Bare digitalt
Fem budskap vi alle trenger å høre
De to store budene er kjernen i Jesu Kristi evangelium. De er grunnlaget for den vi er som hans følgere.
Selv om våre omstendigheter kan være annerledes, er ikke våre hjerter det. Av denne grunn er det visse budskap som alle Guds barn trenger å høre. Jeg vil gjerne dele fem av disse budskapene med dere – sannheter og råd som taler til oss alle.
1. Beveg deg mot lyset.
Da jeg var flykaptein, fløy jeg noen ganger min Boeing 747 fra Tyskland til USAs vestkyst. På flygningene vestover syntes aldri dagslyset å ta slutt. Vi dro av gårde til Tyskland klokken 13.00, og 10 timer senere landet vi i California – klokken 14.00 samme dag! Solen gikk aldri ned over oss.
Det motsatte skjedde da vi fløy østover. Solnedgangen kom raskere enn normalt. Å dra klokken 13.00 betydde at vi på bare noen få timer ville bli oppslukt i den mørkeste natt. Men på grunn av vår retning og hastighet, befant vi oss i løpet av noen timer til, badet i flammende og ofte blendende lys.
Enten jeg reiste vestover eller østover, forandret aldri solen kurs. Den hadde sin posisjon, standhaftig på himmelen, og ga jorden varme og lys.
Min tilgang til denne varmen og lyset var avhengig av min plassering, retning og hastighet.
På samme måte er Gud i sin himmel. Han forandrer seg aldri, men det gjør vi.
Vi trenger alle Guds lys i vårt liv, og likevel har vi alle perioder der vi føler at vi er i mørke.
Når disse periodene kommer, kan vi være sikre på at Gud, i likhet med solen, alltid er der. Når vi vender vårt hjerte til ham, omfavner han oss og fyller vår sjel med varme, kunnskap og veiledning.
2. Du er bedre enn du tror du er.
Herren har alltid brukt verdens små og svake ting til å tilveiebringe sine strålende hensikter (se Alma 26:12; 37:6).
Jeremia trodde han var for ung til å være profet (se Jeremia 1:6–7).
Moses tvilte på seg selv fordi han var tung i tale (se 2 Mosebok 4:10–12).
Enok følte seg utilstrekkelig til å forkynne omvendelse fordi “hele folket hater meg” (Moses 6:31).
Herren oppnår ofte mest med dem som føler seg minst vellykket. Han tok en ung hyrde og gjorde ham mektig til å drepe en imponerende kjempe og lede en nyskapende nasjon til storhet (se 1 Samuel 17).
I vår evangelieutdeling tok Gud en ung, uskolert bondegutt og veiledet ham til han ble den store profet i de siste dager som innledet et underlig og forunderlig verk som nå ruller frem til alle verdens nasjoner.
Kanskje vi alle ser på oss selv som litt mindre enn vi er. Uverdig. Talentløs. Ikke spesiell. Mangler hjertet, sinnet, ressursene, utstrålingen eller fysikken til å kunne være til noe særlig nytte for Gud.
Du sier at du ikke er fullkommen? Velkommen i klubben! Du er kanskje akkurat den personen Gud leter etter.
Herren velger de ydmyke og saktmodige – delvis fordi de er ydmyke og saktmodige. På denne måten er det aldri et spørsmål om grunnen til at de lykkes. Disse fantastiske, alminnelige menneskene utretter store ting ikke på grunn av hvem de er, men på grunn av den Gud er! For “det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud” (Lukas 18:27; se også Markus 10:27).
Gud trenger ikke at du er eksepsjonell, langt mindre fullkommen.
Han vil ta dine talenter og evner og mangfoldiggjøre dem – selv om de kan virke like små som noen brød og fisker. Hvis du stoler på ham og er trofast, vil han foredle dine ord og handlinger og bruke dem til å velsigne og yte tjeneste til store skarer! (se Johannes 6:8–13).
Gud trenger ikke feilfrie mennesker.
Han søker dem som vil gi sitt hjerte og et villig sinn (se Lære og pakter 64:31), og han vil gjøre dem fullkomne i Kristus (se Moroni 10:32–33).
3. Lær å elske Gud og hverandre.
Da en fariseer spurte Jesus hvilket som var den største av budene, fastslo Frelseren én gang for alle hva våre prioriteringer som enkeltpersoner og som kirke skulle være:
-
Elsk Gud (se Matteus 22:37).
-
Elsk din neste (se Matteus 22:39, se også vers 34–40).
Det er kjernen i evangeliet. Den skulle stå sentralt i enhver innsats som kirke og som Jesu Kristi disipler.
