Kapittel 21
Forkynn evangeliet for verden
“Vi har smakt på evangeliets frukter og vet at de er gode, og vi ønsker at alle mennesker skal få de samme velsignelser og den samme ånd som har blitt så rikelig utøst over oss.”
Fra Joseph Fielding Smiths liv
Joseph Fielding Smith og hans hustru Louie ble ikke overrasket da de fikk et brev, underskrevet av president Lorenzo Snow, hvor Joseph ble kalt til å reise på heltidsmisjon. I denne tidlige perioden etter at Kirken ble gjenopprettet, utførte ofte gifte menn tjeneste borte fra hjemmet. Så da dette brevet kom 17. mars 1899, omtrent en måned før deres første bryllupsdag, mottok Joseph og Louie muligheten med tro og mot, blandet med sorg ved tanken på å være adskilt i to år.
Eldste Smith tjenestegjorde i England, ca 7600 kilometer hjemmefra. Han og Louie sendte ofte brev til hverandre – brev fylt med uttrykk for kjærlighet og vitnesbyrd. I et av eldste Smiths første brev til Louie, skrev han: “Jeg vet at det arbeidet jeg har blitt kalt til, er Herrens verk, ellers ville jeg ikke blitt her ett minutt, nei, jeg ville ha reist hjem. Men jeg vet at vår lykke avhenger av at jeg er trofast mens jeg er her. Jeg skulle være villig til å gjøre så meget av kjærlighet til menneskeheten når vår Frelser kunne lide slik han gjorde for oss… Jeg er i vår himmelske Faders hender, og han vil våke over meg og beskytte meg såfremt jeg gjør hans vilje. Og han vil være med deg mens jeg er borte, og våke over deg og beskytte deg i alle ting.”1
Eldste Smith og hans misjonærledsagere var engasjerte Herrens tjenere. I et brev til Louie fortalte han at hver måned delte han og de andre misjonærene ut ca 10 000 brosjyrer, eller hefter, og besøkte rundt 4000 hjem. Han fulgte imidlertid opp denne rapporten med en tankevekkende bemerkning: “Jeg tror ikke én, eller flere enn én, brosjyre av hundre blir lest.”2 I løpet av den tiden Eldste Smith var i England, var det svært få som tok imot budskapet om det gjengitte evangelium. I løpet av sine to år med tjeneste, “fikk han ikke en eneste konvertitt og fikk ikke anledning til å utføre en eneste dåp, selv om han bekreftet én konvertitt.”3 Selv om han ikke så mange resultater av sitt arbeid, fant han trøst i vissheten om at han gjorde Herrens vilje og at han bidro til å forberede folk som kanskje ville motta evangeliet senere i livet.
I ca to uker av sin misjon lå eldste Smith på sykehus sammen med fire andre misjonærer. De fem eldstene hadde blitt smittet av kopper, så de ble satt i karantene for å hindre at sykdommen spredde seg. Selv om Eldste Smith omtalte deres opphold som et “fangenskap”, gjorde han og hans ledsagere det beste av det. De presenterte til og med evangeliet for sykehuspersonalet. Da han kom ut fra isolatet, skrev Eldste Smith følgende rapport i dagboken sin: “Vi har blitt venner med sykepleiere og andre som besøkte oss under vårt fangenskap. Vi har hatt mange samtaler med dem om evangeliet, og vi har lagt igjen bøker som de kan lese. Før vi forlot sykehuset, sang vi en salme eller to, som blant annet gjorde inntrykk på dem som lyttet, for de fikk tårer i øynene. Jeg tror vi har gjort et godt inntrykk på sykehuset, spesielt på sykepleierne, som innrømmer at vi ikke er de menneskene de trodde vi var og [at] de nå vil forsvare oss til enhver tid.”4
Eldste Smith avsluttet sin misjon i juni 1901. Sytti år senere vendte han tilbake til England som Kirkens president for å presidere over en områdekonferanse. Innen den tid hadde frøene han og andre hadde sådd, spiret og blomstret. Han frydet seg over å se så mange britiske hellige komme på møtene.5 Han sa: “Flere Sions staver, et tempel innviet til Herren, et betydelig antall menighets- og stavsbygninger og en del svært vellykket misjonsarbeid – alt vitner om at Kirken begynner å bli etablert i Storbritannia.” Og han sa at denne fremgangen i Storbritannia var representativ for hva som ville skje i hele verden. Han erklærte at evangeliet er for alle mennesker og at “Kirken skal etableres overalt, i alle nasjoner, til og med jordens ender, før Menneskesønnens annet komme”.6
Eldste Joseph Fielding Smith i 1910, kort tid etter at han ble ordinert til apostel
Joseph Fielding Smiths læresetninger
1
Vi alene har fylden av det gjengitte evangelium, og vi ønsker at alle mennesker skal få den samme velsignelse.
