Overgrep (hjelp til offeret)

Hjelpetelefoner

Biskoper, grenspresidenter og stavspresidenter skulle straks ringe Kirkens hjelpetelefon hver gang de får vite om overgrep. Denne ressursen bistår med å hjelpe ofrene og oppfylle rapporteringskrav. Gå til Hjelpetelefoner for å finne telefonnummeret og mer informasjon.

Ingen leder i Kirken skulle noensinne avvise et rapportert overgrepstilfelle eller råde noen til ikke å anmelde kriminell aktivitet.

USA og Canada

Hvis andre medlemmer blir gjort oppmerksom på overgrep, skulle de umiddelbart kontakte myndighetene. De skulle også rådføre seg med sin biskop eller stavspresident, som vil ringe hjelpetelefonen for overgrep for å få veiledning i å hjelpe ofrene og oppfylle rapporteringskrav.

Land utenfor USA og Canada

Finn ut hvordan og når du bør rapportere overgrep. Stavspresidenter og biskoper skulle umiddelbart ringe hjelpetelefonen for å få veiledning hvis det finnes en i landet. I land som ikke har en hjelpetelefon, skulle en biskop som får vite om overgrep, kontakte sin stavspresident. Han vil søke veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret (se Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2020), 38.6.2.1, ChurchofJesusChrist.org). Andre medlemmer skulle overholde alle juridiske rapporteringsforpliktelser og rådføre seg med biskopen.

Overgrep kan ikke tolereres

Overgrep er mishandling eller forsømmelse av andre (for eksempel et barn eller en ektefelle, eldre eller funksjonshemmede) på en måte som fører til fysisk, følelsesmessig eller seksuell skade. Kirkens holdning er at overgrep ikke kan tolereres i noen form, og at de som begår overgrep, er ansvarlige overfor Gud. Enten vedkommende blir dømt for overgrep eller ikke, er gjerningspersonen underlagt Kirkens disiplinering og kan få sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake (se Matteus 18:6; Markus 9:42; Lukas 17:2).

Kirkens første ansvar i overgrepssaker er 1) å hjelpe, på en vennlig og fintfølende måte, dem som har blitt utsatt for overgrep, og 2) å beskytte dem som kan være sårbare for fremtidige overgrep. Selv om noen typer overgrep kan forårsake fysisk skade, påvirker alle former for overgrep sinnet og ånden. Overgrep ødelegger ofte troen og kan forårsake forvirring, tvil, mistillit, skyldfølelse og frykt hos offeret. Se “Recognizing Patterns of Abuse” [Gjenkjenne mønstre for overgrep] og “What are signs that someone is being abused?” [Hva er tegn på at noen utsettes for overgrep?]

Hjelp offeret å forstå at han eller hun ikke er ansvarlig for overgriperens handlinger og ikke forventes å finne seg i overgrepsadferd.

Vær oppmerksom på at overgripere kan være utspekulerte, manipulerende og bedragerske, så deres versjon av hendelsene kan være annerledes enn offerets. I alle tilfeller må du først og fremst ta hensyn til offerets sikkerhet og beskyttelse.

Kirkens ledere hverken forventes eller oppmuntres til å diagnostisere eller gi behandling til dem som strever med psykiske helseproblemer knyttet til overgrep. Oppmuntre om nødvendig vedkommende til å vurdere å søke profesjonell hjelp. Kirkens familiekontor (der dette er tilgjengelig) kan gi råd og informasjon til ledere om ressurser i lokalsamfunnet.

Når du leser følgende informasjon, bør du søke inspirasjon til å tilpasse disse forslagene til offerets situasjon, som kan forandre seg hvis offeret er en ektefelle, et barn, en eldre mor eller far eller en funksjonshemmet.

Prøv å forstå

Å hjelpe offeret å føle seg hørt og forstått kan være like viktig som noe råd du kan gi. Når du snakker med ofre, skulle du prøve å vise kjærlighet og medfølelse slik Frelseren ville gjort. Å snakke om overgrep krever mye mot fra offerets side, og han eller hun kan trenge oppmuntring og trøst.

