“Endelig forsto jeg hva det vil si å bli elsket av Gud”, Liahona, sep. 2023.
Unge voksne
Endelig forsto jeg hva det vil si å bli elsket av Gud
Jeg hadde mistet av syne kraften i å kjenne min guddommelige identitet.
Illustrasjon: Alecia Schubert
Da jeg var ung, flyttet familien min fra Ungarn til Tyskland. Jeg gledet meg til å flytte dit, men det viste seg å være de vanskeligste ni årene i mitt liv.
Jeg strevde med å lære tysk, og jeg har alltid vært ganske følsom, og begge deler gjorde meg utsatt for mobbing. Egenverdet mitt falt virkelig. Med tiden følte jeg at jeg var uelsket og hadde lite håp for fremtiden. Jeg lurte på om verden ville være bedre uten meg, og hadde noen ganger til og med tanker om selvmord.
Men på en eller annen måte, gjennom all lidelsen, visste jeg at jeg ble gitt mitt liv av en grunn, selv om jeg ikke fullt ut forsto hvorfor. Jeg visste at jeg kunne finne Frelserens lys selv i de mørkeste tider (se Ether 12:4). Da verden så ut til å vende seg mot meg, visste jeg hvor jeg kunne finne ham og hva han kunne gjøre for meg hvis jeg søkte ham gjennom Skriftene, bønn, og gjorde mitt beste for å være hans disippel. Det var å etterleve hans evangelium som ga meg en form for fred og hjalp meg å holde det gående i denne forferdelige tiden.
En sannhet jeg hadde mistet av syne
Til slutt flyttet familien min og jeg tilbake til Ungarn. Jeg hadde fullført videregående skole, og selv om mobbedagene var over, manglet jeg fremdeles selvaktelse. Følgene av å bli behandlet så dårlig påvirket meg virkelig, og noen ganger tvilte jeg fremdeles på mitt egenverd.
Som ung voksen ønsket jeg å være trygg på å ta store avgjørelser i livet og avgjøre hva jeg ønsket å oppnå i livet.
Mens jeg strevde med dette, følte jeg meg tilskyndet til å delta på en konferanse for unge enslige voksne i Øst-Europa. Jeg trengte litt åndelig veiledning i livet mitt for å hjelpe meg å styrke mitt egenverd og ba om å finne svar der.
En kveld på konferansen fikk jeg gåsehud på armene da taleren på temakvelden begynte å snakke om hvordan han ble mobbet som barn. Han snakket om hvordan han en gang hadde følt seg verdiløs og usynlig. Jeg begynte å gråte med en gang.
Han beskrev akkurat det jeg hadde opplevd.
Taleren fortsatte og delte sannheten han hadde holdt fast ved under sine utfordringer – en sannhet jeg hadde mistet av syne:
“Jeg er Guds kjære barn.”
Jeg omfavnet min guddommelige identitet
Da temakvelden var over, strømmet fremdeles tårer nedover ansiktet mitt. Taleren la merke til det og kom for å legge armen rundt meg. Han fortalte meg at han vanligvis ikke kom personlig for å tale på temakvelder, men følte seg tilskyndet til at det var én person som trengte å høre budskapet hans direkte.
Jeg var den personen.
Denne opplevelsen viste meg at vår himmelske Fader er fullt klar over sine barn, og at han vet nøyaktig hvordan han skal nå oss slik at vi kan føle om så bare et glimt av hans fullkomne foreldrekjærlighet. Han visste at jeg trengte å høre denne talerens budskap og hadde ledet meg til å være på rett sted til rett tid.
Jeg har kjent uttrykket “Jeg er Guds kjære barn” hele mitt liv, men sannheten i det ga fullstendig gjenklang i min sjel akkurat da. Jeg innså virkelig hva det vil si å være et barn av en fullkommen Gud som elsker oss så høyt at han var villig til å ofre sin egen Sønn slik at vi kan leve igjen og bli forløst fra våre synder. Som elsker meg så høyt at selv om han ikke alltid kan beskytte meg mot smerte, er han med meg gjennom den og kan hjelpe meg å heve meg over den, vokse fra den og vende tilbake til ham.
Han elsker meg nå, og han elsket meg uendelig mye i mine år med mobbing da jeg følte at ingen andre gjorde det. Jeg vet nå at det var fordi jeg visste denne sannheten innerst inne at jeg valgte å fortsette.
President Russell M. Nelson underviste nylig om kraften i å kjenne vår guddommelige identitet. Han sa: “Mine kjære venner, dere er bokstavelig talt Guds åndebarn … Men er denne evige sannheten innprentet i ditt hjerte? …
La det ikke være noen tvil: Ditt potensial er guddommelig. Med din flittige søken vil Gud gi deg glimt av hvem du kan bli.”1
Når jeg nå setter spørsmålstegn ved min verdi, minner jeg meg alltid på at jeg er et Guds barn og at livet mitt er en gave fra ham.
Husk at du er et Guds barn. Og glem aldri den vedvarende, livsendrende og ekstraordinære åndelige kraften som kommer ved å omfavne denne sannheten.
Artikkelforfatteren bor i Szeged i Ungarn.