“Vårt lys i villmarken”, Liahona, jan. 2024.
Vårt lys i villmarken
De som oppriktig leser Mormons bok, etterlever læresetningene i den, og ber om dens sannhet, vil føle Den hellige ånd og øke sin tro på og sitt vitnesbyrd om Frelseren.
Bilde av Jareds bror med skinnende stener, av Normandy Poulter
Selv som ung gutt hadde jeg et vitnesbyrd om Mormons bok. Jeg følte meg spesielt tiltrukket av historien om Jareds bror og hans folk på deres reise til “et lovet land” (Ether 2:9).
Da det så ut til at han måtte reise med en båt uten lys, spurte Jareds bror: “Se, O Herre, vil du tillate at vi skal krysse dette store vann i mørke?” Herren svarte: “Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?” (Ether 2:22, 23).
Jareds bror visste at Herren var allmektig. Han visste at Herren var kilden til alt lys. Han visste at Herren hadde befalt sitt folk å påkalle ham i nødens stund. Jareds bror viste derfor sin tro på Herren ved å gjøre klar 16 små stener. Dere husker at han deretter ba Herren om å røre ved stenene med fingeren sin, “så de kan skinne i mørket” (Ether 3:4).
Bildet av Herren som berører stenene har brent seg fast i mitt sinn siden første gang jeg leste denne historien. Jeg kan se denne scenen som om den foregikk foran øynene mine. Kanskje det er fordi bildet av mørke som blir fordrevet av lys, er så ekte for meg.
Når jeg ikke føler Den hellige ånd, når jeg er litt ute av harmoni med Herrens ånd, føler jeg mørke. Men når jeg leser Mormons bok, kommer lyset tilbake. Mormons bok har for meg vært som en skinnende sten berørt av Herren. Den har opplyst reisen min gjennom livet.
Et evig lys
I likhet med de som ble ledet av Herrens hånd til oldtidens Amerika, opplever vi alle stormer og mørke dager på vår reise til det lovede land av opphøyelse. Men Herren vil gjøre for oss som han gjorde for jaredittene og nephittene. Han vil veilede oss og opplyse veien vår – hvis vi adlyder Ham, utøver tror på Ham og ber om Hans hjelp.
Herren sa til Nephi: “Og jeg vil også være deres lys i villmarken, og hvis dere holder mine bud, vil jeg berede veien for dere. Hvis dere derfor holder mine bud, skal dere bli ledet til det lovede land, og dere skal vite at dere blir ledet av meg” (1 Ne 17:13).
Herren sa til Nephis bror Jakob: “Jeg vil alltid være et lys for dem som hører mine ord” (2 Nephi 10:14).
Om Frelseren, vitnet Abinadi: “Han er verdens lys og liv, ja, et lys som er uendelig som aldri kan fordunkles” (Mosiah 16:9).
Om seg selv, vitnet Jesus Kristus: “Jeg er verdens lys og liv.” “Se, jeg er lyset, jeg har vist dere et eksempel”, la han til (3 Nephi 9:18; 18:16).
Føle lyset
Jeg elsker vår profet, president Russell M. Nelson. Jeg er velsignet ved å tjene ved hans side. Når han kommer inn i et rom, føles rommet umiddelbart lysere. Han bærer Kristi lys med seg.
Kristi lys er virkelig. Det er “guddommelig energi, kraft og innflytelse som utgår fra Gud gjennom Kristus og gir liv og lys til alle ting.” Det er en verdsatt åndelig gave som kan lede Guds barn til Den hellige ånd og Jesu Kristi evangelium.1 Å lese Mormons bok styrker dette lyset.
Noen ganger må vi se tilbake på livet vårt for å huske hvordan vi har blitt hjulpet på reisen. Når vi ser oss tilbake, kan vi føle Frelserens innflytelse igjen. Når Skriftene sier: “Husk, ja, husk” (Helaman 5:12), tror jeg de forteller oss: “Ikke husk bare hva du en gang visste eller følte. Føl heller dette lyset på nytt.”
For noen er det lett å føle åndelig lys. For andre kan åndelig lys være vanskelig å føle på grunn av personlige problemer eller verdslige distraksjoner. Men hvis vi er trofaste, vil lyset komme – på tider og måter vi ikke forventer.
President Nelson, som har rådet oss til “med bønn [å] studere Mormons bok hver dag”,2 har fortalt om flere måter Mormons bok kan bringe oss nærmere Frelseren på, for å hjelpe oss med å føle evangeliets lys, forstå evangeliets sannheter og etterleve evangeliets læresetninger.
