Kapittel 13

Dåp

“Dåpen er bokstavelig talt… en transplantasjon, eller oppstandelse fra ett liv til et annet – det syndige liv til det åndelige liv.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

På generalkonferansen i april 1951 talte president Joseph Fielding Smith om sin opplevelse 67 år tidligere da han ble døpt i en alder av åtte. På dåpsdagen, sa han, følte han at han “var ren for Herren”. Men han oppdaget at han måtte gjøre en innsats gjennom hele livet for å holde seg i den tilstanden. Han fortalte: “Jeg hadde en søster som var veldig snill, som alle mine søstre var, som innprentet i mitt sinn behovet for å holde meg uplettet av verden. Det hun lærte meg den dagen jeg ble døpt, har vært med meg alle mitt livs dager.”¹

Tro mot sin søsters undervisning, oppmuntret president Smith Kirkens medlemmer til å holde sin dåpspakt – til å leve “i [det] åndelige liv” de mottok da de ble døpt.² Han erklærte:

“Det finnes ikke noe viktigere råd å gi til noe medlem av Kirken enn å holde budene etter dåpen. Herren gir oss frelse på betingelse av omvendelse og trofasthet mot hans lover.”³

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Dåp ved nedsenkning kan sammenlignes med fødsel, død og oppstandelse.

Dåpen er evangeliets tredje prinsipp og første ordinans, og er avgjørende for frelse og opphøyelse i Guds rike. Dåpen er for det første det middel som den angrende får syndenes forlatelse ved. For det annet er det inngangsporten til Guds rike. Herren forteller oss det når han snakker med Nikodemus i Johannes 3:1-11…

…Dåp utføres ved nedsenkning i vann… Dåpen kan ikke utføres på noen annen måte enn ved nedsenkning av hele kroppen i vann, av følgende grunner:

(1) Den er et sinnbilde på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse, og på alle andres som mottok oppstandelsen.

(2) Dåpen er også en fødsel og et sinnbilde på et barns fødsel inn i denne verden.

(3) Dåpen er bokstavelig, så vel som et symbol på oppstandelsen, en transplantasjon eller oppstandelse fra ett liv til et annet – det syndige liv til det åndelig liv.

Jeg vil også utdype den andre grunnen: Dåpen er også en fødsel og et sinnbilde på et barns fødsel inn i denne verden… I Moses 6:58-60 leser vi:

“Derfor gir jeg deg et bud, at du skal undervise disse barn åpent om disse ting og si:

På grunn av overtredelse kommer fallet, og dette fall medfører døden, og ettersom dere ble født til verden av vann og blod og ånden som jeg har dannet og ble av støv en levende sjel, må dere bli født på ny til himmelens rike av vann og av Ånden og bli renset ved blod, ja, blodet av min Enbårne, så dere kan bli helliggjort fra all synd og få del i det evige livs ord i denne verden og evig liv i den kommende verden, ja, udødelig herlighet.

For ved vannet holder dere budet, ved Ånden er dere rettferdiggjort, og ved blodet er dere helliggjort.” …

…Ethvert barn som kommer inn i denne verden, er båret i vann, født i vann, og er av blod og av ånd. Så når vi blir født inn i Guds rike, må vi bli født på samme måte: ved dåpen født av vannet, renset og helliggjort ved Kristi blodsutgytelse og rettferdiggjort ved Guds ånd, for dåpen er ikke fullstendig uten Den hellige ånds dåp. Man ser parallellen mellom fødsel inn i verden og fødsel inn i Guds rike…

Så til den tredje grunnen: Dåpen er bokstavelig, så vel som et symbol på oppstandelsen, en transplantasjon eller oppstandelse fra ett liv til et annet – det syndige liv til det åndelig liv…

…Alle menn og kvinner… trenger omvendelse… De er i åndelig død. Hvordan skal de komme seg tilbake? Ved å bli begravet i vannet. De er døde og blir gravlagt i vannet og kommer frem i åndens oppstandelse tilbake til åndelig liv. Det er det dåpen er.⁴

Oil painting in browns, blues and greens of the artist being baptized in the Dhiepper River. Two men in white at center with large trees in foreground and hazy city across the river in the background under a cloudy sky. Signed lower right. N. Krisochenko 1998. — Dette maleriet viser en mann som blir døpt i elven Dnepr nær Kiev, Ukraina.

