Kall i menighet eller gren
Sorg og tap

“Sorg og tap”, Rådgivningsressurser (2020)

“Sorg og tap”, Rådgivningsressurser

Sorg og tap

Sorg kan være en overveldende følelse. Nesten alle opplever det på et eller annet tidspunkt i livet. Døden er en del av Guds plan for lykke, men selv med denne forståelsen synes mange det er vanskelig å takle følelsene i forbindelse med å miste noen de er glad i. Døden er heller ikke den eneste kilden til sorg. Andre former for tap fremkaller sorgfølelser, som å miste en jobb, et forhold, helsen og så videre. Sorg er en normal reaksjon på tap og en følelsesmessig overgang på veien til glede, ikke et uttrykk for svakhet eller mangel på tro på Gud eller hans kjærlighet.

De som sørger, trenger tid til å bearbeide sorgen, og de trenger støttende venner og familiemedlemmer som kan være sammen med dem gjennom denne opplevelsen. Tiden som trengs for at sorgen skal gå sin naturlige, sunne gang, varierer fra person til person, avhengig av flere faktorer. Var tapet plutselig eller opprivende forventet? Ved død, hvor følelsesmessig nær sto den sørgende og den avdøde hverandre? Hvor avhengig var vedkommende av den eller det som ble borte? Disse og andre elementer øker vår forståelse av hvordan vi kan hjelpe noen som sørger.

Noen må kanskje unngå ting som minner dem om tapet, mens andre kan finne trøst i minnene. Noen kan trenge tid for seg selv før de føler seg i stand til å omgås med andre eller være tilstede på Kirkens møter og aktiviteter, mens andre kanskje ønsker sosial kontakt umiddelbart. Alle er forskjellige, og den enkeltes vei fremover vil variere.

Når du yter omsorgstjeneste for en som strever med sorg, må du først og fremst vise kjærlighet. Uttalelser som disse kan hjelpe deg å formidle empati:

  • “Jeg vet ikke hva jeg skal si, men du skal vite at jeg bryr meg om deg.”

  • “Du trenger ikke å snakke hvis du ikke vil, men jeg er her for å lytte hvis du ønsker det.”

  • “Det er i orden å ha forskjellige følelser fra dag til dag eller øyeblikk til øyeblikk. Det finnes ingen riktige eller gale følelser. Bare la deg oppleve følelsene når de kommer.”

  • “Jeg er virkelig lei for at du må gjennomgå dette.”

Forstå situasjonen

Når du yter omsorgstjeneste for en som strever med sorg, kan du overveie å stille spørsmål som de nedenfor på en vennlig og kjærlig måte for å hjelpe deg å forstå vedkommendes bekymringer, behov og omstendigheter.

  • Hvordan går det med deg?

  • Hva ser ut til å utgjøre den positive forskjellen når du har en god dag?

  • Hvor søker du følelsesmessig støtte?

  • Hva konkret har folk sagt eller gjort som har hjulpet deg? Hva har ikke vært nyttig?

I tillegg kan det hjelpe å være oppmerksom på sorgens stadier. De fleste gjennomgår fem følelsesstadier når de sørger: fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og tilpasning. Disse kan forekomme i en hvilken som helst rekkefølge, og noen kan hoppes over eller gjentas mer enn én gang. Hvert stadium i sorgprosessen kan kreve en forskjellig tilnærming av dem som yter omsorgstjeneste. Her er en grunnleggende beskrivelse av hvert stadium:

  • Fornektelse: Fornektelse er vanligvis første sorgstadium. Personer som opplever fornektelse, kan nekte for det som har skjedd, bli følelsesløse eller oppleve sjokk. Når noen opplever dette stadiet, er det ofte best å snakke empatisk eller bare sitte stille sammen.

  • Sinne: I dette stadiet kan den enkelte rette sinne mot Gud, seg selv eller andre mennesker rundt seg. Vurder å oppmuntre vedkommende til å skrive dagbok om dette sinnet. Han eller hun kan bestemme seg for å makulere dagboken etter å ha gått forbi dette stadiet, men inntil videre kan den være et trygt utløp for sinne.

