“Eksempelets makt”, Liahona, jan. 2023.
Eksempler på tro
Eksempelets makt
Jeg visste at den eneste måten jeg kunne bringe min hustru inn i Kirken på, var gjennom mitt eksempel. Da jeg forandret oppførselen min, begynte hun å føle Guds ånd.
Foto: Cody Bell
En dag på vei til jobb så jeg to unge menn forkynne Guds ord på gaten. De stoppet meg og spurte om jeg ønsket å få vite mer om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Den gangen visste jeg ikke i hvilken retning familien min var på vei. Vi hadde ikke noe åndelig kompass for å finne veien.
Jeg hadde drukket alkohol den morgenen, så jeg husker ikke mye av det misjonærene fortalte meg. Men de ga meg en Mormons bok og en brosjyre om profeten Joseph Smith, sammen med telefonnummeret deres. Senere den dagen begynte jeg å lese. Noe rørte ved sjelen min da jeg leste Mormons bok, og jeg ble forundret over hvordan en 14 år gammel gutt kunne få et så stort syn.
Jeg lette etter sannhet, så jeg begynte å møte misjonærene. Etter å ha tatt de fleste leksjonene, visste jeg at jeg trengte å bli døpt. Men da dåpsdagen nærmet seg, hadde vi en leksjon som var vanskelig for meg å høre. Leksjonen handlet om Visdomsordet.
Denne leksjonen var vanskelig for meg fordi jeg drakk mye. Arbeidsmiljøet mitt var barskt. Alle jeg arbeidet med drakk, så det gjorde jeg også. Jeg gikk ofte ut og drakk etter jobb og kom hjem sent på kvelden.
Men misjonærene gjorde en god jobb. Jeg er fortsatt glad i dem for det. De lærte meg at Gud ønsker at vi skal være sterke, og at han ga oss Visdomsordet for å velsigne oss. Å adlyde denne loven var veldig vanskelig for meg, men sakte begynte jeg å holde den. Jeg husker at jeg ringte misjonærene hver dag, oppdaterte dem om min fremgang og fortalte dem at jeg ikke drakk den dagen. De var så fornøyd med min fremgang.
Med deres hjelp ble jeg døpt og kom inn i Jesu Kristi hjord. Jeg følte Ånden den skjønne dagen. Men jeg var alene da jeg sluttet meg til Kirken. Jeg ønsket at familien min skulle være sammen med meg.
Da jeg snakket med min hustru Clirime om Kirken, ville hun ikke lytte til å begynne med. Hennes bestefar tilhørte en annen religion, og hun lurte på hvorfor Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hadde kommet helt til Albania. Jeg visste at den eneste måten jeg kunne bringe henne inn i evangeliet på, var gjennom mitt eksempel. Ved våre handlinger kan folk se hvem vi virkelig er.
Clirime la merke til forandringer i meg da jeg sluttet å drikke og begynte å komme tidlig hjem fra jobben. På grunn av forandringene jeg gjorde, begynte hun å føle Guds ånd da jeg fortalte henne om Kirken. Jeg kan ikke beskrive den lykkefølelsen jeg hadde da hun fortalte meg at hun en dag også ville bli døpt. Snart begynte hun å ta misjonærleksjonene, som jeg hjalp misjonærene å undervise. Jeg ble spesielt glad da hun fastsatte en dato for dåpen, seks måneder etter at jeg ble døpt.
Med hennes dåp og dåpen av våre to barn da de fylte åtte, følte jeg at vi kunne bli en evig familie. Men dåpen var bare begynnelsen. For å forberede oss til å dra til tempelet, visste vi at vi måtte følge Gud til livets slutt, holde budene, gå i kirken, ta del i nadverden, utføre kall, lese i Skriftene og lære mer om pakter og frelsesplanen.
Den dagen vi ble beseglet som familie i Frankfurt Tyskland tempel, var nok en vakker dag. I tempelet fikk jeg større forståelse av lykkens plan som vår Gud har for oss, og jeg følte hans kjærlighet.
Jeg husker fortsatt løftene Clirime og jeg ga i tempelet. Når noe går galt eller vi har det vanskelig, går tankene mine tilbake til disse løftene.
Som familie prøver vi å leve i harmoni med hverandre fordi det var det vi følte i tempelet. Hver gang jeg tenker på tempelet, føler jeg meg lykkelig og velsignet. Jeg vet at Gud finnes, og at han elsker oss og ønsker at vi skal være lykkelige.