Kapittel 24
Det arbeid som Kirkens kvinner gjør: “Uselvisk hengivenhet til denne store sak”
“Det er ingen grense for det gode våre søstre kan gjøre.”
Fra Joseph Fielding Smiths liv
På et Hjelpeforeningens fellesmøte 2. oktober 1963 sa president Joseph Fielding Smith: “Vi, Brødrene i Kirken, hedrer og respekterer våre gode søstre for deres uselviske hengivenhet til denne store sak.”1
Da president Smith uttalte dette, gjorde han det på grunnlag av mange års erfaring. Hele sitt liv hadde han tjenestegjort sammen med trofaste siste-dagers-hellige kvinner. Denne tjenesten begynte på slutten av 1880-tallet, da han var ca 10 år gammel. På den tiden ble siste-dagers-hellige kvinner oppfordret til å ta utdannelse innen medisin og helsefag. Hans mor, Julina L. Smith, fulgte dette rådet og fikk opplæring som jordmor. Hun vekket ham ofte midt på natten slik at han kunne kjøre deres hest og vogn til et hjem hvor et barn var i ferd med å bli født. Ved å utføre tjeneste sammen med sin mor på denne måten, så den unge Joseph Fielding Smith et eksempel på Kirkens kvinners styrke og medfølelse.2 Søster Smith ble senere rådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap.
President Smith hadde stor respekt for Hjelpeforeningen, som han sa “er av avgjørende betydning for Guds rike på jorden”.3 Hans andre hustru, Ethel, var medlem av Hjelpeforenings generalutvalg i 21 år. Søster Amy Brown Lyman, som satt i dette utvalget sammen med Ethel og senere ble Hjelpeforeningens generalpresident, sa: “Søster Smith er en av de mest begavede kvinnene jeg noensinne har kjent. Jeg betraktet henne som den beste skribenten og taleren [i] utvalget.”4 I denne egenskap deltok Ethel på stavskonferanser for å undervise lokale søstre. Hun og president Smith reiste til noen oppdrag i Kirken sammen, og de to delte ofte talerstolen for å undervise medlemmene.5
Etter at Ethel døde, giftet president Smith seg med Jessie Evans. Jessie ble med ham nesten hver gang han reiste for å undervise de hellige. Hun hadde en vakker sangstemme, og president Smith ville alltid at hun skulle synge på møtene de deltok i. Eldste Francis M. Gibbons, som var sekretær for Det første presidentskap, fortalte: “Hver gang Joseph Fielding presiderte, ønsket han at hun skulle synge, selv om det ikke var av noen annen grunn enn at han aldri ble lei av å høre henne synge. I tillegg ga hennes veltrente kontraaltstemme møtene et spesielt preg av åndelighet når hun sang hellige salmer, noe som inspirerte tilhørerne og forsterket hans egne evner i å fremføre det talte ord. Senere, etter vedvarende og leken overtalelse fra sin hustru, sluttet Joseph seg tidvis til Jessie i en duett, og blandet sin egen fine barytonstemme med hennes. Ved disse anledningene satt de som regel sammen på pianobenken mens Jessie spilte akkompagnementet og la bånd på sin vanlige sterke stemme for ikke å overdøve sin manns sang.”6
Som Kirkens president, samarbeidet Joseph Fielding Smith regelmessig med søster Belle S. Spafford, Hjelpeforeningens generalpresident. Søster Spafford sa senere om sin opplevelse av å samarbeide med ham: “President Joseph Fielding Smith, en mann med varme og stor kjærlighet til menneskene, viste til enhver tid en dyp forståelse av Kirkens kvinners arbeid, og han lot Hjelpeforeningens presidentskap få vite dette utallige ganger og på mange måter, idet han utvidet vårt perspektiv og ga oss veiledning.”7
Joseph Fielding Smiths læresetninger
1
Skriftene forteller om trofaste kvinner som har hatt ansvar i Herrens kirke.
