Bearbeid din åndelige jord

Av bror Milton Camargo

Førsterådgiver i Søndagsskolens generalpresidentskap

Lignelsen om såmannen kan hjelpe oss å forberede oss til vårt studium av Det nye testamente i Kom, følg med meg i år.

En av mine favorittlignelser i Det nye testamente er lignelsen om såmannen, slik den finnes i Matteus 13:3–23 (se også Markus 4:3–20; Lukas 8:5–15). I denne lignelsen sammenlignes måtene folk mottar ordet (frøet) på med forskjellige typer jordsmonn. Vi lærer at hvert jordsmonn har en viktig egenskap, enten god eller dårlig.

Vi leser ofte denne lignelsen og tror at den beskriver folks villighet til å ta imot og etterleve evangeliet. Selv om dette er sant, tror jeg lignelsen også kan beskrive vår individuelle fremgang når vi vokser i tro og kunnskap om evangeliet. Med andre ord er vi ikke alltid låst inn i en bestemt type eller grad av tro. Vi kan, med tro og innsats, forbedre vårt åndelige jordsmonn slik at det vil frembringe bedre frukt.

Jeg vil gjerne undersøke denne tanken nærmere sammen med deg fordi den har hjulpet meg å forstå denne lignelsen på en dypere måte. Jeg tror at når vi forbereder oss til vårt studium av Det nye testamente i Kom, følg med meg for det kommende året, kan en gjennomgang av lignelsen om såmannen hjelpe oss å forberede vårt hjerte til å motta evangeliets sannheter.

Motta evangeliets frø

I lignelsen lærer vi at da såmannen sådde:

Falt noen frø ved veikanten, og fuglene spiste dem.
Noen falt på steingrunn. De spiret, men ble avsvidd av solen.
Noen falt blant torner, og tornene kvelte dem.
Noen falt i god jord og bar frukt.

Herren forklarer:

“Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien.

Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det,

men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.

Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.” (Matteus 13:19–23; uthevelse tilføyd).

La oss se på hver type jordsmonn og se hva som kan gjøres for å forbedre den.

Illustrasjoner: David Green

Jordsmonn ved veien

President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, sa: “Frøene som ‘falt ved veien’ (Markus 4:4), [har] ikke nådd menneskelig jord de kan vokse i. De er som læresetninger som faller på et hjerte som er forherdet eller uforberedt.”¹

I tillegg forstår vi noen ganger ikke det vi hører eller leser i Skriftene fordi vårt hjerte er uforberedt. Hva skulle vi gjøre når det er tilfelle?

Vi kan søke en forklaring fra dem som forstår. Vi kan spørre misjonærene, læreren i Søndagsskolen, prestedøms- eller organisasjonslederen vår, Seminar- eller Institutt-læreren vår, de som yter omsorgstjeneste til oss, eller våre trofaste foreldre og familiemedlemmer. Vi kan studere generalkonferansetaler. Evangeliebibliotek-appen gir oss en rekke ressurser som kan hjelpe oss å søke mer forståelse.

Vi skulle også be, og be Gud om mer lys. Hvis vårt hjerte er oppriktig, vår hensikt er ærlig, og vi har tro på Kristus, vil vi motta kunnskap om evangeliets sannheter (se Moroni 10:4–5). Herren sa:

“Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere.

For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp” (3 Nephi 14:7–8).

Jordsmonn på steingrunn

Noen hører det gjengitte evangelium gjennom misjonærene, føler Kristi kjærlighet og deltar på og gleder seg over Kirkens møter. Etterhvert fortsetter imidlertid livets vanskeligheter. De oppdager at livet ikke har blitt forvandlet til en strøm av velsignelser som aldri tar slutt. Deres tro avtar og de driver bort.

Noen ser også “steingrunn” når de deltar på et møte eller en konferanse, og føler seg inspirert til å gjøre alt riktig fra da av. Men på mandag vender de så tilbake til sine vanlige ansvarsoppgaver. Utfordringene på jobben er fortsatt vanskelige. Fristelser virker overveldende tiltrekkende. Derfor avtar eller forsvinner deres ønske om åndelig forbedring.

