“Brødre og søstre i Herren”, Liahona, sep. 2023.
Brødre og søstre i Herren
“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne” – og han ga oss hverandre.
Kristus oppreiser en enkes sønn i byen Nain.
På vei fra Kapernaum dro Frelseren til en by som heter Nain. I nærheten av byporten så han et begravelsesfølge. Et eneste barns altfor tidlige død hadde overlatt en fattig enke til seg selv.
“Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!”
Da den unge mannen satte seg opp og begynte å tale, ga Jesus ham til hans mor (se Lukas 7:11–15, uthevelse tilføyd).
Gjennom hele sin tjenestegjerning, enten det gjelder til den ene eller til de 99,1 var vår Frelser et fullkomment eksempel på medfølelse, tro, håp, nestekjærlighet, kjærlighet, tilgivelse, barmhjertighet og tjeneste.2 Han gir hver enkelt av oss innbydelsen “kom … og følg meg” (Lukas 18:22) og bli “likesom jeg er” (3 Nephi 27:27).3
“Likesom jeg er”
For å følge vår Frelsers fullkomne eksempel og bli likesom han er, tar vi imot hans innbydelse om å vandre med ham på paktens sti (se Moses 6:34). Vi identifiserer noen ganger paktens sti gjennom frelsens og opphøyelsens ordinanser som den er merket ved — dåp og bekreftelse for å motta Den hellige ånds gave og bli medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme (for brødre), begavelse i Herrens hus (for hver enkelt av oss som enkeltpersoner) og tempelbesegling.
En ordinans som er nødvendig for frelse og opphøyelse, er en hellig handling som utføres ved behørig prestedømsmyndighet som lærer oss pakten som ordinansen er forbundet med. På noen måter kan vi se på en frelsens og opphøyelsens ordinans som en ytre handling som bringer et bindende forhold til Gud og hans hellige Sønn inn i vårt liv ved pakt.
Hver enkelt av oss, som en elsket sønn eller datter av Gud, inngår våre egne hellige pakter med Gud. Vi gjør det som enkeltperson, i vårt eget navn, én for én. Denne paktsmessige forbindelsen med Gud gir hver enkelt av oss kraft, håp og løfte. Disse paktene kan forandre selve vår natur, helliggjøre våre ønsker og handlinger, og hjelpe oss å avlegge det naturlige menneske når vi føyer oss etter Den hellige ånds tilskyndelser. Ved pakt, gjennom den Herre Kristi forsoning, kan hver enkelt av oss bli som et Guds barn – “lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet” (Mosiah 3:19).
Tjene sammen ved pakt
“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne” (Johannes 3:16) – og han ga oss hverandre. Paktstilhørighet – å være forbundet med Gud og med hverandre ved pakt – innbyr oss til å oppfylle vår guddommelige identitet og hensikt ved å kommunisere med himmelen og ved å knytte og skape et samfunn av hellige når vi elsker og tjener hverandre og dem som er rundt oss. Når Gud gir mulighet til paktsforpliktelse og paktstilhørighet, gjør han ikke forskjell på folk. Han innbyr hver enkelt av oss, kvinner og menn, gifte eller ugifte, uansett bakgrunn og omstendigheter, til å komme til ham og hverandre ved pakt.
Når vi ved pakt tilhører Herren, tilhører vi også ved pakt hverandre. Bemerkelsesverdige ting skjer når vi elsker Herren og samarbeider, rådfører oss med hverandre og tjener hverandre. Paktstjeneste styrker våre bånd til Herren og til hverandre. Dette innbefatter vårt personlige forhold til vår himmelske Fader, familien, Kirkens forsamling, samfunnet og vår slekt i generasjoner. Når vi etterlever våre pakter, mister vi vårt selvsentrerte jeg og finner vårt beste Kristus-sentrerte jeg.
Guds guddommelige plan for lykke
I Guds guddommelige plan for lykke, sa president Russell M. Nelson, “himlene er akkurat like åpne for kvinner som er begavet med Guds kraft som strømmer fra deres prestedømspakter som de er for menn som bærer prestedømmet.”4
President Camille N. Johnson, Hjelpeforeningens generalpresident, sa: “Vi har rett til å få tilgang til prestedømskraft i kraft av personlig verdighet.”5 Hun siterte president Nelson: “Vi trenger kvinner som kan få tilgang til den kraft Gud gjør tilgjengelig for dem som holder sine pakter.”6 Paktsholdere som søker og lever med tro, ydmykhet og flid, underviste president Johnson, kan motta veiledning, inspirasjon, Åndens gaver, åpenbaring og “hjelp og styrke til å bli Jesus Kristus og vår himmelske Fader mer lik.”7 Når vi alle tilbyr våre unike gaver i samarbeid med Herren og hverandre, skaper vi “ett legeme” (1 Korinter 12:13).