  • Forhandling: En som er i forhandlingsstadiet, kan prøve å forhandle med Gud og stille “hva om”-spørsmål (for eksempel “Hva om jeg lover å behandle ham eller henne bedre?” eller “Hva om jeg drar til tempelet hver uke?”). Vedkommende har ofte dårlig samvittighet for sin manglende evne til å beskytte den som har gått bort, eller til å hindre det inntrufne. Når noen opplever dette stadiet etter dødsfall, kan det hjelpe å spørre hva vedkommende tror den avdøde ville ønske for ham eller henne videre i livet.

  • Depresjon: I dette stadiet kan vedkommende føle tomhet, hjelpeløshet, håpløshet og kanskje miste interessen for å delta i hverdagen. De kan begynne å trekke seg bort fra andre. Hvis noen forblir i dette stadiet i en lengre periode (fire til seks uker), må han eller hun kanskje henvises til en sorgstøttegruppe eller psykisk helsepersonell.

  • Tilpasning: I dette stadiet tilpasser vedkommende seg gradvis den nye normalen. Følelsene stabiliserer seg, og han eller hun lærer å takle sorgen. Det kan være nyttig å forsikre ham eller henne om at tilpasningen er i orden, og at den avdøde, i tilfelle dødsfall, ville ønske at de skulle søke lykke.

Hjelp den enkelte

Når du prøver å hjelpe vedkommende, kan du overveie følgende informasjon:

  • Hjelp vedkommende å vite at det er i orden å sørge. Noen kan oppfatte sorg som et uttrykk for svekket tro, men det er viktig at man tillater seg å sørge. Å snakke om at også Jesus følte sorg, kan hjelpe medlemmene å forstå at det ikke indikerer mangel på tro (se Johannes 11:32–36).

  • Hjelp vedkommende å forstå at alle sørger på sin egen måte. Det finnes ingen enkel måte å håndtere tap på, og alle vil reagere forskjellig. Vedkommende skulle ikke ha dårlig samvittighet for det han eller hun føler eller ikke føler.

  • Uttrykk empati (og fortsett å gjøre det lenge etter tapet).

    • Be om veiledning for å vite hva du skal si. Å trøste noen kan være skremmende, men det er som regel bedre å rekke ut en hånd og si noe enn ikke å si noe i det hele tatt. Det er viktig at de som sørger, vet at du bryr deg og ønsker å støtte dem.

    • Husk å være fintfølende. Noen velmente uttalelser oppfattes kanskje ikke som empatiske for dem som sørger. Følgende eksempler kan være mer sårende enn de er til hjelp:

      • “Det er en del av Guds plan.”

      • “I det minste …” (“Han eller hun led i det minste ikke”, “Du kan i det minste gå ut med andre mennesker nå”, “Nå kan du i det minste finne deg en jobb du faktisk liker”, og så videre).

      • “Jeg har opplevd noe lignende.”

      • “Utfør mer tjeneste.”

      • “Ting vil bli bedre med tiden.”

      • “Du burde …” eller “Du kommer til å …”

      • “Han [eller hun] er på et bedre sted nå.”

    • I stedet kan du:

      • Si: “Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn å la deg vite at mange er glad i deg, blant dem meg.”

      • Si: “Jeg ber for deg.”

      • La den sørgende få vite ved dine ord og handlinger at du tenker på ham eller henne. Å rekke ut en hånd kan være noe så enkelt som å sende en tekstmelding.

      • Tilbring tid sammen med den sørgende.

  • Lytt. Å gi råd eller snakke med vedkommende er ikke den eneste måten å hjelpe på. Hvis du lytter og lar vedkommende uttrykke sine følelser, vil gesten ofte bli godt mottatt og komme til nytte. Å bare sitte sammen med vedkommende er en ikke-verbal måte å formidle støtte på. Å bare lytte kan være vanskelig fordi du kanskje føler at du ikke gjør nok for å lindre smerten, men å lytte i seg selv er en nyttig og støttende handling.

  • Ikke reager. Når noen går gjennom sorgens følelsesstadier, kan de si eller gjøre ting som de ellers ikke ville sagt eller gjort. Vær tålmodig, og forstå at denne adferden ofte indikerer hvor vedkommende befinner seg i sorgprosessen.

  • Fortsett å gi støtte etter tapet. Oppfordre Kirkens ledere, omsorgsbrødre og -søstre, menighetens medlemmer og venner til å fortsette sin innsats for å gi følelsesmessig støtte lenge etter at hendelsen inntraff. Sorg er en prosess som kan ta måneder og til og med år.

