“Hvor har du vært?”, Liahona, jan. 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Hvor har du vært?
Jeg måtte godta Guds tidsplan og hensikter mens jeg lærte å elske bestemoren min slik vår himmelske Fader og Jesus Kristus elsker henne.
Til tross for bestemors sykdom, er alt hun gjør for meg gjort av kjærlighet til meg.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
“Hvor har du vært, barnet mitt?” spurte bestemor da hun åpnet døren etter at jeg banket på. Jeg hadde nylig kommet hjem fra en heltidsmisjon i El Salvador. Bestemors øyne var fylt med gledestårer over å se meg igjen. Armene hennes kjentes myke og varme da hun la dem om halsen min.
Vi hadde en trivelig samtale da jeg besvarte hennes spørsmål om misjonen min. Jeg ble følelsesladet da jeg fortalte henne om menneskene, mat, hardt arbeid og mirakler på misjonen min. Da jeg var ferdig, ble hun plutselig stille. Så spurte hun: “Hvor har du vært, barnet mitt?”
Hun hørte tydeligvis ikke etter. Så vi innledet samtalen igjen. Knapt 20 minutter senere spurte hun for tredje gang: “Hvor har du vært, barnet mitt?”
Det var noe som ikke stemte. Jeg fant snart ut at omtrent et år etter at jeg hadde dratt på misjon, fikk bestemor diagnosen Alzheimer.
Jeg følte et sterkt ønske om å hjelpe bestemor. I to år hadde jeg forkynt den kjærlighet Gud har til sine barn. Nå fikk jeg anledning til å etterleve disse læresetningene. Selv om jeg visste at det ville bli vanskelig, tilbød jeg meg å flytte inn hos henne slik at jeg kunne hjelpe henne.
De første månedene var de vanskeligste. Som på misjonsmarken, ble tålmodighet og å ha kontroll over frustrasjon en heltidsjobb. Og som på misjon måtte jeg godta Guds tidsplan og hensikter da jeg lærte å elske bestemoren min slik vår himmelske Fader og Jesus Kristus elsker henne.
Å bo sammen med bestemor er noen ganger som å bo sammen med tre forskjellige mennesker. Noen ganger tåler hun ikke å ha en annen i huset. Noen ganger ønsker hun min omsorg og oppmerksomhet, glad for at hun ikke er alene. Noen ganger kan hun bare tenke på hva hun skal fore barnebarnet som nettopp kom hjem fra misjon med. “Ikke gjør det!” kan raskt bli til “Hvorfor gjør du ikke det?”
Bestemor har likevel vært til stor velsignelse for meg. Jeg vet at til tross for sykdommen, er alt hun gjør for meg gjort av kjærlighet til meg.
Bestemors nydeligste og mest oppriktige ord kommer hver gang jeg kommer hjem fra studiene eller jobben. Med et ømt blikk klemmer hun meg, kysser kinnene mine og spør kjærlig: “Hvor har du vært, barnet mitt?”