I Guds plan er mødre og fedre ledsagere og medhjelpere. Vi hjelper hverandre som likeverdige partnere i kjærlighet og rettferdighet for å gi næring til og forsørge hverandre og vår familie. Renhet i tanke og adferd er en forutsetning for den åpenbaring og inspirasjon kvinner og menn trenger. I sitt hjem skal fedre og ektemenn presidere med mildhet, saktmodighet og oppriktig kjærlighet – rettferdige egenskaper menn og kvinner trenger i alle våre relasjoner.8
Himmelen gråter når det finner sted overgrep, dominans eller tvang av noe slag av menn eller kvinner i ethvert forhold. Overtalelse, langmodighet, vennlighet og ren kunnskap er Kristus-lignende egenskaper vi alle søker – enten vi er gift, enslig, enke eller skilt (se Lære og pakter 121:41–42). Dette er fordi vår stilling overfor Herren og i hans kirke bestemmes av vår personlige karakter og rettferdighet i paktsoverholdelsen.
Rådføre seg med hverandre i råd
I denne samme ånd rådfører vi oss i råd med hverandre i Herrens kirke når vi tjener sammen. I våre råd søker ledere innsikt og forslag fra alle. Jeg er takknemlig for hver av de ekstraordinære kvinnene og mennene jeg har anledning til å tjene sammen med, side om side, i Kirkens utøvende råd. Disse edle søstre og brødre hjelper til med å samle Israel gjennom misjonærtjeneste, forbereder oss til å møte Gud gjennom prestedømstjeneste og tjeneste i familien, forene familier for evigheten gjennom tempelarbeid og slektshistorie, og hjelpe de trengende gjennom velferds- og selvhjulpenhetstjeneste.
I hvert tilfelle tar vi bedre avgjørelser og lykkes bedre i Herrens tjeneste når vi verdsetter hverandres bidrag og samarbeider som brødre og søstre i hans verk.
Jeg er også takknemlig for at ledere og medlemmer i våre staver og menigheter er forenet i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler. Over hele Kirken, under ledelse av trofaste misjonsledere, omfatter misjonens lederskapsråd opplæringsledere for eldster og søstre som leder våre misjonærer, der alles arbeid og ansvarsoppgaver er verdsatt og betydningsfullt. I militæret i USA velsigner siste dagers hellige feltprester, mannlige og kvinnelige tjenestemenn som er godkjent av Kirken, dem som virker på tvers av de forskjellige tjenestegrenene.9 I omsorgstjenesten har våre unge menn og unge kvinner anledning til og behov for å tjene. I vår tjeneste står vi alle sammen.
Én måte vi står som Guds vitner på, er å tjene som vitner om gjengitte ordinanser i evangeliet. Søstre og brødre står som vitner for dåp, både for levende og døde. Brødre og søstre står som vitner for ytterligere ordinanser i Herrens hus. Der, under tempelpresidentens nøkler, utfører søstre hellige ordinanser for søstre og brødre utfører hellige ordinanser for brødre.
I Guds guddommelige plan for lykke sa president Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap: “Prestedømmets kraft er til velsignelse for oss alle. Prestedømsnøkler veileder kvinner så vel som menn, og prestedømsordinanser og prestedømsmyndighet gjelder både kvinner og menn. Den som virker i et embede eller kall som mottas fra en som har prestedømsnøkler, utøver prestedømsmyndighet når hun eller han utfører sine tildelte oppgaver.”10
Heve oss over verden
Når vi streber etter å “være ett”, slik Jesus Kristus er ett med Faderen (Johannes 17:21), må vi “ikle [oss] Herren Jesus Kristus” (Romerne 13:14).
Vi kan bli helliggjort når vi, nåde for nåde, lærer og gjør Jesu Kristi egenskaper til våre egne – til å elske mer fullstendig, tilgi lettere, være senere til å dømme, tjene og ofre mer villig, vise medfølelse dypere og oftere.
La oss stole på Kristi lære og eksempel, fryde oss over sannheten og bli hans ydmyke følgere (se 2 Nephi 28:14) – hver enkelt av oss som enkeltpersoner og som brødre og søstre i Herren.11