“Mine mest dyrebare skatter”, Liahona, jan. 2024.
Sagt av siste dagers hellige
Mine mest dyrebare skatter
At jeg lot som om jeg var siste dagers hellig, gjorde at jeg til slutt ble døpt og fikk et nytt liv i Jesu Kristi evangelium.
Illustrasjon: Ben Simonsen
Jobben som kokk var livet mitt. Jeg reiste rundt i verden og laget mat på luksushoteller og på cruiseskip. Jeg sluttet meg til et team av gode kokker som vant mange internasjonale kokkekonkurranser.
En gang var jeg borte fra hjemmet i tre år. Mor ringte meg ofte gråtende og ba meg komme hjem.
En dag i Milano i Italia, der jeg hadde kontrakt om å lage mat på et hotell, møtte jeg heltidsmisjonærene på en overfylt T-banestasjon. De fortalte meg om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og delte noen prinsipper fra evangeliet. Jeg likte spesielt det de lærte meg om familien.
Misjonærene ga meg et eksemplar av Mormons bok og ba meg om å be om den. De ga meg også et hefte med instruksjoner om hvordan jeg skulle be.
Jeg gikk lykkelig tilbake til hotellet, gikk på rommet mitt, ba og begynte å lese. Jo mer jeg leste i Mormons bok, desto mer ønsket jeg å lese. Dessverre hindret arbeidet meg i å treffe misjonærene igjen. Da kontrakten med hotellet var over, dro jeg hjem til Bari, hvor jeg begynte å lage mat på et nytt hotell.
En dag på hotellrestauranten gjorde en annen kokk upassende fremstøt mot noen av servitørene der. Han var sint fordi de, som var siste dagers hellige, nektet å dra på stevnemøte med ham.
Jeg husket misjonærene jeg hadde møtt i Milano, og fortalte kokken at servitørene hadde rett til å si nei til ham.
“Er du også mormoner?” spurte han.
Siden jeg likte prinsippene misjonærene hadde lært meg, og fordi jeg syntes det var rett å forsvare servitørene, svarte jeg: “Ja.”
Neste gang kokken så servitørene, fortalte han dem at jeg var en siste dagers hellig. De ble glade. Da vi samlet oss til lunsj, begynte de å stille meg spørsmål om Kirken i Milano. Jeg fortalte dem om byen, og at jeg hadde møtt misjonærene der. Da lunsjen kom, strakte jeg meg etter et glass vin som sto på bordet.
“Hva, skal du drikke vin?” spurte en av servitørene.
“Er det noe galt med det?” sa jeg.
“Er du i det hele tatt aktiv?” spurte en annen.
“På hvilken måte?” sa jeg.
“Hvordan var du kledd den dagen du ble døpt?” spurte de.
“Jeg husker ikke”, sa jeg til dem. “Jeg var bare en måned gammel.”
De ble svært sinte, fordi de trodde jeg gjorde narr av dem. Jeg forsikret dem om at jeg ikke gjorde det. Jeg innrømmet at jeg ikke var medlem av Kirken, men jeg fortalte dem at jeg likte Mormons bok og evangelieprinsippene jeg hadde lært. Så spurte jeg hvordan jeg kunne lære mer om kirken deres.
Det tok ikke lang tid før servitørene introduserte meg for misjonærene. De kunne nesten ikke tro det da jeg gjorde ferdig diskusjonene og ble døpt.
Familiebilde gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Da jeg ble døpt, forandret livet mitt seg. Jeg lærte at du ikke kan ha én fot i verden og én fot i evangeliet. Jeg lærte at arbeid ikke er det viktigste i livet. Jeg lærte at Herren og familien kommer først. Til slutt forsto jeg sorgen mor følte da jeg var borte, og jeg ba henne om tilgivelse.
Jeg sluttet å reise rundt i verden, giftet meg i Bern, Sveits tempel, startet en familie og begynte å jobbe på et lokalt sykehus, der jeg brukte evnene mine til å hjelpe syke mennesker med å bli friske. Nå har jeg ansvar for personalavdelingen på sykehuset. Å jobbe lokalt gjør at jeg kan vie tiden til familien og mine kall i Kirken.
Siden den dagen jeg dro til tempelet og fikk begavelsen to år etter at jeg ble døpt, har jeg elsket tempelets hellighet og arbeidet der. Da far døde fire år senere, var jeg knust. Han var min helt. Takket være Jesu Kristi evangelium vet jeg at han fortsatt lever.
Da jeg kom inn i det celestiale rommet etter å ha utført stedfortredende for faren min, følte jeg hans omfavnelse. I det øyeblikket visste jeg at min far hadde tatt imot evangeliet og kjærligheten Herren har til sine barn.
Vi siste dagers hellige har velsignelsen å kjenne det sanne evangeliet. Jeg er takknemlig for hvordan det forandret livet mitt. Evangeliet er der jeg fant ekte lykke. Evangeliet og min familie er de mest dyrebare skattene mine.