Kristne i Korint

Av Eric D. Huntsman

Førsteamanuensis i oldtidsskrifter, Brigham Young University

Den kulturelle rammen i Korint hjelper oss å forstå noen av Paulus’ råd som kan virke utfordrende for dagens lesere.¹

Bilde

tegning av oldtidens Korint

Korint i det første århundre var den blomstrende økonomiske og politiske hovedstaden i den romerske provinsen Akaia. I tillegg til romerske borgere tiltrakk byen seg grekere, syrere og jøder. Greske filosofier fra den platoniske, stoiske og kyniske skole synes å ha påvirket noen velutdannede korintere – deriblant noen kristne – i åndelige, fysiske og sosiale temaer.

Paulus’ forkynnelse tiltrakk seg i det minste noen få velstående og innflytelsesrike korintere, så vel som mange konvertitter med lavere utdannelse eller kulturelt engasjement. Disse forskjellene er en del av det som førte til splid og strid i Kirken i Korint.

Spesiell visdom?

De utdannede klassene i Korint baserte seg på flere filosofiske tradisjoner og konkluderte med at de var i besittelse av spesiell visdom eller kunnskap. De trodde at de spesielle kunnskapene deres ga dem en ny åndelig tilværelse i dette liv. Denne tanken fikk dem til å benekte legemets betydning, og trekke den slutning at de var over loven og frie til å handle som de selv ønsket. Noen kristne anvendte disse ideene på sin egen omvendelse til kristendommen, noe som førte til et bevisst opprør og en umoralsk oppførsel.

Paulus tok til motmæle mot deres feilaktige påstand om at “alt er tillatt” (1 Korinterbrev 6:12) og hevdet at kristne skulle praktisere disiplin og renhet: “La da legemet være til ære for Gud!” (Se 1 Korinterbrev 6:12-20.)

Personlig hygiene

Jøder, grekere og romere i Korint hadde forskjellige konvensjoner for menns og kvinners hårlengde og for å dekke hodet, spesielt under tilbedelse. Den generelle forventningen i alle kulturene var at gifte kvinner skulle dekke til hodet. På den annen side hadde jødiske, greske og romerske menn forskjellige forventninger om å dekke til hodet, spesielt mens de ba.

Disse kulturelle forventningene var helt klart en faktor i Paulus’ råd i 1 Korinterbrev 11. Men det kan ha vært et annet problem: adferden til den kristne eliten som latterliggjorde sosiale skikker, både hedenske og kristne. I en atmosfære der noen kristne i Korint synes å ha gått imot konvensjonelle normer på grunn av stolthet, anmodet Paulus til sømmelighet i harmoni med de kulturelle forventningene i Korint.

Ekteskap og sølibat

Paulus’ formaninger om ekteskap og sølibat inneholder noen tilsynelatende utfordrende skriftsteder for oss i dag. Men de gir mer mening sett i sammenheng med et verdensbilde som understreket kroppens betydning.

I Korint trodde noen at bare ekstrem selvfornektelse ville behage Gud. Deres negative syn på ekteskapet fikk blant annet Paulus til å ta opp ekteskapet (se 1 Korinterbrev 7:1-7) og gi råd til de ugifte, enkene, de som overveide skilsmisse, og de som var gift med en vantro. (Se 1 Korinterbrev 7:8-9, 39-40, 10-16.) Dette rådet kan oppsummeres slik: “Hold dere kyske utenfor ekteskapet og passende intime i ekteskapet.”

Paulus råder dem som er gift, til å forbli gift, selv om de opplever vanskeligheter. Han råder kristne som er gift med en vantro, til å forbli gift, “for den vantro mannen er helliget ved sin hustru, og den vantro hustruen er helliget ved den kristne broren” (1 Korinterbrev 7:14).

Paulus’ råd til dem som ennå ikke har giftet seg, presenteres som hans egen mening, ikke som en lære. (Se 1 Korinterbrev 7:7–9, 39–40.) Han ønsket at alle mennesker var som ham selv, og rådet “ugifte og enker” til å “fortsette å være som meg.” Selv om dette antageligvis innebar passende intimitet innenfor ekteskapet og kyskhet utenfor^,2, kan dette rådet faktisk bare ha gjeldt dem som hadde mistet ektefellen sin i døden, enten de var menn eller kvinner.³

Uansett er hans råd det samme: “Men kan de ikke leve avholdende [utøve selvkontroll], så la dem gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst [som her kan bety å “brenne med lidenskap”].” Joseph Smith gjenga det: [for hvis de ikke kan holde stand, la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn at noen skulle begå synd]” (Joseph Smiths engelske oversettelse, 1 Korinterbrev 7:9 [i 1 Korinterbrev 7:9, fotnote a]).

Enhet i Jesus Kristus

Den kulturelle og historiske rammen i Korint hjelper oss å forstå Paulus’ råd bedre om påkledning, personlig pleie, ekteskap og sølibat. Han oppmuntret til moderasjon, og unngikk ytterligheter i adferd eller utseende. Da forsamlingens medlemmer hevdet at deres spesielle visdom tillot opprørske handlinger, underviste Paulus tydelig at “deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft” (1 Korinterbrev 2:5). I dag må vår tro på samme måte være grunnlagt på Jesus Kristus, ikke de spesielle påstandene om kunnskap eller visdom i vår nåværende kultur. Da kan vi være ett.