“Dåp fredag kveld”, Liahona, sep. 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Dåp fredag kveld
Mitt ønske om å omvende meg hjalp meg å finne Frelseren og hans kirke.
Illustrasjon: Katy Dockrill
Etter å ha opplevd den første begeistringen ved å komme til USA fra Kina for å ta min doktorgrad, ble jeg overveldet av de mange akademiske dokumentene jeg måtte lese og skrive. Jeg var også usikker på hvordan jeg skulle omgås min akademiske veileder, noe som bidro til stresset mitt. Jeg følte meg fortapt og ensom, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Jeg konkluderte med at mine tidligere ugjerninger hadde forårsaket min lidelse, og at jeg måtte omvende meg. Det var kveld, så jeg søkte opp “kirke” på nettet. Jeg fant ut at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var den eneste kirken som var åpen til kl. 21.00. Siden jeg hadde bestemt meg for å omvende meg i kirken, la jeg ut på en times lang spasertur.
Da jeg kom til kirken rundt klokken 18.00, så jeg lys og hørte latter og musikk innenfra. Jeg lette rundt bygningen, men kunne ikke finne døren. Gjennom et vindu så jeg en far leke med sønnen sin i et av rommene. Jeg banket på vinduet for å fange oppmerksomheten hans. Han viste meg veien til døren, ønsket meg velkommen inn, og fortalte meg at noen ble døpt.
Jeg fulgte etter ham og gikk inn i et rom hvor en mann ga en velsignelse til en gutt som nettopp hadde blitt døpt. Da jeg sto nær døren og lyttet til velsignelsen, følte jeg at Gud også hvisket velsignelser til meg. Hjertet mitt ble varmet, og jeg følte det jeg senere fikk vite var Den hellige ånd. Jeg hørte også en røst som sa at jeg var tilgitt.
Etter dåpen møtte jeg mange hyggelige mennesker. Jeg var ikke ensom lenger. En mann som sa at han var den forrige “grenspresidenten”, tilbød seg å kjøre meg hjem. Noen måneder senere, etter å ha tatt misjonærleksjonene, ble jeg døpt.
Den dagen jeg ble døpt i Cambridge i Massachusetts i 2018, talte en bror om hvordan vår kjære himmelske Fader hadde ordnet denne dåpen fredag kveld. Han forklarte at dåpen skulle avholdes påfølgende søndag, men på grunn av en tidskonflikt måtte den flyttes til fredag kveld. Uten denne forandringen ville jeg kanskje aldri ha blitt kjent med Kirken, vår Frelser og vår himmelske Fader og mine brødre og søstre i evangeliet.