I sin uendelige visdom og for å oppfylle de gamle profetenes pakter og løfter, har Herren gjengitt fylden av sitt evige evangelium i disse siste dager. Dette evangelium er frelsesplanen. Det ble innstiftet og etablert i evighetens råd før jorden ble skapt, og det har blitt åpenbart igjen i vår tid til frelse og velsignelse for alle vår Faders barn overalt…
Nesten seks hundre år før Kristus – det vil si hans komme – sa den store profeten Nephi til sitt folk: “…det er én Gud og én hyrde over hele jorden.
Og tiden kommer da han skal åpenbare seg for alle nasjoner…” (1 Ne 13:41-42.)
Denne lovede dag er nå gryende. Dette er den fastsatte tid for å forkynne evangeliet over hele verden og for å bygge opp Herrens rike i alle nasjoner. Det finnes gode og rettskafne mennesker i alle nasjoner som vil motta sannheten, som vil komme inn i Kirken, og som vil bli fyrtårn som kan veilede sitt eget folk…
…Evangeliet er for alle mennesker, og Herren forventer at de som mottar det, skal etterleve dets sannheter og tilby dem til de som tilhører deres egen nasjon og deres eget språk.
Og derfor, i en ånd av kjærlighet og brorskap, oppfordrer vi alle mennesker overalt til å gi akt på det evige livs ord som er åpenbart i vår tid gjennom profeten Joseph Smith og hans medarbeidere.
Vi oppfordrer Faderens andre barn til å komme “til Kristus og bli fullkommengjort i ham” og til å nekte seg “all ugudelighet”. (Moroni 10:32.)
Vi oppfordrer dem til å tro på Kristus og hans evangelium, til å komme inn i hans kirke og til å være ett med hans hellige.
Vi har smakt på evangeliets frukter og vet at de er gode, og vi ønsker at alle mennesker skal få de samme velsignelser og den samme ånd som har blitt så rikelig utøst over oss.7
Jeg er oppmerksom på at det finnes gode og gudfryktige mennesker blant alle sekter, partier og trossamfunn, og de vil bli velsignet og belønnet for alt det gode de gjør. Men det faktum står fast at vi alene har fylden av de lover og ordinanser som forbereder menneskene for belønningens fylde i vårt himmelske hjem. Og derfor sier vi til de gode og edle, rettskafne og troende mennesker overalt: Behold alt det gode dere har. Hold fast ved ethvert sant prinsipp som nå er deres, men kom og ta del i ytterligere lys og kunnskap som den Gud som er den samme i går, i dag og for evig, igjen øser ut over sitt folk.8
Jeg ber om at Herrens hensikter på jorden, både i og utenfor Kirken, raskt må tilveiebringes, at han vil velsigne sine trofaste hellige og at alle de som søker sannhet og hvis hensikter er gode for Herren, må bli arvinger sammen med oss til fylden av det gjengitte evangeliums velsignelser.9
2
Alle medlemmer av Kirken har et ansvar for å anvende sin styrke, sin energi, sine midler og sin innflytelse til å forkynne evangeliet.
Vi har hørt at vi alle er misjonærer… Vi er alle beskikket, ikke ved håndspåleggelse, for vi har ikke mottatt et spesielt kall. Vi er ikke blinket ut til å gjøre misjonærarbeid, men som medlemmer av Kirken, etter å ha viet oss til å fremme Jesu Kristi evangelium, blir vi misjonærer. Det er en del av det ansvar ethvert medlem av Kirken har.10
Med hjertet fylt med kjærlighet til alle mennesker, ber jeg Kirkens medlemmer om å lære og etterleve evangeliet og anvende sin styrke, sin energi og sine midler til å forkynne det for verden. Vi har fått et oppdrag fra Herren. Han har gitt et guddommelig påbud. Han har befalt oss å gå ut med utrettelig flid og tilby hans andre barn de frelsende sannheter som ble åpenbart til profeten Joseph Smith.11
Vår oppgave, sier jeg, er så langt det står i vår makt, å bringe til omvendelse så mange av vår himmelske Faders barn som det er mulig for oss å gjøre… Dette er en forpliktelse Herren har pålagt Kirken, og ikke minst pålagt Kirkens prestedømsquorum, men uansett er dette en forpliktelse for enhver sjel.12
Det finnes svært mange ærlige sjeler blant oss som aldri har tatt imot muligheten, eller aldri har tatt seg bryet med å søke, så de kunne finne disse strålende sannheter som har blitt gjort kjent i åpenbaringer fra Herren. De tenker ikke på disse tingene, de lever blant oss, vi omgås med dem og vi kommer i kontakt med dem daglig. De syns vi er ganske gode mennesker, men merkelige i våre religiøse synspunkter, og derfor bryr de seg ikke om vår tro, og derfor er dette store misjonærarbeid som nå foregår i Sions staver, i ferd med å samle inn en avling av ærlige, trofaste sjeler blant dem som aldri før har grepet sjansen, som de etter min mening har hatt, til å høre evangeliet.13
“Enhver som mottar evangeliets lys, blir et lys og en veileder for alle dem som han er i stand til å undervise.”