Vi kan lese i Den kostelige perle at etter konsekvensene som ble påført Adam og Eva ved fallet, talte Eva. Det hun sa, er kort, men fantastisk fullt av mening, og lyder som følger:
“Var det ikke for vår overtredelse, ville vi aldri ha fått avkom, og ville aldri ha kjent godt og ondt og gleden ved vår forløsning og det evige liv som Gud gir til alle lydige.” [Moses 5:11.]
Og Adam og Eva priste Guds navn, og de kunngjorde alle ting for sine sønner og døtre.” [Moses 5:12; uthevelse tilføyd.]
Vi lærer av dette at både Eva og Adam mottok åpenbaring og befaling om å undervise sine barn om veien til evig liv.8
Vi leser at i [oldtidens] Israel var kvinner aktive og hadde plikter å utføre [se 2 Mosebok 15:20; Dommerne 4-5].9
I Det nye testamente leser vi om et stort antall trofaste kvinner som søkte og ga råd. Mange av disse fulgte Herren og tjente ham [se Lukas 8:1-3; 10:38-42].10
Gjennom hele Kirkens historie har kvinner spilt viktige roller i Herrens verk i de siste dager.
2
I de siste dager spiller søstre i Hjelpeforeningen viktige roller i Jesu Kristi gjenopprettede kirke.
Den 17. mars 1842 møtte profeten Joseph Smith mange av søstrene i Kirken i Nauvoo og organiserte dem i en forening som fikk navnet “Den kvinnelige hjelpeforening i Nauvoo”… At denne organisasjonen ble til ved åpenbaring, kan det ikke være noen tvil om. Denne sannheten er gjort klinkende klar i årenes løp, og i dag er dens verdi og nødvendighet rikelig bekreftet.11
Jesu Kristi Kirke ville ganske visst ikke ha vært fullstendig organisert dersom ikke denne fantastiske organisasjonen hadde blitt til…Denne gjenopprettelsen ville ikke ha vært fullstendig uten Hjelpeforeningen, der søstrene er i stand til å utføre en guddommelig utpekt tjeneste som er helt avgjørende for Kirkens velferd.12
“Den kvinnelige hjelpeforening i Nauvoo” ble organisert av profeten Joseph Smith med assistanse av eldste John Taylor. Herren hadde åpenbart at Kirkens kvinner skulle organiseres i en forening, for det var et viktig arbeid for dem å gjøre for å hjelpe til med å “fremme og grunnfeste Sions sak”. [L&p 6:6.] Dette arbeidet for søstrene skulle hovedsakelig være til nytte, oppmuntring og fremme av Kirkens kvinner, så de kunne bli forberedt i alle ting for en plass i det celestiale rike. Ansvaret ble også gitt dem for å hjelpe til med barmhjertighetsarbeidet for å lindre nød og lidelse blant de fattige, de syke og de plagede over hele Kirken. I alle år siden denne organiseringen, har søstrene i denne foreningen vært tro mot sitt kall og har foredlet seg i sin trofasthet i dette arbeidet. Ingen tildelt oppgave har vært for vanskelig, ikke noe ansvar har blitt forsømt, og på grunn av deres tjeneste har tusener blitt velsignet.13
Hjelpeforeningen… har vokst til å bli en drivkraft i Kirken. Den er helt nødvendig. Vi kaller den en hjelpeorganisasjon, men Hjelpeforeningen er mer enn det. Den er nødvendig.14
Jeg ønsker å rose søstrene i denne fantastiske organisasjonen for deres integritet og trofasthet som stadig har blitt tilkjennegitt siden tiden i Nauvoo.15
Herren er fornøyd med deres arbeid. Dere har, ved deres tjeneste, bidratt til å bygge opp og styrke Guds rike. Hjelpeforeningens arbeid i Kirken er akkurat like nødvendig som det arbeid som utføres i quorumene i prestedømmet. Noen vil kanskje mene at jeg uttrykker dette litt for sterkt, men min vurdering er at det arbeidet som dere, våre gode søstre gjør, finner sin plass og er like viktig for oppbyggelsen av dette riket, for å styrke det, få det til å vokse og legge et grunnlag som vi alle kan bygge på, som det arbeid som gjøres av brødrene som bærer Guds prestedømme. Vi kan ikke klare oss uten dere.16
[Hjelpeforeningens søstre] tilhører den beste kvinneorganisasjon i verden, en organisasjon som er av avgjørende betydning for Guds rike på jorden, og som er oppbygget og blir drevet slik at den hjelper sine trofaste medlemmer å oppnå evig liv i vår Faders rike…
Hjelpeforeningen ble organisert ved inspirasjonens ånd og har blitt veiledet ved denne ånd [siden den gang], og den har gitt utallige av våre gode søstre de ønsker om rettferdighet som har vært til behag for Herren.17
Hjelpeforeningen er “den beste kvinneorganisasjon i verden, en organisasjon som er av avgjørende betydning for Guds rike på jorden”.