Små barn som ikke har nådd ansvarsalderen, trenger ikke dåp fordi de er forløst gjennom Jesu Kristi forsoning.

Jeg vet at små barn som ikke har nådd ansvarsalderen, og dermed ikke er skyldige i synd, er… forløst gjennom Kristi blod, og det er høytidelig hån å hevde at de trenger dåp, noe som fornekter Guds rettferdighet og barmhjertighet [se Moroni 8:20-23].⁵

I det 29. kapittel av Lære og pakter sier Herren dette (vers 46-47):

“Men se, jeg sier dere, at små barn er forløst fra verdens grunnvoll ble lagt ved min Enbårne –

derfor kan de ikke synde, for Satan har ikke fått makt til å friste små barn før de begynner å bli ansvarlige for meg.”

Det høres bra ut. “Små barn er forløst fra verdens grunnvoll ble lagt.” Hva mener han med det? Det betyr at før jordens grunnvoll ble lagt, var denne forløsningsplan, frelsesplanen som vi er ment å følge i dette jordelivet, fullstendig utarbeidet, og Gud, som kjente enden fra begynnelsen, sørget for små barns forløsning gjennom Jesu Kristi forsoning…

…Når du ser inn i ansiktet til et spedbarn og han ser opp og smiler til deg, kan du tro at det lille barnet er besudlet med noen form for synd som vil frata det Guds nærhet om det skulle dø? …

Jeg husker da jeg var på misjonsmarken i England, at det var en amerikansk familie der… Da [mannen] hørte eldstene forkynne i gatene, inviterte han dem hjem fordi de var hans landsmenn. Han var ikke interessert i evangeliet, han var interessert i dem fordi de også kom fra USA. Jeg arbeidet tilfeldigvis der. Jeg var ikke den første han hørte forkynne, men senere ble jeg invitert hjem til ham…

Vi trodde vi skulle komme hjem til ham og snakke om baseball og fotball og andre ting, og sammenligne ting i USA med ting i Storbritannia – ting som han var interessert i. Det var det vi gjorde, og til å begynne med sa vi ikke et ord om religion. Vi kom tilbake flere ganger, og han syntes ganske godt om oss fordi vi ikke forsøkte å presse på ham religionen vår. Men etter en stund begynte de å stille spørsmål – det visste vi at de ville – og en kveld mens vi satt i deres hjem, snudde mannens hustru seg til meg og sa: “Eldste Smith, jeg vil spørre deg om noe.” Før hun fikk stilt spørsmålet sitt, begynte hun å gråte. Jeg visste ikke hva som var i veien. Hun hulket, og da hun hadde tatt seg sammen nok til å stille spørsmålet, fortalte hun meg denne historien:

Da de reiste til England, hadde de blitt rammet av den ulykken det var å miste et lite barn… De gikk til presten [i kirken de pleide å gå i] og ønsket å gi barnet en kristen begravelse… Presten sa til henne: “Vi kan ikke gi barnet deres en kristen begravelse fordi det ikke ble døpt. Barnet deres er fortapt.” Det var en temmelig ufølsom måte å si det på, men det var slik hun fortalte historien, og denne kvinnens hjerte hadde verket kontinuerlig i to eller tre år. Så spurte hun meg: “Er barnet mitt fortapt? Vil jeg aldri få se det igjen?” Jeg slo opp i Mormons bok og leste for henne Mormons ord til sin sønn Moroni [se Moroni 8]. Jeg sa: “Barnet ditt er ikke fortapt. Ingen barn er fortapt. Alle barn blir frelst i Guds rike når de dør.”