Vi som har mottatt det evige evangeliums sannhet, skulle ikke være tilfreds med noe mindre enn det beste, og det beste er fylden av Faderens rike, og for det håper og ber jeg om at vi må leve og sette rettferdige eksempler for alle mennesker så ingen må snuble, så ingen må vende seg bort fra rettferdighetens vei på grunn av noe som vi kan ha gjort eller sagt.14
Det er en innflytelse som utstråler ikke bare fra den enkelte, men fra Kirken. Jeg tror at vår fremgang i verden i stor grad avhenger av de helliges innstilling. Hvis vi var fullstendig samstemte, i gjerning, i våre handlinger, hvis vi elsket sannhetens ord, hvis vi fulgte dem slik Herren vil at vi skal gjøre, så det ville utstråle fra dette fellesskapet, fra de siste-dagers-helliges [menigheter] i alle disse lokalsamfunnene, ut i hele verden, en innflytelse som ville være uimotståelig. Flere ærlige menn og kvinner ville bli omvendt til evangeliet, for Herrens ånd ville gå foran oss for å berede veien…Hvis de, dette folk, ville holde Herrens bud, ville det være en styrke og en kraft og en innflytelse som ville bryte ned motstand og ville forberede folk til å motta det evige evangeliums lys, og hvis vi ikke gjør det, påtar vi oss et ansvar som har fryktelige konsekvenser.
Hva vil jeg føle, eller dere, når vi kalles frem for Guds domstol hvis noen skulle peke på meg eller dere og si at “hvis det ikke hadde vært for denne mannens eller denne gruppens handlinger, ville jeg ha mottatt sannheten, men jeg ble forblindet fordi de, som hevdet å ha lyset, ikke etterlevde det”.15
Herren sier at om vi arbeider alle våre dager og bare frelser en eneste sjel, vil vi glede oss storlig sammen med ham [se L&p 18:15], og hvor stor vil på den annen side ikke vår sorg og vår fordømmelse være hvis vi på grunn av våre handlinger har ledet en sjel bort fra denne sannhet.16
De siste-dagers-hellige, uansett hvor de måtte være, er og bør være et lys for verden. Evangeliet er et lys som bryter frem i mørket, og enhver som mottar evangeliets lys, blir et lys og en veileder for alle dem som han er i stand til å undervise.
Deres ansvar… er å være levende vitner om sannheten og verkets guddommelighet. Vi håper dere vil etterleve evangeliet og utarbeide deres egen frelse, og at andre som ser deres gode gjerninger, kan bli ledet til å prise vår Fader i himmelen [se Matteus 5:16].17
3
Kirken trenger flere misjonærer til å reise ut i Herrens ærend.
Vi trenger misjonærer… Marken er vid, høsten er stor, men arbeiderne er få [se Lukas 10:2]. Likeledes er marken hvit og klar for innhøsting [se L&p 4:4]…
…Våre misjonærer reiser ut. Ingen makt har vært i stand til å stanse dem. Det har blitt forsøkt. Stor innsats ble lagt for dagen i begynnelsen da det bare var en håndfull misjonærer, men fremdriften i dette arbeidet kunne ikke stoppes. Det kan ikke stoppes nå. Det må og vil gå ut så verdens innbyggere kan ha mulighet til å omvende seg fra sine synder og motta forlatelse for sine synder og komme inn i Kirken og Guds rike, før disse siste ødeleggelser kommer over de ugudelige, for de har blitt lovet…
Og disse misjonærene, for det meste unge menn, ulærde i det som hører verden til, går ut med dette budskapet om frelse og forvirrer de store og mektige fordi de har sannheten. De forkynner dette evangeliet. De ærlige og oppriktige hører det og omvender seg fra sine synder og kommer inn i Kirken.18
Vi håper å se den dagen da alle verdige og kvalifiserte unge siste-dagers-hellig menn vil ha det privilegium det er å reise ut i Herrens ærend for å stå som vitner om sannheten i jordens nasjoner.
