Kapittel 14
Den hellige ånds gave
“Vi kan, etter dåp og bekreftelse, bli følgesvenner med Den hellige ånd som vil lære oss Herrens veier, stimulere vårt sinn og hjelpe oss å forstå sannheten.”
Fra Joseph Fielding Smiths liv
President Joseph Fielding Smith sa at alle trofaste medlemmer av Kirken “har rett til å motta åpenbaringer som er hensiktsmessige og nødvendige for hans [eller hennes] egen veiledning”.1 Han søkte alltid denne personlige veiledningen, spesielt i sin innsats for å undervise og ivareta sine sønner og døtre. Eldste Francis M. Gibbons, som var sekretær for Det første presidentskap, fortalte om følgende opplevelse, slik den ble fortalt ham av president Smiths sønn Reynolds (med kallenavnet Reyn).
“Reyn innrømmet at han hadde hatt en sigarett i munnen bare én gang i sitt liv, og det bare et lite øyeblikk. Det skjedde da han var elev ved Roosevelt Junior High School i Salt Lake City. [Skolens] inngang var i en rolig sidegate som hadde svært lite biltrafikk. Denne dagen hadde Reyn nettopp gått ut av skolens hovedinngang sammen med en venn som røykte, og som oppfordret ham, slik han ofte hadde gjort, til å ‘bare prøve én’. Ved denne anledningen lyktes vennen. Reyn tok en av sigarettene og tente den. Et par drag senere, og hvem andre enn Reyns far stoppet ved fortauskanten i bilen sin. Eldste Smith rullet ned vinduet og sa til sin sjokkerte sønn: ‘Reynolds, jeg vil snakke med deg i kveld etter middag,’ og kjørte av gårde. Reyn sa: ‘Når min far kalte meg Reynolds, visste jeg at han mente alvor.’ Eldste Smith lot Reyn få føle på sin egen skyldfølelse resten av ettermiddagen og under kveldsmåltidet, da han hadde overraskende lite å si. Da han etterpå satt ubehagelig på sin fars arbeidsrom… sto Reynolds overfor dommen. Det han fikk, var bare en vennlig, kjærlig moralpreken om ondene ved ‘denne ekle vanen’ og en påminnelse om hvem han var og hvordan hans oppførsel stilte hele familien i et uheldig lys. Det endte med en anmodning om at Reyn måtte love at han aldri igjen ville ta en sigarett i munnen. Reyn avla dette løftet. ‘Det skjedde aldri igjen,’ sa han. Gjennom alle de mellomliggende årene, herunder en periode i det amerikanske Sjøforsvaret under andre verdenskrig, hvor røyking var normen, hadde han holdt løftet til sin far.”
Idet han reflekterte over denne opplevelsen, sa eldste Gibbons: “Oddsene mot at Joseph Fielding Smith skulle dukke opp på denne avsidesliggende gaten akkurat da hans unge sønn tente sin eneste sigarett, er astronomiske. Selv om han ikke sa det, antydet Reyns fremtreden og tonefall at hendelsen overbeviste ham om den ualminnelige dybden og kraften i farens åndelige følsomhet, særlig når det gjaldt hans egen families velferd.”2
Joseph Fielding Smiths læresetninger
1
Den hellige ånds oppgave er å bære vitnesbyrd om Faderen og Sønnen og om all sannhet.
Den hellige ånd er det tredje medlem av Guddommen. Han er en Ånd i et menneskes skikkelse. Faderen og Sønnen har fysiske legemer av kjøtt og ben. Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse, og har bare et åndelegeme [se L&p 130:22]. Hans misjon er å bære vitnesbyrd om Faderen og Sønnen og om all sannhet [se 2 Nephi 31:18; Moroni 10:5].3
Han deltar i det som hører Faderen og Sønnen til, og åpenbarer det for dem som tjener Herren i trofasthet. Det var gjennom Talsmannen, eller Den hellige ånd, at apostlene kunne huske Jesu Kristi læresetninger [se Johannes 14:26]. Det er gjennom Den hellige ånds undervisning at profeti kommer [se 2 Peter 1:21].4
Når Guds ånd taler til menneskets ånd, har den kraft til å formidle sannheten med større virkning og forståelse enn sannheten kan formidles gjennom personlig kontakt, selv om det dreier seg om himmelske sendebud. Ved Den hellige ånd blir sannheten vevet inn i selve legemets fiber og sener så den ikke kan glemmes.5
2
Den hellige ånd tilkjennegir sannheten for ærlige mennesker overalt.