Når vi leser Mormons bok, sa president Nelson, vil vår forståelse av og takknemlighet for Jesu Kristi forsoning vokse.
Vi vil føle et ønske om å bli “født på ny” (Mosiah 27:25) når boken hjelper oss med å oppleve en endring i vårt hjerte (se Mosiah 5:2).
Når vi leser og studerer læresetningene i Mormons bok om Israels innsamling, vil vi føle et sterkere ønske om å lete etter våre døde og utføre frelsende og opphøyende ordinanser for dem i tempelet.
Vi vil føle lys når vi får svar på våre spørsmål, veiledning når vi skal ta avgjørelser og styrke til å omvende oss og motstå det onde.
Og når vi leser sannheter som finnes i Mormons bok, vil vi føle helbredelse, trøst, gjenopprettelse, hjelp, styrke, trøst og oppmuntring i vår sjel.3
“Er ikke dette en virkelighet?” spurte Alma om svulmende, spirende frø av sannhet, kunnskap og vitnesbyrd. “Jeg sier til dere: Jo, fordi det er lys, og alt som er lys, er godt fordi det kan skjelnes, derfor må dere vite at det er godt” (Alma 32:35).
Christ’s Image [Kristi ansikt], av Heinrich Hofmann
Finne Frelseren i mørket
Da min venn Kamryn var 10 år gammel, fikk hun en sjelden, men kronisk øyesykdom som infiserte hornhinnen i det høyre øyet.4 Fra tid til annen varte smertene lenge og var uutholdelige, og da tålte ikke Kamryn noe lys i det hele tatt. Foreldrene hennes, som var bekymret for at hun skulle bli blind, satte opp blendinger på soverommet for å prøve å gjøre det mer komfortabelt for henne. Kamryns mor, Janna, fortalte:
“Omtrent fire måneder etter at hun fikk stilt diagnosen, kom jeg inn på det mørke rommet hennes. Da øynene mine justerte seg, kunne jeg se Kamryn krølle seg i fosterstilling på sengen. Hun hadde så store smerter at hun ikke rørte seg eller engang gråt da hun hørte meg komme inn. Hun bare lå der med begge de hovne øynene lukket.
“Jeg knelte ved sengen hennes, tok hånden hennes i min og klemte den tre ganger – vår hemmelige kode for “Jeg er glad i deg”. Normalt ville hun klemt fire ganger tilbake for å si: “Jeg er enda mer glad i deg”, men hun svarte ikke. Hun hadde for store smerter. Med tårer strømmende nedover kinnene så jeg på den en gang så livlige 10 år gamle datteren min, krøllet sammen som en ball. Hjertet mitt ble knust.”
Janna sa en ektefølt bønn inni seg.
“Jeg fortalte vår himmelske Fader at jeg visste at han visste best, men jeg ba: “Vær så snill, hjelp henne.” Mens jeg satt der og ba, skylte en bølge av varme over meg. Jeg følte meg rolig da en tanke om Frelseren Jesus Kristus kom til meg: “Han er lyset. Finn ham i mørket.”
Janna løftet hodet og hvisket i Kamryns øre: “Du må finne Frelseren i mørket.”
Etterpå sovnet Kamryn til salmer og skriftsteder i Kirkebibliotek-appen.
Når øyebetennelsen blusser opp, finner Kamryn Frelseren i mørket.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra Kamryns familie
Kamryns sykdom er passiv mesteparten av tiden, men når den blusser opp igjen, trøster Janna og mannen Darrin henne og henger opp tepper over soveromsvinduene hennes igjen. I denne smertefulle tiden sier Kamryn: “Jeg finner bare Frelseren i mørket.”5
Når livet virker som “en mørk og dyster villmark” (1 Nephi 8:4), må vi kanskje også finne Frelseren i mørket. Jeg vitner om at Mormons bok, med sitt vitnesbyrd om “at Jesus er Kristus, den evige Gud”,6 vil lede oss til ham. Jeg vet at de som oppriktig leser Mormons bok, etterlever dens læresetninger og ber om dens sannhet, vil føle Den hellige ånd og øke sin tro på og sitt vitnesbyrd om Frelseren.
Måtte vi vise takknemlighet for denne “mest korrekte boken”7 ved å lese den, verdsette den og bruke den til å styrke både vår egen og andres tro i Verdens lys.