Rigmor Fischer 80 år
Rigmor Fischer (født Rigmor Marianne Olsen) ble født en sommerdag i 1943 og fylte derfor 80 år i fjor. Trønderjenta ble født i Trondheim sentrum og barnedøpt i Nidarosdomen. Hun var familiens attpåklatt med en 9 år eldre storebror og 12 år eldre storesøster. Da hun var bare 15 måneder gammel, døde faren hennes og dermed ble moren sittende alene med tre barn. Broren hennes fikk tuberkulose og havnet i isolasjon på pleiehjem og søsteren flyttet tidlig til USA og ble boende der resten av livet så mesteparten av oppveksten var Rigmor alene som barn.
Da Rigmor var 4 år, møtte moren en annen mann og hun og moren flyttet til ham på en gård, ute på en øy i Trondheimsfjorden. Stefaren var antireligiøs mens naboene var sterkt religiøse. Rigmor følte seg både tiltrukket og frastøtt av religionen deres. Alt var syndig der, både leppestift, sang og dans. Men som enslig barn, ble hun trukket mot jentene på nabogården for lek og selskap. Av og til snek hun seg med på møtene deres da det kom misjonærer fra Afrika. Og hun likte at faren i nabohuset var veldig god på å lese til ungene sine. Ikke minst slo han aldri barna, noe det dessverre ikke manglet på hjemme hos stefaren.
Hardt arbeid var hverdagen med tungt gårdsarbeid og hun lærte å melke allerede som 5-åring. Moren elsket å synge og de sang tostemt sammen mens de arbeidet i fjøset. På den måten lærte Rigmor salmene fra salmeboken i statskirken. Da hun begynte på skolen som 8-åring, måtte hun flytte til naboøya i ukedagene og kom hjem bare i helgene.
Da hennes søster i USA ventet sitt tredje barn, ble det foreslått at Rigmor skulle reise over og være der en stund som barnepike. I slutten av november 1961 reiste 18 -åringen Rigmor alene til USA med båt, over Atlanteren i vinterstorm, uten å bli sjøsyk, da hun vokste opp med båt som transportmiddel på øya. Hun kom seg helskinnet over havet til New York og derfra fløy hun til Denver, som for øvrig var den første gangen hun noen gang hadde flydd. Hun sovnet på flyet og ingen tenkte på å vekke henne så søsteren lurte fælt på hvor det var blitt av henne etter at flyet landet. Rigmor kom søvndrukken ut av flyet lenge etter de andre passasjerene.
Etterfølgende sommer reiste hun på besøk til ste-onkelen sin i Seattle, en reise som tok 44 timer på en Greyhoundbuss. På vei tilbake til Denver ble hun sittende ved siden av en ung mann, John, fra Idaho, som skulle til Holland. Han forklarte ikke hva han skulle dit å gjøre, men spurte Rigmor om han kunne skrive til henne. To uker senere stod det to misjonærer på trappa. Hun hadde fått streng beskjed om ikke å slippe inn noen, men da de refererte til den unge mannen, slapp hun dem inn. Selv om hun ikke var sterk i engelsk, forstod hun det viktigste av det de delte. Hun følte Ånden og følte at det de delte var noe hun hadde hørt før. Hun hadde lært om Bibelen på skolen, men ikke det de nå underviste henne om. Det tok bare en måned fra det første besøket til Rigmor var døpt. Det var lite populært hos søsteren og religion ble deretter aldri diskutert. Med tiden forstod hun mer og mer av det budskap misjonærene hadde delt og da hun returnerte til Norge ble hun en av en liten gruppe medlemmer i Trondheim gren.
Så traff hun Arne Bakkland og de giftet seg i 1965 og fikk 4 barn. Et av barna, Heidi Beate, fikk leukemi og døde bare 4 år gammel. En dag vil de møtes igjen på den andre siden og Rigmor er spesielt takknemlig for kunnskapen om frelsesplanen og evige familier. Etter hvert gikk Arne og Rigmor hvert til sitt og hun fikk anledning til å tjene misjon i tempelet i Stockholm. På sin andre misjon tok hun seg av gjestehjemmet og da traff hun en kjekk danske ved navn Kjeld Fischer. I 2003 ble de gift og Rigmor startet sitt nye liv i Roskilde, Danmark. Året etter ble tempelet i København innviet, og de ble kalt som tempelarbeidere der. I 10 år tilhørte de og stortrivdes i Roskilde menighet med forskjellige kall i tillegg til tempelet.
Dessverre skulle kreften ta Kjeld bort og etter en stund alene i Danmark, flyttet Rigmor til Moss der yngstemann Kjetil bodde med familien på det tidspunktet. Her har hun bodd de siste åtte årene og trives i Moss menighet. Hun vet at det var meningen at hun skulle til USA for å motta evangeliet.
Mange år senere tjente Kjetil i Ogden, Utah misjonen og hans siste område var Logan, der misjonæren som hadde døpt henne var fra. Kjetil slo opp i telefonboken og fant ham. Da Rigmor kom på slutten av misjonen hans var de invitert hjem til familien. Det ble et rørende møte. “Jeg har aldri stilt spørsmål om Kirkens sannheter, jeg vet at det er sant. Jeg vet at Joseph Smith var en profet. Jeg visste det fra begynnelsen av, men forstod ikke detaljene i starten. En gang fikk jeg en velsignelse som fortalte meg at ting ville bli lagt til rette for meg og det ser jeg at Herren har gjort.”