“Våre beste offergaver”, Liahona, jan. 2024.
Sagt av siste dagers hellige
Våre beste offergaver
Når vi innvier et tempel, sier vi til Herren: “Her er vår offergave. Det er så bra som vi kan få gjort det.”
Omtrent to uker før gjeninnvielsen av tempelet i Washington, D.C. i august 2022, la sjefen min og jeg merke til at et av de europeiske agnbøktrærne som førte til tempelet, så sykt ut. Det var glissent i midten og hadde noen ujevne grener.
Som tempelgartner var jeg bekymret for at det vakre tempelområdet var klart, med unntak av det ene lille stedet. Treet sto ved siden av fontenen ved inngangen til tempelet.
Vi hadde et sunt tre i bakhånd i nærheten, og vi snakket om muligheten for å bytte ut det sunne treet med det syke. Men først måtte vi grave opp fortauet og gresset i nærheten, og deretter flytte sprinkelanlegget og strømkablene som gikk gjennom området. Min verste frykt var at vi skulle rive opp det syke treet, plante det nye treet og ikke ha tid til å få alt rundt treet til å se bra ut til gjeninnvielsen.
Da jeg fortalte min hustru Carolyn at vi kanskje måtte flytte treet, svarte hun: “Bare beskjær de stygge grenene, så skal jeg få skriftsøstrene mine over hele landet til å be for det. Tempelområdet tilhører Herren. Han vil velsigne treet.”
Carolyn har en gruppe venner hun kaller skriftsøstrene sine – medlemmer av Kirken som tidligere gikk i samme menighet. De studerte Kom, følg med meg sammen frem til de alle flyttet, men de holder kontakten. De tar kontakt med hverandre når det trengs bønn.
Da Carolyn fortalte dem om det syke treet, fortalte de det til både sine barn og andre familiemedlemmer. Carolyn hadde ingen anelse om hvor mange som ba for treet, men hun hadde tro på at vår himmelske Fader ville høre bønnene deres.
I løpet av bare noen få dager vokste det ut nye blader på treet, slik at det fylte det glisne området. “Selvfølgelig ser det bedre ut”, sa Carolyn. Hun sendte bilder av treet til skriftsøstrene og sa til dem: “Se hvordan Herren svarte oss!”
Jeg visste at folk ba for treet, så jeg ble heller ikke overrasket. Jeg visste også at president Russell M. Nelson snart ville velsigne tempelet og tempelområdet under innvielsesbønnen. Treet kom til å klare seg.
Vi var takknemlige for at Herren hadde hedret vårt offer og vår tro.