… “Og jeg så også at alle barn som dør før de når ansvarsalderen, blir frelst i himmelens celestiale rike.” [L&p 137:10.] Det var det Herren sa til profeten Joseph Smith i en åpenbaring eller et syn han fikk i Kirtland tempel. Høres det bra ut? Er ikke det rettferdig? Er ikke det riktig? …[Et barn] er ikke ansvarlig for arvesynden, det er ikke ansvarlig for noen synd, og Guds barmhjertighet gjør krav på det og det er forløst.

Men hvordan er det med deg og meg? Her er vi i stand til å forstå, og Herren sier: “Har jeg ikke befalt den som har kunnskap, å omvende seg?” [L&p 29:49.] Vi er befalt å omvende oss, vi er befalt å bli døpt, vi er befalt å få våre synder vasket bort i dåpens vann fordi vi er i stand til å forstå, og vi har alle syndet. Men jeg har ikke blitt døpt, og du har ikke blitt døpt for noe som Adam gjorde. Jeg har blitt døpt for at jeg kunne bli renset fra det som jeg har gjort selv, og det samme gjelder deg, og for at jeg kan komme inn i Guds rike.

…Herren har sørget for dem som er uten lov, og små barn er ikke underlagt omvendelsens lov. Hvordan kan man lære et lite barn å omvende seg? Det har ikke noe å omvende seg fra.

Herren har satt – og det etter egen vurdering – ansvarsalderen til åtte år. Etter at vi har fylt åtte år skal vi ha tilstrekkelig forståelse til at vi skulle bli døpt. Herren tar seg av dem som er under denne alderen.⁶

Enhver som blir døpt inn i Kirken, har inngått en pakt med Herren.

Enhver påtar seg en pakt når han går ned i dåpens vann.

“Og videre, som bud til kirken angående dåpsmåten. Alle de som ydmyker seg for Gud og ønsker å bli døpt – og kommer frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og vitner for kirken at de i sannhet har omvendt seg fra alle sine synder og er villige til å påta seg Jesu Kristi navn, er fast bestemt på å tjene ham inntil enden og virkelig viser ved sine gjerninger at de har mottatt av Kristi Ånd til forlatelse for sine synder – skal ved dåp opptas i hans kirke.” (L&p 20:37.)⁷

A man baptizing a young girl. They are standing in the font. — “Enhver som blir døpt inn i denne kirken, har inngått en pakt med Herren om å holde hans bud.”

Jeg skal lese fra det 59. kapittel i Lære og pakter:

“Derfor gir jeg dem [Kirkens medlemmer] et bud som sier: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av all din makt, sinn og styrke, og i Jesu Kristi navn skal du tjene ham.

Du skal elske din neste som deg selv. Du skal ikke stjele, heller ikke drive hor eller slå i hjel eller gjøre noe lignende.

Du skal takke Herren din Gud i alle ting.” [L&p 59:5-7.]

Enhver som blir døpt inn i denne kirken har inngått en pakt med Herren om å holde hans bud, og i denne befalingen, som er gjentatt i evangelieutdelingen som vi nå lever i, blir vi fortalt at vi skal tjene Herren av hele vårt hjerte og av hele vårt sinn og med all den styrke vi har, og gjøre det i Jesu Kristi navn. Alt vi gjør, skulle gjøres i Jesu Kristi navn.

I dåpens vann inngikk vi pakt om at vi ville holde disse budene, at vi ville tjene Herren, at vi ville holde dette første og største av alle budene, og elske Herren vår Gud, at vi ville holde det neste store bud, at vi ville elske vår neste som oss selv, og av all makt og all styrke og av hele vårt hjerte ville vi bevise for ham at vi ville “leve ved hvert ord som går ut av Guds munn” [L&p 84:44], at vi ville være lydige og ydmyke, flittige i hans tjeneste, villige til å adlyde og lytte til råd fra dem som presiderer over oss, og gjøre alle ting med øyet ene og alene vendt mot Guds ære.

