Udødelighet og evig liv
Vi leser i Moses 1:39 at Herrens gjerning og herlighet er “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.” Udødelighet i denne konteksten er at vi skal oppstå igjen og ikke lenger dø mens evig liv er å bo for evig i vår himmelske faders nærhet.
Det er to ting som forhindrer oss fra å motta evig liv på egenhånd, åndelig og fysisk død.
Fysisk død er linket til udødelighet i Moses 1:39. Fra 1. Korinterbrev 15:22 kan vi lese “for likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.” På grunn av Kristi oppstandelse er dette en fribillett som har blitt gitt alle mennesker som har levd, som nå lever og som kommer til å leve på jorden.
Åndelig død er linket til evig liv i Moses 1:39. Det er synd som er grunnen til vår åndelige død. “Intet urent kan komme inn i hans rike.” (3. Nephi 27:19). Det er synd som gjør oss urene og som gjør at vi ikke kan bo hos Gud igjen dersom vi ikke hadde hatt Kristus. I Veiledning til Skriftene er synd definert som “bevisst ulydighet mot Guds bud.” Nøkkelordet for meg her er bevisst, noe som vi gjør med overlegg eller i hvert fall er klar over at vi gjør og allikevel velger å gjøre det. Jeg tror kanskje at denne definisjonen av synd er snevrere enn den vi benytter når vi dømmer oss selv. Jeg er overbevist om at vi stort sett gjør det beste som vi kan og vi kan gjøre lurt i å ikke være så harde mot oss selv.
I motsetning til fysisk død, hvor vi har fått en fribillett fra vår Frelser Jesus Kristus, så kreves det noe av oss for å kunne overvinne åndelig død og igjen kunne bo med vår himmelske Fader for evig. Det er også Kristus som hjelper oss her med å overvinne åndelig død, vi kunne ikke klart det uten ham. Når vi har gjort det vi kan gjør vår Frelser resten.
Det som kreves av oss finner vi i fjerde trosartikkel “vi tror at evangeliets første prinsipper og ordinanser er: for det første, tro på Herren Jesus Kristus, for det annet, omvendelse, for det tredje, dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, for det fjerde, håndspåleggelse for Den hellige ånds gave.”
1. Tro på Herren Jesus Kristus
Jeg fant følgende beskrivelse av hva å ha tro på Jesus Kristus betyr på Kirkens hjemmesider:
“Å ha tro på Kristus betyr å stole fullstendig på Ham – stole på hans uendelig kraft, intelligens og kjærlighet, inkludert læresetningene. Det betyr å tro selv om ikke vi forstå alle ting, gjør han det. Fordi han har erfart alle våre lidelser, smerter og svakheter, vet han hvordan å hjelpe oss. Han har overvunnet verden og forberedt veien for oss til å motta evig liv. Han står klar for å hjelpe oss når vi husker på hans bønn ‘Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.’”
2. Omvendelse (vende om)
I Veiledning til Skriftene kan vi finne følgende under omvende, omvendelse:
“En forandring i sinn og hjerte som leder til en ny holdning til Gud, en selv og livet generelt. Omvendelse innebærer at man vender om fra det onde og vender sitt hjerte og sinn mot Gud, underkaster seg Guds bud og vilje, og forsaker synder. Sann omvendelse har sin opprinnelse i kjærligheten til Gud og et oppriktig ønske om å adlyde hans bud.” Som vår tidligere stavspresident ofte snakket om, så beskytter budene.
Omvendelse er måten man får tilgivelse for de synder man har begått. “Den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer ihu.” (L&p 58:42). Det er like viktig at vi tilgir oss selv på samme måte som vi er blitt befalt å tilgi andre. “Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker.” (L&p 64:10).
3. Dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse
For å kunne komme inn i Guds rike er det en nødvendighet å bli født av vann og ånd. Dåpen er å bli født av vann. Dåp ved nedsenkning symboliserer i det vi går ned i vannet (Jesu Kristi død) og i det vi kommer ut av vannet (Jesu Kristi oppstandelse). Det er også en symbolikk på at vi begraver vårt gamle liv og kommer ut av vannet som nye, sanne disipler av Jesus Kristus.
4. Håndspåleggelse for Den hellige ånds gave
Når vi etter dåpen mottar den hellige ånds gave blir det sagt i prestedømsordinansen ‘motta Den hellige ånd’. Vi har etter dette en rett til stadig å være under Den hellige ånds innflytelse for resten av vårt liv her på jorden. Det vil si at vi har rett til å ha et medlem av guddommen med oss til enhver tid. Vi lærer fra L&p 130:22 at Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse for å kunne bo i oss. For at Den hellige ånd skal være med oss må vi være verdige, ikke begå synder, eller handle bevisst imot Guds vilje.
Mange av oss opplever kanskje at vi i perioder ikke føler oss ikke så nær til Ånden som vi skulle ønske eller har gjort tidligere. Vi har en rett til å stadig være ledsaget av Den hellige Ånd så lenge vi er verdige. For at vi ikke skal være verdige må vi bevisst ha handlet imot Guds vilje og begått synd. Jeg tror at Ånden nok ofte faktisk er med oss, selv om vi kanskje ikke føler det slik av en eller annen grunn.
5. Holde ut til enden
Når vi har vært gjennom evangeliets første prinsipper og ordinanser kommer vi til prinsippet om å holde ut til enden som er en stadig anvendelse av tro på Herren Jesus Kristus og stadig omvendelse, som vår nålevende profet har snakket mye om. Det er også en fornyelse av vår dåpspakt via nadverden som vi har mulighet til å motta hver eneste søndag på nadverdsmøtet.
Jeg vil gjerne avslutte med et skriftsted som oppsummerer den kraften som er tilgjengelig for oss gjennom Jesu Kristi forsoning. “Likevel fastet og ba de ofte og ble sterkere og sterkere i sin ydmykhet og fastere og fastere i troen på Kristus, inntil deres sjel var fylt med glede og trøst, ja, så deres hjerter var renset og helliggjort, en helliggjørelse som finner sted fordi de gir seg hen til Gud.” (Helaman 3:35). Dette er målet, og min bønn er at vi alle i enda større grad vil kunne føle av kraften i forsoningen i våre daglige liv.