Finn helhet gjennom Jesus Kristus

Av Michelle Dennis Christensen

Hvorfor var jeg ikke tilfreds med den nye friheten, mulighetene og eventyret som fulgte etter at barna flyttet ut? Hva manglet?

Bilde

Frelserens hånd strekker seg ned til mor, hvis misjonærsønn kontakter potensielle medlemmer av Kirken

Illustrasjon: Dilleen Marsh

Tårene strømmet mens jeg ba om fred da min yngste sønn fylte ut misjonssøknaden sin. Jeg ønsket virkelig at han skulle dra på misjon. Det gjorde jeg. Jeg fortsatte å prøve å overbevise meg selv om dette.

Jeg elsker min Frelser og var oppriktig begeistret for at sønnen min skulle få muligheten til å dele gleden vi kan finne gjennom Jesus Kristus. Men innerst inne var jeg redd for at han skulle dra. Jeg visste at han aldri helt ville komme hjem igjen etter misjonskallet. Selv om han bodde hjemme, ville det ikke være det samme.

Vennene mine fortalte meg at tiden etter at barna flytter ut, er fantastisk. Min mann og jeg gledet oss til friheten og de mulighetene vi ikke hadde hatt mens vi oppdro barna.

Med denne nye friheten kastet jeg meg inn i et mylder av aktiviteter. Jeg reiste sammen med mannen min, lærte å spille orgel for kallet mitt, lekte med mine barnebarn og gjorde tempelarbeid og slektshistorie.

Jeg fant spenning og eventyr. Jeg fant selvforbedring. Jeg fant fantastiske ting.

Likevel manglet det alltid noe. Det var fremdeles noe som ikke var der. Da sønnen min dro, tok han en stor del av hjertet mitt som jeg ikke så ut til å kunne fylle.

Omtrent et år etter at sønnen min dro, hadde jeg et raserianfall som kunne konkurrere med alle raserianfallene barna mine hadde da de var unge. Mannen min så på meg og sa: “Michelle, du må tjene.” Jeg meldte meg på en tjenestemulighet.

Likevel verket hjertet mitt fortsatt. Jeg hadde vanskelig for virkelig å hengi meg til tjeneste eller noen av de andre tingene som kalte på meg. Med alle barna ute av huset, følte jeg at livet mitt aldri ville bli helt igjen.

En kveld da jeg ba om hjelp, opplyste Ånden meg om at jeg opplevde tomrommet som kommer fra tap – tap av formål. Jeg trodde jeg hadde taklet denne sorgen ved å fylle livet mitt med alle disse fantastiske aktivitetene.

Søke etter svar

Da jeg søkte etter svar, fant jeg dette utsagnet fra profeten Joseph Smiths historie: “Når vi mister [noe eller noen] vi har brydd oss om, bør det være en advarsel for oss … Tankene våre bør rettes mer intenst mot Gud og hans verk enn mot medmennesker.”¹

Et lysglimt trengte gjennom den mørke skyen over mitt hjerte. Jeg hadde prøvd å fylle det dype hullet mitt av sorg med ting, aktiviteter og erfaringer – å tjene, vise kjærlighet og finne talenter. Alle gode ting, men de fylte ikke det åpne hullet. De helbredet ikke slik jeg trengte helbredelse.

Jeg innså at den slags fred og tilfredsstillelse bare kan komme gjennom vår Frelser Jesus Kristus. Jesus underviste: “Jeg er veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6). Det er bare gjennom ham vi finner glede og helhet, og fred og tilfredshet. Salme 16:11 sier “Du vil kunngjøre meg livets vei.”

Hvordan jeg forandret meg

Livet forandret seg ikke umiddelbart. Hjertet mitt ble ikke helbredet umiddelbart. Men jeg visste hvor fokuset mitt måtte rettes for å få det til å skje.

Bønnene mine forandret seg. Jeg begynte å be vår himmelske Fader om hjelp til å utvikle et sterkere forhold til min Frelser. Når jeg ble motløs, minnet jeg meg bevisst på at Jesus Kristus var der for meg, og at han ville hjelpe meg gjennom sin forsonende kraft. Skriftstudiet mitt ble mer fokusert på å utvikle et forhold til Ham. Det tok tid, men jeg fortsatte å lede følelsene, energien og tankene mine mot Jesus Kristus.

Mens jeg gjorde det, begynte det tunge mørket å lette. Jeg fant større glede i de små handlingene jeg gjorde for å tjene og vise kjærlighet hver dag. Lys og håp lyste opp veien min og fylte tomrommet i hjertet. Å sette Frelseren først ga dypere mening og glede til alle aspekter ved liver mitt, fra å tjene til å tilbringe tid sammen med familien, fra å reise til å utvikle talentene mine. Alt ble rikere med Kristus i sentrum.

Alles reise gjennom endringer i livet er unik. Løsningen på våre sorger er imidlertid å reagere på Kristi kall når han sier: “kom til meg av hele [ditt] hjerte, og jeg skal helbrede [deg]” (3 Nephi 18:32). Det er bare gjennom ham vi vil finne sann helbredelse, fred, kjærlighet og glede.

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.