Vi skulle ikke glemme disse tingene, for dette budet er bindende for oss som medlemmer av Kirken.⁸

For å oppnå evangeliets fulle velsignelser, må vi fortsette å være ydmyke, angrende og lydige etter at vi blir døpt.

Et av de store formål med den sanne kirke er å lære menneskene hva de må gjøre etter dåpen for å oppnå evangeliets fulle velsignelser.⁹

Hver sjel som er riktig døpt, har ydmyket seg, hans hjerte er knust, hans ånd er angrende, han har inngått en pakt for Gud om at han vil holde hans bud, og han har forsaket alle sine synder. Når han så har kommet inn i Kirken, er det da hans privilegium å synde? Kan han slappe av? Kan han nyte noen av de tingene som Herren har sagt at han skulle unngå? Nei, det er like nødvendig at han har denne angrende ånd, dette sønderknuste hjerte, etter at han er døpt som det var før.¹⁰

Jeg har hørt noen av våre unge menn, og noen ikke fullt så unge, snakke om dåp. De sier de ikke forstår hvorfor det er slik at ettersom dåpen er til syndenes forlatelse, at man ikke trenger å bli døpt hver gang man begår en synd. Ser dere logikken? Så lenge man synder, men holder seg i det åndelig liv, er man i live, og man kan omvende seg og bli tilgitt. Man trenger ikke å bli døpt for å bli bragt tilbake dit han allerede er.¹¹

Hvem blant de siste-dagers-hellige søker en plass i det telestiale rike? Hvem blant de siste-dagers-hellige søker en plass i det terrestriale rike? Vi skulle ikke ønske å ha noe med disse rikene å gjøre. Det er ikke hensikten til dem som blir døpt inn i Kirken, eller det burde ikke være det, å leve slik at de ikke vil finne en plass i det celestiale rike, for dåpen i seg selv er veien inn i det riket. Dåpen har to hensikter. Først og fremst er den til syndenes forlatelse, og deretter er den til å komme inn i Guds rike, ikke det telestiale rike, ikke i det terrestriale rike, men det er inngangen til det celestiale rike, hvor Gud bor. Det er dette dåpen er til. Det er dette Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse er til – å forberede oss så vi kan, ved lydighet, fortsette videre og videre, hvis vi holder Herrens bud, inntil vi vil motta fylden i det celestiale rike.¹²

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Når du leser president Smiths minner i “Fra Joseph Fielding Smiths liv”, skulle du reflektere over din egen dåp. Hvordan har din forståelse av dåpen vokst siden den gang? Hvordan kan vi hjelpe familiemedlemmer eller venner som forbereder seg til å bli døpt?
Hvilken innsikt om dåp får du av president Smiths læresetninger i del 1? Hvordan kan hans læresetninger om symbolikken i dåpen øke vår forståelse av dåpens pakt?
Hva lærer beretningen i del 2 oss om vår himmelske Faders kjærlighet til sine barn? Tenk på noen du kjenner som kan ha nytte av læresetningene i denne beretningen.
Tenk over din innsats for å holde dåpspakten (se del 3). Hvordan påvirker denne pakten din omgang med familiemedlemmer og andre?
Overvei president Smiths uttalelse i begynnelsen av del 4. Hva tror du man trenger å lære etter at man har blitt døpt? Hvordan kan vi hjelpe hverandre å holde dåpspakten?

Aktuelle skriftsteder

Matteus 3:13-17; 2 Nephi 31:5-13; Mosiah 18:8-13; 3 Nephi 11:31-39; L&p 68:25-27; 4. trosartikkel

Hjelp til undervisningen

“Du kan gi elevene større tillit til sin egen evne til å delta i en diskusjon hvis du reagerer positivt på alle oppriktige kommentarer. Du kan for eksempel si: ‘Takk for svaret. Det var tankevekkende’ … eller ‘Det er et godt eksempel’ eller ‘Jeg har satt pris på alt dere har sagt i dag’” (Undervisning, intet større kall [1999], 64).