Vi har nå mange og kan trenge mange flere stabile og modne ektepar i denne store misjonærsak, og vi håper at de som er verdige og kvalifiserte, vil sette sine saker i orden og ta imot kall til å forkynne evangeliet, og vil utføre sine plikter tilfredsstillende.
Vi har også, og kan trenge mange unge søstre i dette arbeidet, selv om det samme ansvaret ikke hviler på dem som det som hviler på brødrene, og vårt største ønske med hensyn til unge søstre, er at de inngår riktige ekteskap i Herrens templer.
Vi oppfordrer medlemmer av Kirken til å hjelpe økonomisk med å støtte misjonærsaken og å bidra rundhåndet av sine midler til evangeliets utbredelse.
Vi berømmer dem som tjenestegjør så tappert i den store misjonærsak. Joseph Smith sa: “Etter alt som er blitt sagt, er den største og mest betydningsfulle forpliktelse å forkynne evangeliet.”19
“Vi berømmer dem som tjenestegjør så tappert i den store sak som misjonærarbeid er.”
4
Vi skulle forkynne de frelsende læresetninger slik de er nedtegnet i Skriftene, klart og enkelt og slik Ånden veileder.
I begynnelsen av denne evangelieutdeling sa Herren til dem som ble kalt i hans tjeneste “at hvert menneske kunne tale i Gud Herrens, ja, i verdens Frelsers navn… for at fylden av mitt evangelium kunne bli forkynt av de svake og enfoldige til jordens ender og for konger og regenter”. (L&p 1:20, 23.)
Til dem som var kalt til “å gå ut og forkynne” hans evangelium og til alle “denne kirkes eldster, prester og lærere”, sa han: De skal “undervise i mitt evangeliums prinsipper som er i Bibelen og i Mormons bok” og annen hellig skrift, “slik de skal bli veiledet av Ånden”. (Se L&p 42:11-13.)
Som Herrens representanter er vi ikke kalt eller bemyndiget til å undervise i verdens filosofier eller spekulative i teorier som er fremsatt i vår vitenskapelige tidsalder. Vår misjon er å forkynne de frelsende læresetninger i renhet og enkelhet slik de er åpenbart og nedtegnet i Skriftene.
Etter å ha befalt oss å undervise i evangeliets prinsipper slik de finnes i standardverkene, slik Ånden veileder, ga Herren deretter den store uttalelse som styrer all undervisning av hans evangelium av noen i Kirken: “Og Ånden skal bli gitt dere ved troens bønn, og hvis dere ikke mottar Ånden, skal dere ikke undervise.” (L&p 42:14.)20
5
Evangeliet er verdens eneste håp, den eneste vei som vil bringe fred på jorden.
Vet dere hva som er den største kraft, den viktigste faktor i hele verden, for å oppnå varig fred på jorden? Etter å ha stilt spørsmålet, vil jeg besvare det, i hvert fall vil jeg uttrykke min oppfatning med hensyn til det – uten å si noe om andre mekanismer. Den største faktoren i hele verden er Det hellige prestedømmes kraft, og det er i de siste-dagers-helliges besittelse. Helt fra begynnelsen sendte Herren eldstene ut i verden, befalte dem å kalle på folket og si: Omvend dere, kom til Sion. Tro på mitt evangelium, og dere skal få fred.
Fred vil naturligvis komme ved rettskaffenhet, ved rettferdighet, ved Guds nåde, ved den kraft han vil gi oss så vårt hjerte kan bli berørt, og vi vil ha kjærlighet til hverandre. Vår plikt er å erklære disse tingene blant alle mennesker, oppfordre dem til å komme til Sion hvor banneret er reist – fredsbanneret – og til å motta velsignelsene i Herrens hus og hans hellige Ånds innflytelse som er tilkjennegitt her. Og jeg kan love dere at vi selv, hvis vi vil tjene Herren, har fantastisk innflytelse med hensyn til opprettelse av fred i verden.
