Evangeliene: Fire vitnesbyrd om Frelseren

Av Gaye Strathearn, assisterende rektor for religiøs utdannelse, Brigham Young University og Frank F. Judd jr., professor i oldtidsskrift, Brigham Young University

Når vi ser nøye på hvert av de fire evangeliene, kan vi se særegne perspektiver som fremhever viktige sannheter om Jesus Kristus.

Jesus Kristus sitter ved et bord sammen med sine apostler

Ordet evangelium betyr “gode nyheter”, og den gode nyheten er at Jesus Kristus kom til jorden og utførte sin frelsesmisjon (se 3 Nephi 27:13–14). De fire evangeliene i Det nye testamente beskriver Frelserens liv og misjon.

Hvert evangelium ble opprinnelig skrevet som et uavhengig vitnesbyrd om Frelseren. Når vi ser nøye på hvert vitnesbyrd individuelt, kan vi verdsette særegne perspektiver som fremhever viktige sannheter om Jesus Kristus.

Markus

Hvem var han?	Tradisjonelt antatt å være Johannes Markus, en av Paulus’ misjonærledsagere (se Apostlenes gjerninger 12:25).
Hva var kildene hans?	Kanskje Peter, som han fulgte til Roma, og hvis erindringer om Frelseren han skrev ned.¹
Når ble hans evangelium skrevet?	Sannsynligvis mellom år 65 og 70 e.Kr (det første av de fire evangeliene i Det nye testamente som ble skrevet).
Hvem var hans fremste målgruppe?	Hedninger, muligens romerske lesere. Markus forklarer jødiske skikker for lesere som ikke var kjent med Jesu språk og kultur (se Markus 7:1–4), og han nevner også romerske skikker (se Markus 6:48; 13:35).

Istedenfor å begynne med Jesu fødsel, begynner Markus med Hans dåp, hvor Gud erklærte at Jesus var hans elskede Sønn (se Markus 1:11). Denne guddommelige anerkjennelsen og identiteten er grunnlaget for Jesu myndighet over sykdom og motstand.

Generelt understreker Markus at selv om Jesus ble forkastet, misforstått og døde en ydmykende død på korset, seiret han til slutt over alle ting.

Da Jesus viste sin myndighet, ble han ofte misforstått av andre jøder (se Markus 1:27; 4:11–12; 8:27–28), også av de som var i hjembyen hans, Nasaret (se Markus 6:1–4) og noen familiemedlemmer (se Markus 3:21, se også Johannes 7:5). Selv ikke hans egne disipler forsto fullt ut omfanget av hans misjon (se Markus 4:36–41).

Til tross for motstanden og misforståelsene seiret imidlertid Jesus. Under sitt jordiske virke underviste han sine disipler at han ville oppstå fra de døde (se Markus 8:31; 9:31; 10:34). Ved korset erklærte til og med den romerske høvedsmannen at Jesus virkelig var Guds Sønn (se Markus 15:39). Ved graven bekreftet et sendebud i en hvit kjortel at Jesus var oppstått (se Markus 16:5–6), og mange vitner så den oppstandne Kristus selv (se Markus 16:9–14).

Hva vi kan lære av Markus

For dem som lurer på hvorfor flere ikke aksepterte den korsfestede Messias og søker å oppnå eller styrke sitt eget vitnesbyrd, gir Markusevangeliet håp. Fra begynnelsen av har folk misforstått Jesus Kristus. Men de fra enhver rase eller bakgrunn som tålmodig forblir lojale og følger Frelseren, vil få forsikring om at “ sannelig, denne mannen var Guds Sønn” (Markus 15:39).

Matteus fremstiller Jesus som oppfyllelsen av israelittiske profetier og som tegn på at Gud er med sitt folk.

