“Sakte lesing: Se Frelseren i Skriftene”, Liahona, jan. 2024.
Sakte lesing: Se Frelseren i Skriftene
Å låne denne tilnærmingen fra kunst kan hjelpe oss med å se Jesus Kristus i Mormons bok.
Det tok Michelangelo over ett år å lage La Pietà, en fantastisk skulptur av Maria som holder Jesu legeme etter korsfestelsen. Leonardo da Vinci brukte enda mer tid, rundt tre år, på å male sin berømte fremstilling av Nattverden.
Hvis du måtte gjette, hvor lenge tror du at de som besøker et kunstmuseum bruker – i gjennomsnitt – på å se på hvert kunstverk?
Svaret er 17 sekunder, ifølge en studie.1
Tenk deg: 17 sekunder på å se på et kunstverk som kunstneren kan ha brukt mange år på å skape.
Det er forståelig. Det finnes hundrevis av malerier og skulpturer på et museum, og vi er travle mennesker. Så vi skynder oss gjennom og tar til oss så mye vi kan. Ironisk nok, drevet av frykten for å gå glipp av noe, vil vi da ende opp med å gå glipp av selve hensikten med kunsten – følelsene og tankene kunstnerne ønsket at vi skulle oppleve. Vi lar øynene våre saumfare hvert kunstverk i museet, men vi ser egentlig ingen av dem. Så forlater vi museet, utmattet og uinspirert. Vi lurer kanskje til og med på hva folk ser i kunst – kanskje vi tenker at kunst er for de med høyere utdanning, og ikke for alle.
Se sakte
For å løse dette problemet oppfordrer kunstmuseer over hele verden besøkende til å øve på noe de kaller å “se sakte”2. De oppfordrer folk til å velge ett kunstverk i museet, stå rolig og avslappet, og granske det nøye en god stund – 5 til 10 minutter. Se på det fra forskjellige vinkler. Gå nærmere for å legge merke til detaljer. Ta et skritt tilbake og ta det inn som helhet. Noen ganger blir besøkende til og med bedt om å la være å lese museets tekstskilt som analyserer kunstverket – i hvert fall ikke før de har dannet seg egne meninger og gjort sine egne oppdagelser.
Å se sakte har forvandlet opplevelsen på kunstmuseer for mange mennesker. Noen som aldri har sett seg selv som kunstelskere, har blitt lidenskapelig opptatt av kunst. De blir trygge på at de kan se meningen med ethvert kunstverk, og de finner glede i det de oppdager. De lærer at de ikke trenger en universitetsgrad i kunsthistorie for å bli rørt av kunst. De trenger bare å stresse ned litt og gi kunsten en sjanse til å gjøre det den ble laget for å gjøre.
Kan de samme prinsippene gjelde for å lese i Skriftene – for eksempel til Mormons bok-studiet Kom, følg med meg i år?
Vi vet at Mormons bok, som enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus, ble skrevet for å styrke troen vår på Frelseren (se 1 Nephi 6:4). Vi vet at den ble skrevet av Guds inspirerte profeter spesielt for vår tid (se for eksempel Mormon 8:35). Vi vet at oldtidens profeter som skrev Mormons bok, gjorde det med store personlige ofre. Bare prosessen med å gravere ord på metallplater var strevsom og møysommelig (se Jakob 4:1). Og noen av dem risikerte liv og lemmer for å bevare opptegnelsen, slik at den skulle være tilgjengelig for oss i dag (se Mormon 6:6; Moroni 1).
Noen ganger er vi likevel så travle at vi skynder oss når vi leser i Mormons bok. Kanskje vi skumleser noen vers under frokosten eller på vei til jobben. Vi kan la øynene gli over hvert ord i et kapittel, men det er ikke mye av det som synker inn. Ikke hver gang, men av og til, lukker vi boken eller appen og føler oss ikke noe annerledes enn vi følte oss da vi begynte.
Sakte lesing
Hvis et kunstverk fortjener å bli verdsatt ved at man “ser sakte“ på det, fortjener kanskje også Mormons bok å bli “lest sakte“. Det betyr ikke nødvendigvis at vårt skriftstudium må ta lengre tid, men heller at vi kan ha nytte av å skifte tempoet. Istedenfor å skynde oss med å fullføre et kapittel, kan vi kanskje fokusere dagens studium på bare tre eller fire vers. Men vi fordyper oss virkelig i disse versene. Vi legger merke til detaljer, ord og uttrykk. Vi funderer på hvorfor hver kan være viktig – lærer den meg noe om Frelseren? Styrker den min kjærlighet til Ham og min tro på Ham? Er det noe Han vil at jeg skal vite?
Det å lese sakte gjør det mulig for oss å legge merke til ting i Mormons bok som vi ellers ikke ville lagt merke til. Det viktigste er at det kan hjelpe oss med å se Frelseren oftere i denne boken som ble skrevet for å vitne om Ham. Sakte lesing er en måte å åpne våre øyne, vårt sinn og hjerte for Mormons boks mektige vitnesbyrd om Jesus Kristus. Et inspirerende kunstverk kan forandre livet vårt når vi tar oss tid til virkelig å se det. På en enda mer dyptgripende måte kan det å se Frelseren i Skriftene ha stor innflytelse på våre tanker og følelser – og derfor også på vårt liv.
Anta for eksempel at du leser 1 Nephi kapittel 1. Oppmerksomheten din fanges av vers 6, så du roer ned og dveler der en stund. Du kan bli tiltrukket av “ildstøtte[n]” Lehi så, som “hvilte på en sten.” En brann oppfører seg som regel ikke sånn. Hva kan det bety? Tankene dine kan vandre til andre ildstøtter som er nevnt i Skriftene (du kan få hjelp av fotnotene der). Du kan gjerne fundere over hvorfor Herrens nærhet så ofte sammenlignes med ild. Hva sier det om Ham? Har Han noen gang vært som en ildstøtte i livet ditt?
Det er mye å tenke på. Og du har ikke engang fullført verset ennå.
Det er naturligvis verdifullt å lese gjennom Mormons bok raskt. Det kan hjelpe oss å få med hovedpoenget i historien og legge merke til temaer som stadig går igjen i teksten. Men det er mye å lære om Jesus Kristus i detaljene i Mormons bok, og noen ganger er det å roe ned og se nøye etter den beste måten å se disse detaljene på.
Nephi sa om ordene han skrev i Mormons bok: “disse ord … er Kristi ord, og han har gitt dem til meg, og … Kristus vil vise dere med kraft og stor herlighet på den siste dag at det er hans ord” (2 Nephi 33:10–11). Du trenger ikke å være en dyktig leser for å finne Frelserens ord i Mormons bok. Du må bare roe ned og gi Mormons bok en sjanse til å gjøre det den ble skapt for å gjøre – bygge opp din tro på Jesus Kristus.