3
Hjelpeforeningens søstre er med på å ivareta Guds barns timelige og åndelige velferd.
Herren har i sin visdom kalt våre søstre til å hjelpe prestedømmet. På grunn av deres medfølelse, varme hjerte og vennlighet ser Herren på [kvinner] og gir dem plikter og ansvarsoppgaver for å hjelpe de trengende og nødlidende. Han har staket ut kursen de skulle følge, og han har gitt dem denne storartede organisasjon hvor de har myndighet til å tjene under ledelse av biskopene i menighetene og i harmoni med biskopene i menighetene, for å ivareta våre medlemmers interesser både åndelig og timelig.
Og Herren kan kalle våre søstre til å gå inn i hjemmene for å trøste de trengende, for å hjelpe og bistå nødlidende, for å knele med dem og be sammen med dem, og Herren vil lytte til søstrenes bønner når de blir oppsendt oppriktig på vegne av de syke, akkurat som han vil lytte til Kirkens eldsters bønner.18
Hjelpeforeningens formål og oppgaver er mange… Min far, president Joseph F. Smith, [sa:] “Dette er en organisasjon som ble etablert av profeten Joseph Smith. Den er derfor Kirkens eldste hjelpeorganisasjon, og den er av største betydning. Ikke bare tar den seg av de trengendes behov, de syke og nødlidende, men en del av dens plikt – og dens fremste plikt også – er å holde øye med den åndelige velferd og frelse blant Sions mødre og døtre, å påse at ingen forsømmes, men at alle beskyttes mot ulykke, sorg, mørkets makter og de onder som truer dem i verden. Det er Hjelpeforeningens plikt å se til sin egen og alle Kirkens kvinnelige medlemmers åndelige velferd.”19
Det er en plikt for Hjelpeforeningen, ikke bare å se etter dem som er medlemmer av Hjelpeforeningen, men deres arbeid skulle strekke seg utover disse grensene. Uansett hvor noen er i vanskeligheter, trenger hjelp, er syke eller plaget, kaller vi på Hjelpeforeningen… De kan utføre et stort og strålende arbeid ved å oppmuntre de egensindige, hjelpe dem og bringe dem tilbake til aktivitet og hjelpe dem å overvinne sine svakheter eller synder og ufullkommenheter, og bringe dem til forståelse av sannheten. Det finnes ingen grense for det gode våre søstre kan gjøre.
…Jeg vet ikke hva i all verden våre stavspresidenter og biskoper i menighetene skulle gjort om de ikke hadde disse gode søstrene i Hjelpeforeningen å stole på, som de kan kalle til tjeneste, mange ganger, til å håndtere situasjoner som ville vært svært ømtålige for våre brødre, men som våre søstre kan utføre aldeles utmerket. Det ville være fantastisk om alle medlemmer av Kirken var fullkomne. Hvis det var tilfellet, ville vi alle hatt mindre ansvar, både menn og kvinner, men den tiden har ikke kommet. Vi har medlemmer blant våre søstre som trenger oppmuntring, litt hjelp åndelig så vel som timelig, og ingen kan gjøre det bedre enn våre søstre som tilhører denne store og fantastiske organisasjonen.