Matteus

Hvem var han?	Tradisjonelt antatt å være skatteoppkreveren som er nevnt i Matteus 9:9.
Hva var kildene hans?	Hans evangelium synes å være noe avhengig av Markusevangeliet både når det gjelder dets nedtegnede historier og, med noen unntak, den rekkefølgen de fremstilles i.
Når ble hans evangelium skrevet?	Sannsynligvis mellom år 80 og 95 e.Kr.
Hvem var hans fremste målgruppe?	Jødiske lesere. I motsetning til Markus, føler ikke Matteus behov for å forklare jødiske skikker for sitt publikum. Evangeliet begynner med en slektshistorie som knytter Jesus til Davids kongelige slektslinje og til Abraham, far til den jødiske pakt (se Matteus 1:1–17). Det inneholder imidlertid også flere skriftsteder som fremhever hedningefolkenes tro og deres inkludering i himmelens rike (se Matteus 1:2–6; 8:5–12; 15:21–28), i påvente av Frelserens instruksjoner på Oljeberget om å “gå … ut og gjør[e] alle folkeslag til disipler” (Matteus 28:19).

Matteus fremstiller Jesus som oppfyllelsen av israelittiske profetier om Messias som skulle komme fra kong Davids slektslinje. Han fremstiller også Jesus som den nye Moses gjennom paralleller: Han kom ut fra Egypt (se Matteus 2:13–15), holdt fem viktige prekener² (som Moses ga fem lovbøker), og ga sin nye lov på et fjell (se Matteus 5:1).

Matteusevangeliet fremstiller også Jesu komme som bevis på at Gud er med sitt folk. Da døperen Johannes var i fengsel, sendte han sine disipler til Jesus for å spørre om Jesus var “den som [skulle] komme” (se Matteus 11:2–3). Jesu svar var at han kom for å helbrede folk og undervise de fattige i evangeliet (se Matteus 11:4–5).

Bare Matteusevangeliet inneholder engelens identifisering av Jesus som “Immanuel, som betyr: Med oss er Gud” (Matteus1:23, se også Jesaja 7:14) og den oppstandne Jesu siste ord til sine disipler: “Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” (Matteus28:20).

Hva vi kan lære av Matteus

Matteusevangeliet er et viktig vitne om Jesu rolle i å vise at Guds kjærlighet er med hans folk. Jesu komme til jorden var oppfyllelsen av en plan som hadde vært på plass fra begynnelsen. Før dommens dag sendte Gud først sin Sønn for å undervise og helbrede sitt folk, både fysisk og åndelig.

Lukas understreker at Jesus var Frelseren for alle mennesker, ikke bare den utvalgte eller eliten.

Lukas

Hvem var han?	En lege og misjonærledsager til Paulus (se Kolosserne 4:14; 2 Timoteus 4:11; Filemon 1:24).
Hva var kildene hans?	Han lærte av øyenvitner og tidligere skrevne evangelier, kanskje også Markusevangeliet (se Lukas 1:1–3).
Når ble hans evangelium skrevet?	Sannsynligvis mellom år 80 og 90 e.Kr. sammen med Apostlenes gjerninger (sammenlign Lukas 1:1–4 med Apostlenes gjerninger 1:1–3).
Hvem var hans fremste målgruppe?	Hedenske lesere. Mens Matteus’ slektshistorie om Jesus begynner med Abraham (se Matteus 1:2), går Lukas’ tilbake til Adam, hele menneskehetens far (se Lukas 3:38). Sammenlignet med Markus endrer Lukas noen ganger henvisninger som ikke var like meningsfylte for hans ikke-jødiske lesere, for eksempel å utelate jødiske religiøse tradisjoner og endre arameiske eller hebraiske navn eller titler.

Mer enn andre evangelier nevner Lukas trofaste kvinner, hvorav noen ledsaget Jesus og støttet ham timelig (se Lukas 8:1–3). Han bemerker at andre kvinner var vitne til Frelserens død og erklærte for apostlene at Jesus hadde oppstått fra de døde (se Lukas 23:49, 55–56; 24:1–10).

Lukas understreker at Jesus var Frelseren for alle mennesker, ikke bare den utvalgte eller eliten. Han understreker også at Frelserens budskap ble utført ved Den hellige ånds kraft. Lukas nevner dem som ble fylt med Ånden da de forberedte seg til og profeterte om Frelseren (se Lukas 1:15, 35, 41, 67; 2:25–27). Jesus selv mottok Ånden, betjente andre gjennom den (se Lukas 3:16, 22), og erklærte at Gud er villig til å gi denne samme Ånd til sine barn (se Lukas 12:10).

