker disse, kan du sitte hjemme og finne opplysninger om dine forfedre. Her er noen:

Arkivverket

NETTSIDE: https://www.arkivverket.no/

Riksarkivet og alle statsarkivene har en felles, søkbar katalog. Arkivverket inneholder blant annet rundt 6,5 millioner fotografier.

Digitalarkivet

Dette arkivet har debattforum og brukerveiledninger for slektsgranskere.

NETTSIDE: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning

Hva du kan finne på Digitalarkivet:

Kirkebøker
Kirkebokføring
Historikk for prestegjeld og sogn
Folketellinger
Sjeleregister
Populære navn i 1910
Flytting innenlands i Norge
Kilder til utvandring
Passasjerlister
Hjelp til å lese gotisk håndskrift
Arv- og skiftemateriale
Slektsgransking på nett

Nasjonalbiblioteket

NETTSIDE: https://www.nb.no/

Bla gjennom bøker, aviser, bilder, tidsskrift, kart, musikk, brev og manuskripter, noter og musikkmanuskripter. Jeg har funnet en mengde interessante fotografier her.

Gotisk skrift

NETTSIDE: https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/hjelp-til-a-lese-gotisk-handskrift

Dette er en digital app som hjelper deg å lese gotisk håndskrift.

Finn gravsteiner på nett

NETTSTED: Gravminner i Norge.

Gravsteiner er også en kilde til informasjon om din slekt. Du finner opplysninger om gravsteder over hele Norge på nett ved å søke i databasen

Meld deg inn

NETTSIDE: https://slektogdata.no/

Slekt og Data er Norges største organisasjon for slektsforskere. Som medlem her kan du få hjelp og også dele med andre.

Utvid horisonten

Registrer deg hos en eller flere genealogiske nettsteder. Noen må man betale for. https://www.familysearch.org/no/ FamilySearch er gratis.

Slektsforskning-blogg

NETTSIDE: https://www.tilfedrene.com/

Til sist vil jeg anbefale vår egen Cathrine Apelseth-Aanensens webside med mange tips til hvor og hvordan du skal lete etter slekten din.