De lærer på den tunge måten at uten dype, åndelige røtter som holder oss når det blåser, gir oss mat når vi er sultne eller kvikker oss opp igjen når solen er varm, kan vi omkomme åndelig.

Hvordan kan vi forbedre steinete jordsmonn? Fjerne steinene og gjøre våre åndelige røtter dypere.

Å fjerne steiner kan være krevende. Det kan kreve at man skaper et miljø der tro oppmuntres. Det kan kreve at vi oppretter nye vennskap og avstår fra all slags ondt (se 1 Tessaloniker 5:22).

For å ha styrke til å fjerne steiner, trenger vi Frelserens hjelp. Styrken kommer når vi godtar paktene han tilbyr. Dette begynner med å ta imot invitasjonen om å bli døpt. Det innebærer å bli bekreftet og motta Den hellige ånds gave. Det innebærer å ta imot pakter vi fortsatt måtte mangle, for eksempel å motta prestedømmet eller dra til tempelet. Det innebærer å gå i kirken og fornye pakter ved å ta del i nadverden hver uke.

Når prøvelser og fristelser kommer, kan vi holde fast ved paktene vi har inngått med Herren. “Vi er trygt forbundet til og sammen med Frelseren når vi trofast minnes og gjør vårt beste for å leve i henhold til de forpliktelser vi har påtatt oss,” sa eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum. “Denne forpliktelsen til Ham er kilden til åndelig styrke i hver periode av vårt liv.”²

Jordsmonn blant tornene

Dette jordsmonnet gjør det mulig for planter å vokse, også torner. Tornene er “bekymringer og rikdom og livets lyst” som kan få oss til å “[ikke bære] fullmoden frukt” (Lukas 8:14).

Hva skjer når vi godtar pakter, men ikke lenger vandrer på paktens sti? Eller vi tar del i nadverden, men ber ikke om tilgivelse, fordi vi ikke engang tenker på våre feiltrinn lenger. Eller vi ber kanskje om tilgivelse, men nekter å tilgi andre. Vi aksepterer tempelets pakter, men unnlater å betjene de trengende. Vi setter til side muligheter til å dele evangeliet med andre fordi vi er redd for at det kan virke upassende eller pinlig, eller fordi vi ikke lenger vet hva vi skal si.

Løsningen er å etterleve pakten vi inngikk da vi ble døpt: “Sørge med dem som sørger, … trøste dem som trenger trøst, og til å stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder [vi] måtte være, like til døden” (Mosiah 18:9).

Vi fjerner ugress når vi omvender oss hver dag, gjør små eller store justeringer og vender tilbake til paktens rette og smale sti.

Vi nekter å la livets ugress kvele oss. Vi gjør dette ved å forvandle vårt hjem til en troens helligdom. Vi søker etter alt som innbyr Åndens innflytelse. Vi avviser alt som driver denne innflytelsen bort. Og vi tjener i Guds rike – i våre kall, i tempelet, i misjonærarbeid, i våre familier.

Den gode jord

Det er mange som hører ordet, forstår det og lar det vokse i hjertet. Til dem sier Herren: “Jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare” (Johannes 15:16). For slike mennesker er svaret å gå frem i tro og holde ut i gode gjerninger.

President Oaks stilte spørsmålet: “Hva gjør vi med Frelserens læresetninger når vi lever vårt liv?”³ I år, når vi forbereder oss til å studere Det nye testamente, måtte vi komme nærmere Frelseren og forbedre vårt åndelige jordsmonn slik at vi kan motta ordet. Da kan vi frembringe fruktene han ber oss om å bringe ved å akseptere og fornye paktene som binder oss til ham, ved å tjene Gud og elske vår neste, og ved å gå fremover på paktens sti som en dag vil føre oss tilbake til vårt himmelske hjem.