Evangeliet er så ekspansivt og rikt at vi kan bruke et helt liv på å studere det og knapt skrape i overflaten. Vi har alle emner eller prinsipper som interesserer oss mer enn andre. Det er naturligvis det vi beveger oss mot, snakker om og vektlegger i vår tjeneste i Kirken.
Er disse prinsippene viktige? Absolutt.
Men vi vil gjøre lurt i å overveie om de er de viktigste.
Oldtidens fariseere samlet hundrevis av regler og bud fra hellige skrifter. De gjorde en stor innsats for å katalogisere dem, rette seg etter dem og tvinge andre til å etterleve dem med nøyaktighet. De trodde at nøyaktig lydighet mot de minste av disse prosedyrene ville lede folk til Gud.
Hvor tok de feil?
De mistet kjernen av syne.
De mistet det som var av størst verdi i sin evige hensikt av syne.
De så de mange reglene som et mål i seg selv istedenfor middelet til å nå et mål.
Er vi tilbøyelig til den samme feilen i dag? Hvis vi skulle ha en idédugnad, er jeg sikker på at vi kunne sette sammen en liste over siste dagers forventninger som ville konkurrere, eller kanskje til og med overgå dem som ble samlet i oldtiden.
Det er ikke slik at disse reglene og emnene i evangeliet ikke er viktige eller verdifulle. De har en hensikt. De er en del av det hele.
De kan lede oss til kjernen, men de er ikke kjernen.
De er treets grener, men de er ikke treet. Og hvis de noen gang blir adskilt fra treet, vil de ikke ha noe liv. De vil visne og dø. (Se Johannes 15:1–12.)
Når vi møter Frelseren på dommens dag, vil vi redegjøre for hvordan vi etterlevde de to store budene.1
Søkte vi virkelig Gud? Elsket vi Ham av hele vårt hjerte, sinn og vår styrke?
Elsket vi vår familie, våre venner og vår neste? Hvordan viste vi denne kjærligheten?
Vi verdsetter alle evangeliets prinsipper. Vi “lever ved hvert ord som går ut av Guds munn” (Lære og pakter 84:44). Likevel må vi alltid huske at “hele loven og profetene” peker på de to store bud (Matteus 22:40).
Dette er kjernen i Jesu Kristi evangelium. De er grunnlaget for den vi er som hans følgere.
4. Konflikter er uunngåelig, stridighet er et valg.
Noen ganger tenker vi hvor behagelig livet ville vært om vi bare ikke hadde så mye motstand.
Jesus Kristus – vårt eksempel på fullkommenhet – levde ikke et liv fritt for konflikter. Han ble motarbeidet gjennom hele sitt virke, og i sine siste timer ble han forrådt av en venn, anklaget av falske vitner, ærekrenket, slått, hudstrøket og korsfestet.
Hva svarte han?
Til noen sa han ikke et ord.
Til andre uttalte han den enkle sannheten – ikke i sinne, men med rolig storhet.
Mens andre kjempet mot ham, sto han stødig, og stolte på sin Fader, rolig i sitt vitnesbyrd og fast i sannheten.
Konflikter er uunngåelig. Det er en tilstand i jordelivet. Det er en del av vår prøve.
Strid er imidlertid et valg. Det er én måte folk velger å reagere på konflikter på. Og vi kan velge en bedre måte.
Vår verden flommer over av stridigheter. Vi har 24/7 tilgang til det: på nyhetene, på sosiale medier – til og med, til tider, i vårt forhold til dem vi er glad i.
Vi kan ikke tilpasse volumet på andres bitterhet, vrede eller raseri.
Vi kan imidlertid velge vår respons.
Dette er naturligvis lett å si og vanskelig å gjøre.
Å avstå fra å stride mot dem som strider, krever stor disiplin. Men det er det det vil si å være en disippel. Jesus underviste: “Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far … Det er min lære at slike ting skal avskaffes” (3 Nephi 11:29–30).
Når Gud taler – selv når han kaller oss til omvendelse – vil hans røst sannsynligvis ikke være “tordenens røst, heller ikke … en … støyende røst, men … en lav røst … fullkomment mild likesom en hvisken, [som trenger] inn i selve sjelen.” (Helaman 5:30).
Som Jesu Kristi tilhengere følger vi dette eksempelet. Vi fører ikke skam over eller angriper andre. Vi ønsker å elske Gud og tjene vår neste. Vi prøver med glede å holde Guds bud og etterleve evangeliets prinsipper. Og vi innbyr andre til å gjøre det samme.
Vi kan ikke tvinge noen til å forandre seg. Men vi kan være glad i dem. Vi kan være et eksempel på hva Jesu Kristi gjengitte evangelium handler om. Og vi kan innby alle til å komme og ha tilhørighet.
Når andre kaster fornærmelser mot oss, slår vi tilbake?
Det finnes en bedre måte.