Vi tror at Den hellige ånd er en åpenbarer og at han vil bære vitnesbyrd for ærlige mennesker overalt om at Jesus Kristus er Guds Sønn, at Joseph Smith er en profet og at denne kirken er “den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate”. (L&p 1:30.)
Ingen behøver å forbli i mørket. Det evige evangeliums lys er her, og enhver oppriktig undersøker på jorden kan få et personlig vitnesbyrd fra Den hellige ånd om Herrens verks sannhet og guddommelige natur.
Peter sa: “…at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet” (Apostlenes gjerninger 10:34-35), hvilket betyr at Herren vil utøse sin Ånd over de trofaste slik at de selv kan få kjennskap til denne religionens sannheter.6
Den hellige ånd vil åpenbare seg for enhver som ber om sannheten, akkurat som han gjorde for Kornelius [se Apostlenes gjerninger 10]. Vi har denne uttalelsen av Moroni i Mormons bok, idet han var i ferd med å avslutte sin opptegnelse, kapittel 10, vers 4:
“Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft.”
Enhver kan få en tilkjennegivelse av Den hellige ånd, selv om han ikke tilhører Kirken, hvis han oppriktig søker etter lyset og sannheten. Den hellige ånd vil komme og gi mannen det vitnesbyrd han søker, og deretter trekke seg tilbake.7
3
Etter dåpen mottar vi Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse.
Løftet ble gitt til den opprinnelige Jesu Kristi kirke om at alle som ville omvende seg, bli døpt til syndenes forlatelse og være trofaste, skulle motta Den hellige ånd ved håndspåleggelse. Det samme løftet har blitt gitt til alle som vil ta imot evangeliet i denne evangelieutdeling, for Herren sier:
“Og den som har tro, skal dere bekrefte ved håndspåleggelse i min kirke, og jeg vil skjenke dem Den Hellige Ånds gave.” [L&p 33:15.]8
“Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem” (Apostlenes gjerninger 19:6).
Man kan ikke få Den hellige ånds gave ved å be om den, ved å betale tiende, ved å holde Visdomsordet – ikke engang ved å bli døpt i vann til syndenes forlatelse. Man må utfylle denne dåpen med Åndens dåp. Profeten sa ved en anledning at man like gjerne kan døpe en sandsekk som ikke å bekrefte en mann og gi ham Den Hellige Ånds gave ved håndspåleggelse. Man kan ikke motta den på noen annen måte.9
Jeg tror på læren om håndspåleggelse for Den hellige ånds gave, som bringer oss i fellesskap med vår Fader i himmelen og hjelper oss å lære om hans handlemåte, så vi kan vandre på hans stier.10
4
På grunn av Den hellige ånds gave kan medlemmer av Kirken ha Den hellige ånd som en konstant ledsager.