I dette arbeidet kan søstrene bidra til å oppmuntre og hjelpe de villfarne, likegyldige og uforsiktige, akkurat som brødrene i prestedømmet er kalt til å gjøre for de villfarne, uforsiktige og likegyldige blant brødrene. Vi skulle alle anstrenge oss for å tilveiebringe rettferdighet og forsøke å bringe tilbake i aktivitet dem som har drevet bort og forsømt sine plikter i Kirken.20
Fra [sin] beskjedne begynnelse under de vanskeligste forhold, da Kirkens medlemmer var få, har vi sett denne foreningen vokse…Det gode som har blitt oppnådd i omsorgen for de fattige, pleie av syke og lidende og dem som er i fysisk, psykisk eller åndelig nød, vil aldri helt bli kjent… Alt dette har blitt oppnådd ved hjelp av kjærlighetens ånd i samsvar med Jesu Kristi evangeliums sanne ånd.21
4
Herren forventer at kvinner søker lys og sannhet så de kan ha rett til celestial herlighet.
Evangeliet betyr like mye for våre søstre som det gjør for brødrene. De er like mye opptatt av det som brødrene. Og da Herren sa til profeten Joseph Smith: “Ransak disse bud, for de er sanne og troverdige, og profetiene og løftene som er i dem, skal alle bli oppfylt,” [L&p 1:37], begrenset han ikke denne befalingen til Kirkens mannlige medlemmer… Det er akkurat like viktig at våre søstre forstår frelsesplanen som det er for mennene. Det er like viktig at de holder budene. Ingen kvinne kommer til å bli frelst i Guds rike uten dåp til syndenes forlatelse og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave…
…Da Herren sa at ingen kan bli frelst i uvitenhet [se L&p 131:6], tror jeg han mente både kvinner og menn, og jeg tror Kirkens kvinner er forpliktet til å studere Skriftene.22
Herren krever av kvinnene, så vel som av mennene i Kirken, at de kjenner hans guddommelige vilje og har et varig vitnesbyrd i sitt hjerte om den åpenbarte sannhet med hensyn til frelse i Guds rike. Herren har ikke bare åpenbart Mormons bok til fordel for dem som har prestedømmet, men for hver sjel som søker sannheten, både mann og kvinne.23
“Herren krever av kvinnene… i Kirken at de kjenner hans guddommelige vilje og har et varig vitnesbyrd i sitt hjerte.”
Herren forventer at søstrene skal være kvalifisert med et vitnesbyrd om sannheten for å forstå Kirkens læresetninger, akkurat som han gjør med dem som bærer prestedømmet. Hvis vi oppnår opphøyelse slik vi håper, er det nødvendig at vi forbereder oss med kunnskap, med tro, med bønn. Og da Herren sa: “Søk først Guds rike og hans rettferdighet,” [Matteus 6:33; 3 Nephi 13:33], talte han ikke bare til en gruppe menn, men en blandet forsamling.24
Enhver kvinne som er døpt inn i Kirken, har fått eldstenes hender lagt på sitt hode for Den hellige ånds gave, så hun kan motta veiledning av denne Ånd i all sannhet. Det er Herrens vilje at ingen skal være uten guddommelig veiledning som vil vise dem sannheten og gjøre dem i stand til å skjelne lyset fra mørket, og dermed bli styrket og gitt kraft til å motstå alle falske lærdommer, teorier og forestillinger, som er så utbredt i verden i dag.25
Våre søstre har like mye rett til inspirasjon fra Den hellige ånd for sine behov, som menn har. De har rett til profetiens gave når det gjelder ting som er viktig for dem å vite… Når de ber, skulle de be inderlig, idet de forventer å motta svar på sine bønner. Herren vil høre dem, hvis de er inderlige og sanne, akkurat som han vil høre brødrenes.26
Herren har lovet alle, både menn og kvinner, Den hellige ånds gave på betingelse av trofasthet, ydmykhet og sann omvendelse. De er pålagt å studere og kjenne evangeliets sannheter og forberede seg ved studium, tro og lydighet mot alle bud for å søke etter lys og sannhet så de kan ha rett til celestial herlighet.27
5
Gjennom prestedømmet tilbyr Gud sine døtre enhver åndelig gave og velsignelse som kan oppnås av hans sønner.