Vi ønsker at andre mekanismer i denne retningen kan fortsette. Vi er for alt som vil bringe fred til verden, men la oss ikke miste av syne det faktum at vi, siste-dagers-hellige, hvis vi vil holde sammen og være ett i vår tjeneste for Herren, og vil sende ut det evige livs ord blant nasjonene, vil ha større innflytelse, etter min vurdering, til å opprette fred i verden enn noen annen kraft. Jeg er helt enig i den tanke som har blitt uttrykt, at Herren bruker mange organisasjoner. Hans arbeid er ikke begrenset til de siste-dagers-hellige, for han har kalt mange til sin tjeneste utenfor Kirken, har gitt dem kraft og har inspirert dem til å gjøre sitt arbeid… Men, mine brødre og søstre, ikke la oss miste av syne det faktum at vi er en innflytelse til det gode på jorden og til spredning av sannheten og opprettelse av fred blant alle nasjoner, slekter, tungemål og folk… Vår misjon har vært og er: “Omvend dere, for Guds rike er for hånden.” [Se L&p 33:10.]
Vi må fortsette inntil alle de rettferdige er samlet, inntil alle mennesker er advart, inntil de som vil høre, skal høre, og de som ikke vil høre, også skal høre, for Herren har erklært at det ikke skal være en sjel som ikke hører, ikke et hjerte som ikke skal gjennomtrenges [se L&p 1:2], for hans ord vil gå ut, enten det er hans eldsters ord eller på en annen måte, det spiller ingen rolle, men i hans rette tid vil han fullføre sitt verk i rettferdighet, etablere sin sannhet og komme og regjere på jorden.21
Vi respekterer vår Faders andre barn i alle sekter, partier og trossamfunn, og har ikke noe ønske om annet enn å se dem få mer lys og kunnskap som har kommet til oss ved åpenbaring, og å bli arvinger sammen med oss til det gjengitte evangeliums store velsignelser.
Men vi har frelsesplanen. Vi forvalter evangeliet, og evangeliet er verdens eneste håp, den eneste vei som vil bringe fred på jorden og rette opp i den urett som finnes i alle nasjoner.22
Vi vet at hvis menneskene vil ha tro på Kristus, omvende seg fra sine synder, inngå pakt i dåpens vann om å holde hans bud og deretter motta Den hellige ånd ved håndspåleggelse av dem som er kalt og ordinert til denne myndighet – og hvis de så vil holde budene – skal de ha fred i dette liv og evig liv i den kommende verden [se L&p 59:23].23
Det finnes intet annet middel mot verdens onder enn den Herre Jesu Kristi evangelium. Vårt håp for fred, for timelig og åndelig fremgang og til syvende og sist for en arv i Guds rike finnes kun i og ved det gjengitte evangelium. Det finnes intet verk som noen av oss kan engasjere oss i, som er så viktig som å forkynne evangeliet og bygge opp Guds kirke og rike på jorden.24
Forslag til studium og undervisning
Spørsmål
-
Tenk på hvordan Joseph Fielding Smith reagerte på utfordringer som heltidsmisjonær (se “Fra Joseph Fielding Smiths liv”). Hvordan kan hans eksempel påvirke din tjeneste i Kirken?
-
Grunn på velsignelsen av å smake “evangeliets frukter” (del 1). Tenk på noen du kan dele disse “fruktene” med.
-
Hvordan kan president Smiths ord i del 2 hjelpe oss å dele evangeliet med andre?
-
President Smith sa at Kirken trenger flere heltidsmisjonærer, heriblant “modne ektepar” (del 3). Hva kan vi gjøre for å hjelpe ungdom å forberede seg til å tjene? Hva kan du gjøre for å forberede deg til å tjene?
-
På hvilke måter kan våre ord og handlinger formidle evangeliets klarhet og enkelhet? (Se del 4.) Når har du følt Den hellige ånd veilede deg i dette arbeidet?
-
Hvilke læresetninger i del 5 er spesielt inspirerende for deg? Hva føler du når du tenker på å dele “verdens eneste håp, den eneste vei som vil bringe fred på jorden”, med andre?
Aktuelle skriftsteder
Matteus 24:14; Markus 16:15; 1 Nephi 13:37; 2 Nephi 2:6-8; 3 Nephi 12:13-16; L&p 1:17-24; 4; 50:13-14; 88:81; 133:57-58
Hjelp til undervisningen
Mens en deltager leser høyt fra president Smiths læresetninger, ber du de andre deltagerne om å “se etter spesielle prinsipper eller tanker. Hvis et skriftsted inneholder uvanlige eller vanskelige ord eller uttrykk, forklarer du disse før skriftstedet leses. Hvis noen i gruppen måtte ha lesevansker, ber du om frivillige fremfor å la dem lese etter tur” (Undervisning, intet større kall [1999], 56).