Den hellige ånd er budbringeren, eller talsmannen, som Frelseren lovet å sende til sine disipler etter at han ble korsfestet. Denne Talsmannen skal, ved sin innflytelse, være en konstant ledsager for enhver døpt person og betjene Kirkens medlemmer ved åpenbaring og veiledning og kunnskap om sannheten så de kan vandre i hans lys. Det er Den hellige ånd som opplyser det døpte medlemmets sinn. Det er gjennom ham at personlig åpenbaring kommer og sannhetens lys forankres i vårt hjerte.11
Etter at vi har blitt døpt, blir vi bekreftet. Hvorfor denne bekreftelsen? For å gjøre oss til Den hellige ånds følgesvenner, for å gi oss det privilegium å bli veiledet av det tredje medlem av Guddommen – så vårt sinn kan bli opplyst, så vi kan bli stimulert av Den hellige ånd i vår søken etter kunnskap og forståelse om alt som vedrører vår opphøyelse.12
Vi kan etter dåp og bekreftelse bli følgesvenner av Den hellige ånd som vil lære oss Herrens veier, stimulere vårt sinn og hjelpe oss å forstå sannheten.13
Vi er lovet at når vi blir døpt, hvis vi er sanne og trofaste, vil vi motta Den hellige ånds veiledning. Hva er hensikten med den? Å undervise oss, å lede oss, å vitne for oss om de frelsende prinsipper i Jesu Kristi evangelium. Hvert barn som er gammelt nok til å bli døpt, og som blir døpt, har rett til Den hellige ånds veiledning. Jeg har hørt folk si at et lite barn som er åtte år gammelt, ikke kan forstå. Jeg vet bedre enn som så. Jeg fikk et vitnesbyrd om denne sannheten da jeg var åtte år gammel, som kom gjennom Den hellige ånd. Jeg har hatt det siden.14
For et strålende privilegium det er å bli veiledet kontinuerlig av Den hellige ånd og å få Guds rikes mysterier tilkjennegitt.15
5
Den hellige ånds veiledning er bare tilgjengelig for dem som forbereder seg på å motta den.
Det er min vurdering at det er mange medlemmer av denne kirken som har blitt døpt til forlatelse for sine synder, og som har fått hender lagt på sitt hode for Den hellige ånds gave, men som aldri har mottatt denne gaven – det vil si tilkjennegivelser fra den. Hvorfor? Fordi de aldri har gjort seg selv i stand til å motta disse tilkjennegivelsene. De har aldri ydmyket seg. De har aldri gjort noe som vil forberede dem for å bli ledsaget av Den hellige ånd. Derfor går de gjennom livet uten denne kunnskapen, de mangler forståelse. Når de som er utspekulerte og listige til å bedra, kommer til dem og kritiserer Kirkens autoriteter og Kirkens læresetninger, har ikke disse svake medlemmene forståelse nok, informasjon nok og veiledning nok fra Herrens ånd til å motstå falske læresetninger. De lytter og tenker at kanskje de har gjort en feil, og snart finner de veien ut av Kirken fordi de ikke har forståelse.16
Det er en befaling fra Herren at Kirkens medlemmer skulle være flittige i sine aktiviteter og sitt studium av de grunnleggende sannheter i evangeliet slik de har blitt åpenbart. Herrens ånd vil ikke fortsette å streve med den likegyldige, med den villfarne og den opprørske som ikke klarer å leve i lyset av guddommelig sannhet. Enhver døpt person har det privilegium å ha et varig vitnesbyrd om evangeliets gjengivelse, men dette vitnesbyrdet vil svekkes og til slutt forsvinne med mindre vi stadig mottar åndelig påfyll ved studium og lydighet og ved flittig å søke å kjenne og forstå sannheten.17
“Det er en befaling fra Herren at Kirkens medlemmer skulle være flittige i sine aktiviteter og sitt studium av de grunnleggende sannheter i evangeliet.”
Vi har retten til Den hellige ånds veiledning, men vi kan ikke ha denne veiledning dersom vi forsettlig nekter å overveie åpenbaringene som har blitt gitt for å hjelpe oss å forstå og for å veilede oss i det evige evangeliums lys og sannhet. Vi kan ikke håpe på å ha denne veiledning hvis vi nekter å overveie disse store åpenbaringer som betyr så mye for oss både timelig og åndelig. Hvis vi befinner oss i denne tilstand av vantro eller uvillighet til å søke lys og kunnskap som Herren har satt innenfor vår rekkevidde, da er vi tilbøyelige til eller i fare for å bli forført av onde ånder, djevlers lære eller av menneskebud [se L&p 46:7]. Og når disse falske innflytelsene presenteres for oss, vil vi ikke ha den nødvendige forståelse til å kunne skjelne og vite at de ikke er av Herren. Dermed blir vi offer for den ugudelige, den ondskapsfulle, den utspekulerte, for menneskers list.18
Herrens ånd vil ikke dvele i urene tabernakler, og når en person vender seg bort fra sannheten ved ugudelighet, vil ikke Ånden følge ham, men trekker seg bort, og i dens sted kommer villfarelsens ånd, ulydighets ånd, ugudelighets ånd, den evige fortapelses ånd.19
6
Hvis vi er trofaste, vil Den hellige ånd gi oss åpenbaringer til å lede og veilede oss gjennom hele livet.
