Sagt av siste dagers hellige

Vær der for gutten din

Av Ross J. Davidson jr., Texas i USA

Etter at Ånden talte til min far under min ordinasjon til prestedømmet, forandret han livet sitt.

Four Generations [Fire generasjoner], av Kwani Povi Winder

Jeg ble aktiv i Kirken da min onkel Bill tok mine to søstre og meg med til Primær. Primær-læreren min, Jean Richardson, var en vennlig morsfigur. Jeg likte henne og mine nye venner i kirken, som var mye snillere mot meg enn barna i nabolaget mitt. Derfor bestemte jeg meg for å fortsette å være der.

Da jeg nærmet meg 12-årsdagen, oppfordret biskop Dal Guymon meg til å motta Det aronske prestedømme og bli ordinert til diakon. Jeg var ikke sikker på hva det innebar, men jeg sa ja. Så sa han: “Hva om du ber faren din om å ta deg med hit neste søndag, så kan vi ordinere deg.”

Pappa og familien hans hadde sluttet å gå i kirken da han var rundt 13 år. Som voksen tilbragte han de fleste helgene i de lokale barene eller brukte dem på fluefiske. Han hadde tjenestegjort i sjøforsvaret under 2. verdenskrig og i Korea-krigen. Han røkte sigarer, drakk og bannet, men han hadde et rykte i den lille byen vår, Montana, for å være ærlig og rettferdig.

Da pappa tok meg med til kirken neste søndag, var det noe stort. Da tiden kom, ba biskop Guymon meg komme frem, og ba meg sette meg på en stol. Flere menn – men ikke far – la hendene på hodet mitt og utførte ordinansen.

Jeg kjente den tunge vekten av flere store hender på meg. Pappa, som satt på en benk noen meter unna, følte et annet slags press – i brystet. En røst talte til hans indre og sa: “Du må være der for gutten din neste gang dette skjer.”

I ukene som fulgte, forandret pappa livet sitt og begynte å gå i kirken hver søndag. Snart ble Kirken det sentrale fokus i familielivet vårt.

Pappa ble quorumsveilederen min som diakon, lærer og prest, Søndagsskole-læreren min; og basketball-, softball- og volleyballtreneren min. Mens vi var hjemmelærerledsagere, hjalp pappa andre menn og familier å vende tilbake til aktivitet i Kirken.

Med hjelp fra far opplevde jeg min egen personlige og forvandlende omvendelse. Siden den gang har jeg forsøkt å være følsom overfor menn som, i likhet med min far, kanskje vil svare positivt på en innbydelse til å bli den beste faren de kan være.

Jeg vil alltid være takknemlig for det min onkel Bill, en snill Primær-lærer, en klok biskop og min far gjorde for meg for 60 år siden.