Kapittel 22

Bønn – et bud og en velsignelse

“Få ting i livet er like viktig som kommunikasjon med Guddommen i bønn.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

President Joseph Fielding Smith sa at vi skulle gjøre bønnens ånd til “en del av vårt innerste vesen”.¹ Han satte et eksempel på dette prinsippet ved måten han levde og ved måten han ba – alene, sammen med familiemedlemmer og i det offentlige.

Etter at hans første hustru Louie døde, skrev han denne gripende bønnen i dagboken sin, som gir et glimt inn i hans personlige bønner: “O min Fader i himmelen, jeg ber deg om å hjelpe meg å leve slik at jeg kan være verdig til å møte henne i evig herlighet, for å bli gjenforent med henne, for aldri mer å bli adskilt, gjennom evighetens utallige tidsaldre. Hjelp meg å være ydmyk, å stole på deg. Gi meg visdom og kunnskap om himmelske ting så jeg kan ha kraft til å motstå alt ondt og være trofast mot din sannhet. Herre, hjelp meg, gi meg evig liv i ditt rike. Led mine steg i rettferdighet, gi meg hele din Ånd. Hjelp meg å oppdra mine dyrebare barn så de kan holde seg rene og plettfrie hele sitt liv, og når vi har fullført vår ferd, før oss inn til ditt celestiale rike. La det skje i vår Forløsers navn. Amen.”²

President Smiths sønn Joseph jr. fortalte om en minneverdig bønn President Smith holdt da de to var på vei hjem til Salt Lake City etter en reise i det østlige Utah. De “ble overveldet av et voldsomt regnvær og kjørte feil”, slik at de havnet på et sted som heter Indian Canyon. “Regnet ble bare verre og veien svært gjørmete og glatt, i den grad at det ikke bare var farlig, men umulig å kjøre lenger. Den tunge tåken innhyllet den dype kløften ved side av den smale grusveien, og den unge Joseph jr. og dr. David E. Smith som var passasjerer, forsøkte å dytte og støtte bilen i frykt for at den skulle skli ned i den dype slukten nedenfor. Hjulene begynte å spinne i gjørmen, og til slutt ble bilen stående stille… Joseph mintes at hans far sa: ‘Vi har gjort alt vi kan. Nå skal vi påkalle Herren.’ Han bøyde hodet i bønn, og ba Herren om å berede veien så han kunne rette opp i sin feil og komme ut av den farlige elvedalen og fortsette på hjemreisen. Han fortalte Herren at han hadde viktige forpliktelser som trengte hans oppmerksomhet neste dag, og at det var viktig at han kom tilbake til Salt Lake City. På mirakuløst vis stilnet uværet, og det begynte å blåse så veien tørket tilstrekkelig til at de… til slutt klarte å komme tilbake på en hovedvei. De hadde så vidt nådd lavereliggende terreng før uværet blusset opp igjen og bremset trafikken i området i flere timer. Da de kjørte ned Provo Canyon på vei til Salt Lake City, etter mange timers ekstra reise, ble de stoppet av en politimann som spurte hvor de kom fra. Da de informerte om at de hadde kommet gjennom Indian Canyon, sa politimannen: ‘Det er umulig! Det er meldt at alle broene i det området har blitt skylt bort. Til deres forbauselse, meldte overskriftene i neste dags avis at 200 biler hadde blitt sittende fast i området som de hadde unnsluppet.”³

I løpet av president Smiths 62 år som apostel, inneholdt mange av hans taler offentlige bønner der han søkte himmelens velsignelser for medlemmer av Kirken og mennesker over hele verden. I sin første generalkonferansetale som Kirkens president, ba han for eksempel: “Jeg ber om at Gud vår himmelske Fader vil åpne himmelens sluser og utøse over sine barn på hele jorden de store og evige velsignelser som vil bedre deres situasjon timelig og åndelig.”⁴

President Smiths bønner avdekket dybden av hans vitnesbyrd og hans kjærlighet til sin Fader i himmelen og sin Frelser. President Boyd K. Packer, som ble kalt til De tolv apostlers quorum da Joseph Fielding Smith var Kirkens president, sa: “Det var en opplevelse å høre president Joseph Fielding Smith be. Selv etter at han hadde passert nitti, ba han om at han måtte kunne ‘holde sine pakter og forpliktelser og holde ut til enden’.”⁵

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Vi er befalt å komme til vår himmelske Fader i bønn.