Bare Lukas tar med Herrens befaling fra De sytti om å undervise alle i evangeliet (se Lukas 10:1–12). Dette temaet fortsetter i Apostlenes gjerninger når disiplene bærer de gode nyhetene fra Jerusalem til “jordens ende” (Apostlenes gjerninger 1:8).

Hva vi kan lære av Lukas

Mer enn andre evangelier viser Lukas at verdens Frelser møtte sin forutordinerte skjebne med verdighet og mot, slik at hver enkelt av oss kan oppleve velsignelsene ved hans forsoning og oppstandelse, uavhengig av vår bakgrunn.

Johannes

Hvem var han?	Apostelen Johannes. Mange tidlige kristne trodde at Johannes var den ikke navngitte disippelen “som Jesus elsket” som er nevnt i dette evangeliet (se Johannes 13:23). Nyere åpenbaring bekrefter denne identifikasjonen (se 3 Nephi 28:6; Lære og pakter 7:1).
Hva var kildene hans?	Hans øyenvitnesbyrd, døperen Johannes’ skrifter (se Lære og pakter 93:6–16), og ikke navngitte trofaste disipler som hjalp Johannes å samle denne informasjonen (se Johannes 21:24).
Når ble hans evangelium skrevet?	Sannsynligvis mellom år 90 og 110 e.Kr.
Hvem var hans fremste målgruppe?	Alle mennesker. Johannesevangeliet innbyr alle til å “tro at Jesus er Kristus” (Johannes 20:31), som omfatter dem som ennå ikke tror, så vel som disipler som ønsker å fortsette og styrke sin tro på ham.

Johannesevangeliet er unikt blant de fire evangeliene. I antikken var det kjent som “et åndelig evangelium”³ på grunn av sin vektlegging av Jesu guddommelige natur. Dets innledende vers lyder: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud” (Johannes 1:1, uthevelse tilføyd). Men det understreker også at “Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss” (Johannes 1:14).

Dette evangeliet viser at en av grunnene til at mange ikke forsto Jesu læresetninger, var at han var “ovenfra” og hadde et annet evig perspektiv enn mennesker som “er av denne verden” (Johannes 8:23; se også 3:11–13, 31). En grundig lesning av hans dialoger med andre viser hvordan Jesus brukte disse samtalene til å hjelpe folket å heve blikket og begynne å utvikle et evig perspektiv. Hver gang han talte, åpenbarte han Guds ord (se Johannes 8:40; 14:10, 24); og når han handlet, utførte han Guds vilje (se Johannes 4:34; 5:30; 6:38).

Hva vi kan lære av Johannes

Johannesevangeliet identifiserer dets hensikter: “Men alle dem som tok imot [Jesus], dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” (Johannes 1:12), og “disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn” (Johannes 20:31). Dette evangeliet er derfor en påminnelse for alle dets lesere om hvor viktig det er å la Jesus lære oss hvordan vi kan styrke vår forståelse fra Guds evige perspektiv.

Konklusjon

Vi kan lære mange ting ved å overveie hvordan hvert evangelium fremhever forskjellige aspekter av Jesu tjenestegjerning og maler et individuelt portrett av Frelseren. Ved inspirasjon delte hver evangelieforfatter sitt eget unike vitnesbyrd om Jesus Kristus, som når det blir forstått, kan gi oss en opplysende dimensjon til vårt eget studium av Det nye testamente og vår forståelse av verdens Frelser.

Blant andre mektige temaer lærer disse individuelle vitnesbyrdene oss at Jesus Kristus er en Frelser som oppfyller sine løfter til sitt paktsfolk (Matteus), som hjelper oss gjennom motgang med forventning om en evig seier (Markus), hvis Ånd innbyr oss til medfølende å nå ut til alle mennesker (Lukas), og som markerer veien til enhet med Gud (Johannes).