Jeg tror vi alle vet at prestedømmets velsignelser ikke er begrenset kun til menn. Disse velsignelsene øses også ut… over alle Kirkens trofaste kvinner. Disse gode søstrene kan forberede seg til velsignelsene i Herrens hus ved å holde budene og tjene i Kirken. Herren tilbyr sine døtre enhver åndelig gave og velsignelse som kan oppnås av hans sønner, for i Herren er hverken mannen noe uten kvinnen, eller kvinnen noe uten mannen [se 1 Korinterbrev 11:11].28
Vi er alle klar over at Herren sa til Abraham at han skulle bli far til mange nasjoner, og at hans ætt ville være som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd i antall, men vi må ikke glemme at de samme løftene ble gitt til Sara.
“Så sa Gud til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn. Jeg vil velsigne henne, og gi deg en sønn også med henne. Ja, jeg vil velsigne henne og hun skal bli til folkeslag, konger over mange folk skal framgå av henne.” [1 Mosebok 17:15-16.]29
Da Herren talte om prestedømmet og prestedømmets kraft, og de ordinanser i Kirken som vi mottar gjennom prestedømmet, sa han følgende: “Og dette større prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud.”
…La meg lese det om igjen: “Og dette større prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud. Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt, og uten prestedømmets ordinanser og prestedømmets myndighet, blir ikke guddommelighetens kraft tilkjennegitt for mennesker i kjødet, for uten dette kan intet menneske se Guds, ja, Faderens åsyn og leve.” [L&p 84:19-22.]
Når vi leser ting av denne art, skulle det få enhver mann som bærer prestedømmet, til å fryde seg over tanken på at vi har den store myndighet som vi kan kjenne Gud ved. Ikke bare mennene som bærer prestedømmet, kjenner denne store sannheten, men på grunn av dette prestedømme og dets ordinanser, kan hvert medlem av Kirken, både menn og kvinner, kjenne Gud.30
Forslag til studium og undervisning
Spørsmål
-
Hva kan vi lære av erfaringene som er beskrevet i “Fra Joseph Fielding Smiths liv”? Hvilke lignende erfaringer har du hatt?
-
President Smith talte om kvinner i forskjellige tidsepoker som har utført viktige oppgaver i Guds rike (se del 1). På hvilke måter har du sett kvinner bidra til sin families og Kirkens styrke?
-
Hvordan har du sett at Hjelpeforeningens tjeneste er “avgjørende for Kirkens velferd”? (Se del 2.) På hvilke måter samarbeider søstre i Hjelpeforeningen og prestedømsbærere om å bygge opp Guds rike?
-
På hvilke måter ivaretar Hjelpeforeningen siste-dagers-hellige kvinners velferd? På hvilke måter øver søstrene innflytelse utover sin organisasjon? (Du finner noen eksempler i kapittel 3.)
-
President Smith understreket at alle kvinner og menn må forstå evangeliets læresetninger, styrke sitt vitnesbyrd og motta åpenbaring (se del 4). Hvorfor tror du det er viktig for oss alle å søke disse gavene?
-
President Smith sa at prestedømmets velsignelser “øses ut… over alle Kirkens trofaste kvinner” (del 5). Hvorfor trenger kvinner prestedømmets velsignelser for å kunne utføre sine oppgaver i hjemmet og i Kirken? Hvilke eksempler har du sett på kvinner som mottar åndelige gaver?
Aktuelle skriftsteder
Hjelp til undervisningen
“Det er ofte nyttig å begynne å tenke på neste leksjon like etter at du har undervist den foregående. Du vil sannsynligvis være mest oppmerksom på elevenes behov og interesser umiddelbart etter at du har vært sammen med dem” (Undervisning, intet større kall [1999], 97).