Det er et bud fra Herren at vi søker ham hele tiden i ydmyk bønn. Da Frelseren var sammen med disiplene, lærte han dem å be, og han satte et eksempel for dem ved hyppige bønner til sin Fader. Vi kan være sikre på, siden det er en befaling fra Herren, at det nytter å be, og når vi søker Herren, skulle det være i en ånd av ydmykhet og ærbødighet…

…Det er foreldres plikt å lære sine barn å be så snart de begynner å forstå. La dem gjøre det til en vane å komme til sin Far i himmelen med forståelse av årsaken til at de ber. Hvis denne vanen dannes i barndommen, kan den følge dem til de når modenhet, og den mann eller kvinne som oppriktig har søkt Herren og takket ham for velsignelser, kan forvente at Herren ikke vil forlate ham eller henne i nødens stund.⁶

A mother kneeling by her young son as he prays. — “Det er foreldres plikt å lære sine barn å be så snart de begynner å forstå.”

Jeg lurer på om vi noen gang stopper opp og tenker på hvorfor Herren har bedt oss om å be. Ba han oss om å be fordi han vil at vi skal bøye kne og tilbe ham? Er det den viktigste grunnen? Jeg tror ikke det. Han er vår himmelske Far, og vi har blitt befalt å tilbe ham og be til ham i hans elskede Sønn Jesu Kristi navn. Men Herren kan klare seg uten våre bønner. Hans verk vil gå videre uansett, enten vi ber eller ikke… Bønn er noe som vi trenger, ikke som Herren trenger. Han vet akkurat hvordan han skal oppnå sine hensikter og hvordan ivareta dem uten hjelp fra oss. Våre bønner har ikke til hensikt å fortelle ham hvordan han skal drive sin virksomhet. Hvis vi er av en slik oppfatning, har vi naturligvis misforstått. Våre bønner uttales mer for vår skyld, for å bygge oss opp og gi oss styrke og mot og for å øke vår tro på ham.

Bønn er noe som gjør sjelen ydmyk. Den utvider vår forståelse, den stimulerer sinnet. Den bringer oss nærmere vår Far i himmelen. Vi trenger hans hjelp, det er ingen tvil om det. Vi trenger hjelp av hans hellige Ånd. Vi trenger å vite hvilke prinsipper som har blitt gitt oss for at vi kan komme tilbake til hans nærhet. Vårt sinn trenger å bli stimulert av den inspirasjon som kommer fra ham, og derfor ber vi til ham, så han kan hjelpe oss til å leve slik at vi kan kjenne hans sannhet og vandre i dens lys, så vi, ved vår trofasthet og vår lydighet, kan komme tilbake til hans nærhet.⁷

Få ting i livet er like viktig som kommunikasjon med Guddommen i bønn. Herren har trukket for vårt sinn et glemselens forheng, slik at vi ikke husker ham og vårt samvær med ham som medlemmer av hans familie i det førjordiske liv. Bønn er kommunikasjonsmiddelet han har gitt oss så vi kan kommunisere med ham igjen. Dermed er et av de viktigste formålene med vår jordiske prøvetid å se om vi kan lære mens vi alltid har bønnens ånd i vårt hjerte, slik at når Herren velger å tale, er vi i stand til å høre hans røst i vår sjel.⁸

Tiden for å be er alltid.

“Og et bud gir jeg til dem (foreldre i Sion), at den som ikke oppsender sine bønner til Herren til enhver tid, ham skal dere komme i hu for mitt folks dommer.” [L&p 68:33.]

Jeg tror ikke at vi har lest dette verset i dette kapitlet altfor mye, og jeg lurer noen ganger på om vi innser hvor viktig denne befalingen egentlig er. Intet menneske kan ha Herrens ånd med mindre han ber. Intet menneske kan ha Den hellige ånds inspirasjon, med mindre han har bønnens ånd i sitt hjerte…

Jeg vil gjerne se litt nærmere på dette skriftstedet… Hva er tiden for å be?