  • Vær oppmerksom på kommentarer og adferd som kan tyde på selvmordstanker. Hvis en sørgende person snakker om selvmord, må du alltid ta det på alvor. Se selvmordssiden under Rådgivningsressurser. Hvis du er bekymret for noens sikkerhet, må du umiddelbart kontakte en lokal akuttmedisinsk tjeneste eller Kirkens familiekontor (der dette er tilgjengelig). Kirkens ledere kan også kontakte Kirkens hjelpetelefon for å få hjelp med dette problemet. Gå til suicide.ChurchofJesusChrist.org eller Selvmordsdelen i Evangeliebibliotek-appen for å finne gratis hjelpetelefoner over hele verden og ressurser for å hjelpe personer som strever med en selvmordsrelatert krise.

Når en av våre nærmeste dør, kan sorgprosessen innbefatte å hjelpe familien med begravelsen. Det kan være vanskelig for personer som sørger, å planlegge og delta i en begravelse. Det er viktig å være fintfølende for behovene deres når du gir støtte og trøst. Finn informasjon om å lede begravelser og andre relaterte møter i kapittel 29.6 i Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (ChurchofJesusChrist.org). Her er noen flere retningslinjer du bør huske på:

  • En begravelse har til hensikt å hedre den avdødes liv og hjelpe dem som sørger, å finne trøst og fred. En begravelse er ofte avgjørende for å komme videre i sorgprosessen. Som sådan er det viktig å være oppmerksom på behovene og ønskene til enkeltpersoner eller familiemedlemmer som sørger. Det kan være nyttig å snakke om frelsesplanen og Jesu Kristi evne til å gi lindring. Det er også viktig å bruke tilstrekkelig tid på å hedre den avdøde og huske hans eller hennes relasjoner og positive karaktertrekk.

  • Sørgende personer kan velge om de vil tale eller delta på møtet eller ikke. Dette er et personlig valg de selv må ta.

  • Husk å formidle empati i alle bemerkninger du kommer med i begravelsen. Oppfordre andre som taler (Kirkens ledere, omsorgsbrødre og -søstre, naboer og så videre) til også å være fintfølende i sine bemerkninger.

Økonomi kan være en bekymring for begravelsen og tiden etterpå. Hvis en person eller familie har mistet sin forsørger, er de kanskje bekymret for hvordan det skal gå med økonomien i tiden fremover. Søk åndelig veiledning når du overveier hvordan Kirkens hjelp eller programmer kan gripe fatt i noen av disse bekymringene.

Støtt familien

Avhengig av situasjonen kan også familiemedlemmer og andre nære venner streve med sorg, spesielt hvis sorgen er knyttet til tapet av en de er glad i. Overvei informasjonen under “Hjelp den enkelte” for hvert familiemedlem og hver nære venn.

Selv om sorg bare rammer ett familiemedlem, kan du godt snakke med familien og se hvordan andre har det. De kan trenge støtte til å hjelpe sitt vanskeligstilte familiemedlem.

Bruk menighets- og stavsressurser

Når det er aktuelt, kan du vurdere å be ledere i menigheten eller andre betrodde personer om å gi kontinuerlig støtte. Be om vedkommendes tillatelse før du snakker med andre om situasjonen.

  • Oppfordre vedkommendes slektninger og omsorgsbrødre eller -søstre til å være oppmerksomme. Sorgprosessen kan ta lang tid, og vedkommende vil sannsynligvis trenge ekstra støtte en stund. Denne støtten må fortsette lenge etter begravelsen.

  • Noen kan ha nytte av å delta i en støttegruppe. Grupper kan være spesielt nyttige for dem som føler at ingen forstår deres situasjon eller hvordan de har det. Noen grupper kan nås ved hjelp av sosiale medier. Fastleger, begravelsesbyråer og hospice-organisasjoner kan kanskje også hjelpe deg å finne støttegrupper i ditt område. Kirkens familiekontor tilbyr ikke støttegrupper for sorg, men du kan rådføre deg med Kirkens lokale familiekontor (der dette er tilgjengelig) for å få henvisninger eller anbefalinger.

  • Hjelp vedkommende å få faglig hjelp om nødvendig. Sorg kan være en sammensatt følelse, og en som sørger, kan trenge hjelp av en fagperson. Se siden under Rådgivningsressurser om psykisk helse.