Herren har gitt løftet til alle som vil omvende seg og er trofaste og viser ydmykhet og flid, at de vil ha rett til veiledning av Guds ånd. Denne Ånden vil lede og veilede dem gjennom hele livet.20
Ethvert medlem av Kirken har fått hender lagt på sitt hode for Den hellige ånds gave. Han har rett til å motta åpenbaringer som er hensiktsmessige og nødvendig for hans egen veiledning, ikke for Kirken, men for seg selv. Han har rett gjennom sin lydighet, gjennom sin ydmykhet, til å motta lys og sannhet slik det åpenbares gjennom sannhetens Ånd, og den som vil lytte til Ånden og søke Åndens gave i ydmykhet og tro, skal ikke bli bedratt.21
Vi må vandre i livets hellighet og i lys og sannhet med riktig forståelse som kommer ved Den hellige ånds kraft og gave som er lovet alle som vil tro til omvendelse og motta det evige livs ord. Hvis vi har fellesskap med denne Ånd, da vandrer vi i lyset og har fellesskap med Gud.22
Ethvert medlem av Kirken har det privilegium å vite sannheten, å tale sannheten, å ha Den hellige ånds inspirasjon. Det er vårt privilegium, hver for oss… å ta i mot lyset og vandre i lyset, og hvis vi fortsetter i Gud, eller holder alle hans bud, vil vi få mer lys til vi til slutt vil oppnå en fullkommen kunnskap. [Se L&p 50:24.]23
Vi kommer til sist tilbake til Gud vår Faders nærhet, ved hjelp av Den hellige ånds veiledning.24
Forslag til studium og undervisning
Spørsmål
-
Hva lærer beretningen i “Fra Joseph Fielding Smiths liv” deg om Den hellige ånd? Når har Ånden tilskyndet deg til å hjelpe noen?
-
President Smith sa at “Guds ånd taler til menneskets ånd” (del 1). På hvilke måter er kommunikasjon til vår ånd forskjellig fra kommunikasjon til våre ører eller våre øyne? Hvordan er den sterkere?
-
Hva er noen forskjeller mellom å motta en tilkjennegivelse fra Ånden, slik Kornelius gjorde, og å motta Den hellige ånds gave? (Se del 2.)
-
President Smith sa at dåpen er ufullstendig uten Den hellige ånds gave (se del 3). På hvilke måter ville livet være ufullstendig uten Den hellige ånds gave?
-
Grunn på president Smiths læresetninger i del 4 om hva det betyr å ha Den hellige ånds konstante veiledning. På hvilke måter har du blitt velsignet gjennom denne veiledningen?
-
Hva kan vi gjøre for å forberede oss til å motta Den hellige ånds veiledning? (Du finner noen eksempler i kapittel 5.)
-
Når du gjennomgår del 6, skulle du gi oppmerksomhet til den veiledning vi kan motta gjennom Den hellige ånd. Hvordan kan foreldre lære sine barn å gjenkjenne og motta denne veiledningen?
Aktuelle skriftsteder
Johannes 16:13; Apostlenes gjerninger 19:1-6; 1 Korinterbrev 12:3; 1 Nephi 10:17-19; 2 Nephi 31:15-20; 3 Nephi 19:9; L&p 46:13; 4. trosartikkel
Hjelp til undervisningen
“Bli ikke bekymret hvis klassen er stille noen sekunder etter at du har stilt et spørsmål. Besvar ikke ditt eget spørsmål, men la elevene få tid til å tenke ut et svar. En svært lang taushet kan imidlertid tyde på at de ikke forstår spørsmålet, og at du må formulere det på nytt” (Undervisning, intet større kall [1999], 69).