Noen av oss innbiller oss kanskje at tiden for å be er når vi står opp om morgenen og når vi er i ferd med å gå til sengs for natten når vårt arbeid er gjort, og at det ikke finnes noen annen tid for bønn. Men jeg sier dere, og jeg har god støtte for det, at tiden for å be er alltid. La meg lese det for dere. Dere vet at jeg liker å bevise det jeg sier, jeg liker å ha vitner om det jeg uttrykker, og jeg ber ikke noen om å akseptere det jeg sier, med mindre det er fullstendig i harmoni med hva Herren har sagt enten direkte eller gjennom sine profeter. Vi leser i Mormons bok [Amuleks] ord til de fattige zoramittene som hadde veket bort fra sannheten, og etter å ha blitt kastet ut av sine synagoger fordi de var fattige, og ettersom de trodde at de bare kunne be en om gangen når de steg opp på Rameumptom, som den ble kalt [se Alma 31:12-23], visste de ikke hva de skulle gjøre. [Amulek] underviste dem som følger:

“Ja, rop til ham om barmhjertighet, for han er mektig til å frelse. Ja, ydmyk dere og vedbli i bønn til ham. Rop til ham når dere er på deres marker, ja, for alle deres hjorder. Rop til ham i deres hus, ja, for alle i deres hus, både morgen, middag og aften. Ja, rop til ham om beskyttelse mot deres fienders makt. Ja, rop til ham om beskyttelse mot djevelen som er en fiende av all rettferdighet. Rop til ham for markens grøde at den må bli rik. Rop for hjordene på deres marker at de må forøkes. Men dette er ikke alt. Dere må utøse deres sjel i deres lønnkammer og på hemmelige steder og ute i villmarken. Ja, og når dere ikke ber til Herren, så la hjertet være fylt og stadig oppløftet i bønn til ham om deres velferd, og også for velferden til dem som er omkring dere. Og nå, se, mine elskede brødre, jeg sier dere: Tro ikke at dette er alt, for hvis dere, etter å ha gjort alle disse ting, viser bort de trengende og de nakne og ikke besøker de syke og plagede og gir av deres midler, hvis dere har noen, til dem som står i trang til det, jeg sier til dere at hvis dere ikke gjør noen av disse ting, se, da er deres bønner forgjeves og gavner dere ikke, og dere er som hyklere som fornekter troen.” [Alma 34:18-28.]

Jeg syns dette er en utmerket lære, og jeg leser det for å innprente i deres sinn hva som er tiden for å be. Tiden for bønn er om morgenen før familien skiller lag. En god tid for bønn er når dere samles ved bordet før dere spiser frokost, og la familiemedlemmene bytte på å be. Det er tiden for å be. Selgerens tid for å be er om morgenen når han går til sin forretning og før han begynner sin arbeidsdag, for sine varer. Sauegjeterens tid for å be er når han er ute med flokken sin og våker over den. Bondens tid for å be er når han går med plogen sin på åkeren, når han går for å så sitt korn og når han går for å høste inn sin avling. Og hvis en mann vil be som han blir befalt å gjøre i dette skriftstedet som jeg har lest, da vil han med overveiende sannsynlighet bli funnet rettferdig med hensyn til å holde Herrens befalinger i alle ting.⁹

Alma and Amulek in prison, with several men around them, look up as the roof is caving in. — Amulek, som her er avbildet sammen med Alma, oppfordret folket til å rope “til [Herren] om barmhjertighet, for han er mektig til å frelse” (Alma 34:18).

Alt vi gjør, skulle være i harmoni med det vi uttrykker i våre bønner.

Vi skulle ikke be bare med våre lepper, men i enhver handling, i vår samtale, i alt vi forplikter oss til å gjøre, skulle vi prøve å gjennomføre det vi uttrykker i våre bønner og være i harmoni med de tanker som vi erklærer til Herren i våre daglige bønner.¹⁰

Er vi i besittelse av bønnens ånd? Har vi gjort den til en del av vårt innerste vesen? Er vi i kontakt med vår himmelske Fader gjennom Den hellige ånd, eller er vi det ikke?¹¹

I våre bønner skulle vi utøse vår sjel i takksigelse.

Vi skulle være svært omhyggelige med å utvikle en takknemlig holdning ved hjelp av flittig bønn. Jeg tror at en av de største syndene som jordens innbyggere i dag er skyldige i, utakknemlighetens synd, mangelen på anerkjennelse fra deres side av Herren og hans rett til å styre og kontrollere.¹²

I våre bønner skulle vi utøse vår sjel i takksigelse for vårt liv og vår tilværelse, for Guds Sønns forløsende offer, for frelsens evangelium, for Joseph Smith og det mektige gjenopprettelsesverk som ble tilveiebragt gjennom ham. Vi skulle anerkjenne Herrens hånd i alle ting og takke ham for alle ting, både timelig og åndelig.¹³

Vi skulle be til vår himmelske Fader om alle våre rettferdige ønsker.