Forhold deg rolig og vær villig til å ta deg tid til å lytte til offerets frykt, tvil og bekymringer. Overvei med bønnens hjelp å stille spørsmål som disse på en vennlig og følsom måte for å hjelpe deg å forstå offerets situasjon og bli klar over hans eller hennes behov. Sørg for at du lar offeret beskrive situasjonen med egne ord og ikke forhører ham eller henne.

Hva er det som foregår?
Hvor trygg føler du deg?
Hvor trygge er andre rundt deg?
Hvem andre har du snakket med om dette (for eksempel familie, foreldre, ledere i Kirken eller myndighetene)?
Hvilke umiddelbare behov har du?
Er det noe annet ved dette overgrepet jeg bør vite?

Overgrepsofre kan søke hjelp fra Kirkens ledere til åndelig helbredelse. Kvinner og ungdom føler seg kanskje tryggere på å møte biskopen eller andre ledere hvis de har en venn, forelder eller betrodd leder i Kirken tilstede. Sørg for at offeret vet at han eller hun kan ha en støtteperson tilstede.

Hjelp den enkelte

Når du gir hjelp eller støtte til offeret, bør du overveie følgende forslag. Husk å være empatisk og kjærlig i forslagene dine.

Hjelp vedkommende å forstå hvordan han eller hun kan bli helbredet ved hjelp av Frelseren og hans forsoning (se Alma 7:11–12; 2 Nephi 9:21; Lære og pakter 88:6).

Ros ham eller henne for å ha vist mot til å fortelle om overgrepene.

Forsikre offeret om at han eller hun ikke trenger å omvende seg etter å ha vært offer for overgrep.

Oppmuntre vedkommende til å be om en prestedømsvelsignelse.

Vær følsom for offerets egen helbredelsesprosess, som kan ta lang tid. Ikke prøv å fremskynde eller diktere prosessen.

La offeret bearbeide sine egne følelser og utfordringer knyttet til overgrepet før du snakker med ham eller henne om å tilgi gjerningspersonen.

Hjelp vedkommende å føle seg trygg.

Se artikkelen “How do I stay safe?” for mer informasjon.

Oppfordre offeret til å ta kontakt med andre han eller hun stoler på for å få hjelp og støtte, herunder profesjonelle rådgivere etter behov.

Støtt familien

Overgrep påvirker både familiemedlemmer og vedkommende selv. Finn ut hvilken innvirkning det har hatt på vedkommendes ektefelle eller familie, og snakk om disse tingene. På samme måte som du viser kjærlighet og omtanke for offeret, må du sørge for å vise kjærlighet og omtanke for familiemedlemmer som kanskje strever eller lider.

Vurder å finne offentlige ressurser eller profesjonell hjelp til familiemedlemmer som kan trenge rådgivning eller støtte.

Hjelp familiemedlemmene å forstå hvordan Frelseren kan hjelpe dem personlig å leges (se Alma 7:11 og Matteus 11:28–30).

Gi kontinuerlig støtte til offerets familie.

Bruk menighets- og stavsressurser

Hvis den fornærmede gir deg tillatelse til å snakke med andre om situasjonen, kan du arbeide under biskopens ledelse for å finne ledere i menigheten eller andre betrodde personer som kan gi kontinuerlig støtte, veiledning og hjelp. (Du finner mer informasjon i oversikten over “Hvordan forebygge og treffe tiltak ved overgrep”.)

Drøft med biskopen hvordan vedkommende eller familien kan støttes, og hvordan dere kan reagere positivt i situasjonen.

Hjelp offeret å finne og kontakte tilgjengelige ressurser eller profesjonell hjelp. Se “Should I get professional help?”

Ressurser kan være krisesentre, rådgivere, helsetjenester, rettshjelp og annen støtte.
Avhengig av situasjonens alvorlighetsgrad og andre hensyn, kan personen måtte vurdere å involvere myndighetene eller få rettslig beskyttelse.

Anvend bønn, og vær oppmerksom på offerets behov og på hvem som kan tildeles som omsorgssøstre og -brødre. Vurder å ta offeret med på avgjørelsen hvis det er aktuelt. Noen ofre føler seg kanskje tryggere på et omsorgsektepar enn på to omsorgsbrødre.

Vurder å samarbeide med biskopen om å bruke tid på menighetsråd eller et annet møte for å lære ledere å forebygge og treffe tiltak ved overgrep.

Ressursdokumentet “Hvordan forebygge og treffe tiltak ved overgrep”