Til noen sier vi ingenting. Til andre erklærer vi med stillferdig verdighet hvem vi er, hva vi tror på og hvorfor vi tror. Vi står stødig i vår tro på Gud og stoler på at han vil støtte oss i våre prøvelser.
La oss hjelpe til i Herrens verk.
Vi har nok å gjøre med å etterligne Kristus. Vi gjør dette ved å lære å elske Gud og nå ut for å velsigne andre.
Ja, det vil fortsatt være konflikter. Men vår allmektige Fader i himmelen har lovet at han vil utkjempe våre kamper for oss (se 2 Mosebok 14:13–14; 5 Mosebok 3:21–22; Salmene 20:6; 34:17; Ordspråkene 20:22).
5. Vår himmelske Fader er de nye begynnelsers Gud.
Så lenge vi dødelige vandrer rundt på denne fantastiske, vakre planeten, vil vi gjøre feil. Dette kommer ikke som noen overraskelse på Gud.
Av denne grunn sendte han sin enbårne Sønn for å bli født av en jordisk kvinne, leve et fullkomment liv, og gjøre et stort, evig offer som renser oss fra synd og åpner døren til hellighet, fred og herlighet i all evighet når vi omvender oss og har tro på ham.
På grunn av Jesus Kristus kan våre feiltrinn, våre synder – til og med våre daglige sorger, smerter, skuffelser og frustrasjoner – bli helbredet. Takket være vår Frelser trenger ikke slike ting hindre oss i å oppfylle vår guddommelige fremtid!
Frelseren innbyr oss: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile” (Matteus 11:28). Han tilbyr tilgivelse og styrke til å forbedre oss. På grunn av Jesus Kristus kan vi legge våre byrder bak oss og beslutte hver dag å bli bedre til å følge ham.
Vår himmelske Fader er de nye begynnelsers Gud. Hver dag, hver time, kan det være en ny start – en mulighet til å fornye oss i Den hellige ånd og bli flinkere til å vandre som Frelserens sanne og trofaste disipler. Hans evangelium er den gode nyheten om at vi kan begynne på nytt – vi kan bli nye skapninger i Kristus (se 2 Korinter 5:17).
Jeg antyder ikke at vi reduserer eller bagatelliserer våre synder og feiltrinn. Vi feier dem ikke under teppet eller prøver å skjule dem.
Tvert imot, for å motta Guds tilgivelse, må vi bekjenne våre synder. Bare når vi fullt og ærlig erkjenner våre svakheter, kan vi lære av dem og overvinne dem. Vi må ydmykt vurdere hvor vi er før vi kan endre kurs og gå fremover til der vi ønsker å være.
Med andre ord må vi omvende oss!
Når vi tar del i nadverden, husker vi pakten vi inngikk i dåpen om å påta oss Frelserens navn og vandre på disippelskapets vei. Vi kommer til Guds nådestol, og i ydmykhet legger vi våre synder foran ham som et offer og ber om hans barmhjertighet. Vi forplikter oss på nytt til å elske og tjene ham, og til å elske og tjene andre. Vi ber om hans velsignelse når vi vier våre tanker og handlinger til hans tjeneste.
Gjør dette, og du vil føle Guds hånd strekke seg ut over deg. Universets Gud vil fylle deg med styrke og motivasjon til å gjøre det bedre.
Du vil gjøre feil og du vil snuble i fremtiden. Men akkurat som hver soloppgang signaliserer begynnelsen på en ny dag, får vi en ny start på vår disippelskapets vei hver gang vi omvender oss.
Vi kan begynne på nytt.
Gud lengter etter at vi skal komme til ham. Hans barmhjertighet er tilstrekkelig til å helbrede våre sår, inspirere oss til å gå videre, rense oss fra synd, styrke oss for prøvelser som kommer, og velsigne oss med håp og hans fred.
Hvis vi ønsker det av hele vårt hjerte, vil Gud veilede oss gjennom dette jordiske livet, og han vil vente med åpne armer for å omfavne oss i oppstandelsen.
Uansett våre svakheter, uansett feil, kan Gud helbrede, inspirere og rense oss.
Han er de nye begynnelsers Gud
I likhet med dere er jeg en fattig pilegrim som på ufullkomment vis streber etter å vandre på disippelens vei, og som håper å oppfylle vår himmelske Faders store ønske – om å vende tilbake til ham og bo sammen med dere “i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt” (Mosiah 2:41).
Jeg ber om at dere må finne håp, styrke og glede på reisen, så dere kan finne Gud og elske ham av hele deres hjerte når dere streber etter å velsigne andre.
Fra en tale holdt på BYU Education Week 17. aug. 2021, med tittelen “Five Messages That All of God’s Children Need to Hear”.