Bare digitalt: Unge voksne
Hva om alt jeg gjorde var motivert av kjærlighet til Gud?
Jeg satte meg et enkelt mål: “Gjøre én ting hver dag for å elske Gud, elske andre og elske meg selv.”
Noen ganger føles det å være et godt menneske som hardt arbeid.
Jeg pleide å tenke på å være Kristus-lignende som en lang liste over ting jeg måtte gjøre og være. Når jeg prøvde å sette meg mål, ble jeg overveldet over å tenke på hvor langt jeg var unna der jeg burde være. Jeg følte at jeg mislyktes på så mange måter at jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne – det var som når rommet ditt er så rotete at du ikke vet hva du skal rydde først.
I en tid da jeg følte meg ekstra utilstrekkelig, kom stadig et skriftsted til tankene mine:
[Jesus] sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 22:37–39).
Jeg innså at jeg hadde vært mer fokusert på å “gjøre” evangeliet enn å bli som Frelseren. På en eller annen måte, med så mange distraksjoner, gikk kjærligheten seg vill underveis. Men skulle ikke kjærlighet være poenget? Under sin tjenestegjerning lærte Jesus Kristus folket en høyere og helligere lov om å elske Gud av hele sitt hjerte, og å elske andre slik de elsker seg selv. Hver gang jeg følte meg motløs, husket jeg Jesu ord og tenkte: “Så lenge jeg gjør valg av kjærlighet til Gud og andre, vil jeg være på rett vei.”
Et enkelt mål
Jeg bestemte meg for å sette meg et enkelt mål: “Gjøre én ting hver dag for å elske Gud, andre og meg selv.”
Jeg skrev det ned på første side av en ny dagbok. Jeg har aldri vært flink til å skrive dagbok, men jeg tenkte det ville være viktig å skrive ned det jeg gjorde.
Den første dagen var en fastesøndag. Før jeg la meg, skrev jeg ned det jeg hadde gjort for å jobbe med målet mitt.
Jeg skrev at jeg viste kjærlighet til Gud ved å gå i kirken og bli i begge timene, selv om jeg ikke følte for det. Jeg bar mitt vitnesbyrd på nadverdsmøtet. Og da jeg leste i Skriftene, skrev jeg ned tankene mine for et mer meningsfylt og fokusert studium.
Jeg skrev at jeg var glad i andre ved å bli med i en familiesamtale med foreldrene mine, selv om jeg var sliten. Jeg fastet for en venn som jeg visste strevde, og sendte henne et oppmuntrende budskap. Jeg tilbragte litt tid sammen med broren min.
Jeg elsket meg selv ved å ta en lur og lot meg selv slappe av. Og jeg la meg tidligere enn vanlig, slik at jeg kunne være mer uthvilt på jobben dagen etter.
Ingen av disse tingene var store, men da jeg så over det jeg hadde skrevet, følte jeg fred. Dagen min hadde vært full av kjærlighet, og det var det vår himmelske Fader ønsket for meg.
Hele uken husket jeg målet mitt og skrev ned hvordan jeg viste kjærlighet. Jeg gikk til tempelet. Jeg lyttet til folk som luftet problemene sine. Jeg sa vennlige ting til andre. Jeg gjorde ting som gjorde meg glad. Jeg tok bedre vare på meg selv. Jeg gjorde mer plass til menneskene i livet mitt. Jeg tok meg tid til å reflektere og få kontakt med Gud.
Endret ved Guds kjærlighet
Etter bare noen få dager ble jeg forundret over forskjellen. Med å vise Kristus-lignende kjærlighet som mitt mål, ble ting som vanligvis føltes som et ork, et uttrykk for kjærlighet til Gud, andre og meg selv. Jeg begynte å se etter nye muligheter til å uttrykke kjærlighet, enten det var å gi et glass vann til søsteren min, re opp sengen min eller ta en pause for å si en bønn i takknemlighet.
Jeg følte at jeg så verden med nye øyne, og da jeg så etter måter å vise kjærlighet på, la jeg også merke til kjærligheten som fantes overalt rundt meg hver eneste dag. Jeg la til en ny del i dagbokoppføringene mine: “Hvordan jeg har sett Guds kjærlighet i dag.” Jeg skrev ned de omtenksomme tingene folk gjorde for meg, og de vennlige ordene de sa. Jeg skrev ned fine ting jeg så folk gjøre for andre. Jeg skrev ned den lille, milde barmhjertigheten fra Gud som jeg la merke til hver dag. Jeg skrev ned alle måtene jeg følte meg oppbygget på, alt som ga meg håp.
Søster Susan H. Porter, Primærs generalpresident, sa: “Når du vet og forstår hvor fullstendig du er elsket som et Guds barn, forandrer det alt. Det forandrer hva du føler for deg selv når du gjør feil. Det forandrer hvordan du føler deg når vanskelige ting skjer. Det forandrer ditt syn på Guds bud. Det forandrer ditt syn på andre, og på din evne til å utgjøre en forskjell.”1
Da jeg fortsatte med målet mitt, oppdaget jeg hvor sant dette var. Jeg kunne føle at hele mitt hjerte forandret seg, og jeg forsto kraften i Guds kjærlighet bedre enn jeg noensinne hadde gjort før.
Etter en måned skrev jeg dette i dagboken min:
“Jeg føler håp istedenfor stress. Jeg er klar over mine svakheter, men jeg føler at så lenge jeg fortsetter å vende hjertet mitt til Gud, så vil det gå bra, selv om jeg aldri klarer å reparere de svake og ødelagte delene av meg selv. Mitt hjerte er det som betyr mest, og et hjerte som elsker Gud og andre og prøver å tjene og oppløfte, er et godt hjerte.”
Et bedre hjerte
Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg aldri har gått glipp av en dag i dagboken min. Sannheten er at jeg faller ut av vanen noen ganger, til og med i flere måneder om gangen. Men når jeg begynner på nytt, kan jeg merke forskjellen. Jeg åpner øynene igjen for å se Frelserens kjærlighet overalt rundt meg – og alle måtene jeg kan bidra på.
Jeg har bedre forstått sannheten at “kjærligheten svikter aldri” (Moroni 7:46), for da jeg følte at jeg mislyktes, var Jesu Kristi kjærlighet det som løftet meg opp igjen. Når jeg føler Frelserens kjærlighet, ønsker jeg å reflektere den tilbake til verden, og jeg vet at når jeg prøver å gjøre det, vil han velsigne meg med et bedre, sterkere hjerte – et som kan elske slik han gjør.