Vi skulle be til [vår himmelske Fader] om tro og integritet og enhver guddommelig egenskap, om at hans verk må seire, om veiledning fra hans hellige Ånd og om frelse i hans rike. Vi skulle be for vår familie, for vår hustru og våre barn, om mat og husly og klær, om det som angår vårt yrke og om alle våre rettferdige ønsker.¹⁴

Jeg ber om at himmelens velsignelser må være hos oss og alle mennesker.

Måtte himmelen utøse rettferdighet og sannhet over hele verden!

Måtte alle mennesker overalt ha et lyttende øre, og måtte de gi akt på sannhetens ord og lys som kommer fra Herrens tjenere!

Måtte Herrens hensikter blant alle mennesker i alle land hurtig bli oppfylt!

Jeg ber for Kirkens medlemmer, som er Den aller høyestes hellige, at de må bli styrket i sin tro, at ønsket om rettferdighet må øke i deres hjerter og at de må utarbeide sin frelse med frykt og beven for Herren [se Filipperne 2:12; Mormon 9:27].

Jeg ber for de gode og rettskafne blant alle mennesker, at de må bli ledet til å søke sannheten, til å oppholde ethvert sant prinsipp og til å fremme frihetens og rettferdighetens sak.

I disse vanskelige tider ber jeg om at alle mennesker må bli veiledet av det lys som opplyser ethvert menneske som kommer til verden [se Johannes 1:9; L&p 93:2], og at de derved må få visdom til å løse de problemer som omgir menneskeheten.

Jeg ber en nådig Fader om å øse ut velsignelser over alle mennesker, over unge og gamle, over dem som har grunn til å sørge, over de sultne og trengende, over dem som er fanget i uheldige omstendigheter og usunne miljøer, og over alle som trenger hjelp og styrke og visdom og alle de gode og store ting som bare han kan gi.

Sammen med alle dere, har jeg kjærlighet og omtanke og medfølelse for vår Faders barn over hele verden, og ber om at deres omstendigheter må bli bedre både timelig og åndelig. Jeg ber om at de må komme til Kristus og lære av ham og ta hans åk på seg, så de kan finne hvile for sine sjeler, for hans åk er gavnlig og hans byrde er lett [se Matteus 11:29-30].

Jeg ber om at de siste-dagers-hellige og alle som vil slutte seg til dem i å holde budene som vår alles Fader har gitt oss, kan leve slik at de kan oppnå fred i dette liv og evig liv i den kommende verden [se L&p 59:23] – og alt dette ber jeg om i ydmykhet og i takknemlighet, og i vår Herre Jesu Kristi navn. Amen.¹⁵

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

“Fra Joseph Fielding Smiths liv” inneholder fire eksempler på bønner som president Smith holdt. Hva kan vi lære av hvert av disse eksemplene?
Reflekter over din personlige tilnærming til bønn. Hva kan vi gjøre for at våre bønner kan hjelpe oss å komme “nærmere vår Far i himmelen”? (Se del 1.)
President Smith sa: “Tiden for å be er alltid” (del 2). På hvilke måter kan vi følge rådet om å be alltid?
Hva betyr det for deg å “gjennomføre det vi uttrykker i våre bønner”? (Se del 3.) Tenk over hva du kan gjøre for å forbedre deg på dette området.
Hvordan endrer vår holdning seg når vi “utøser vår sjel i takksigelse” til vår himmelske Fader? (Se del 4.)
Når du studerer president Smiths bønn i del 5, kan du overveie dine egne bønner. Grunn stille på dette spørsmålet: Hvilke mennesker og saker skulle du oftere ta med i dine bønner?

Aktuelle skriftsteder

Matteus 7:7-8; Filipperne 4:6; 1 Tessalonikerbrev 5:17-18; Jakobs brev 1:5-6; 2 Nephi 32:8-9; Alma 34:38-39; 3 Nephi 18:18-21; L&p 10:5

Hjelp til undervisningen

“For å oppmuntre til diskusjon kan du bruke spørsmålene på slutten av kapitlet. Du kan også formulere dine egne spørsmål som er spesielt tilpasset dem du underviser” (fra side vi i denne boken).