Landets myndigheter og lover

Kapittel 134 i Lære og pakter sammenfatter de siste-dagers-helliges «trosbekjennelse med hensyn til myndigheter og lover i sin alminnelighet» (L&p 134, kapitteloverskrift). Kapitlet inneholder følgende erklæringer:

«Vi tror at Gud har forordnet myndigheter til menneskets gavn og at han holder menneskene ansvarlig for hvordan de forholder seg til dem, både ved å gi og håndheve lover til samfunnets gavn og trygghet …

Vi tror at alle mennesker er forpliktet til å støtte og oppholde de myndigheter de lever under så lenge deres naturlige og umistelige rettigheter beskyttes av slike myndigheters lover, og at opprør og uroligheter ikke sømmer seg for noen borger som er beskyttet på denne måten, og skulle straffes deretter, og at alle myndigheter har rett til å vedta slike lover, som etter deres skjønn er best egnet til å ivareta folks interesser samtidig som samvittighetsfriheten holdes hellig.

Vi tror at enhver skylder å vise respekt for regenter og øvrighetspersoner som sådan i deres stilling – for dem som er satt til å beskytte de uskyldige og straffe de skyldige – og at alle mennesker skylder å vise respekt og aktelse for lovene, for uten dem ville fred og harmoni bli erstattet av lovløshet og frykt. Menneskenes lover er innstiftet i den uttrykkelig hensikt å regulere våre interesser mennesker imellom, som enkeltpersoner og som nasjoner, og guddommelige lover gitt fra himmelen, gir regler i åndelige anliggender om tro og tilbedelse, og for begge deler er menneskene ansvarlig overfor sin skaper» (L&p 134:1, 5-6).

Et viktig poeng med å skille mellom kirke og stat er myndighetenes ansvar for å tillate religionsfrihet. Profeter i de siste dager støtter dette prinsippet, slik det uttrykkes i den ellevte trosartikkel: «Vi fordrer rett til å dyrke Den Allmektige Gud i overensstemmelse med vår egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte de ønsker.» I tråd med skillet mellom kirke og stat gir ikke Kirken sin tilslutning til politiske partier eller kandidater. Den tillater ikke at dens bygninger og fasiliteter benyttes til politiske formål. Kirken deltar ikke i politikk med mindre det er et moralsk spørsmål som diskuteres. I så fall hender det ofte at Kirken uttaler seg.

Selv om Kirken forholder seg politisk nøytral, oppfordrer Kirkens ledere medlemmene til å være engasjerte samfunnsborgere. Som en siste-dagers-hellig skulle du forstå din plass og stilling i det landet du bor. Lær om landets historie, arv og lover. Hvis du har anledning til å stemme og delta i samfunnssaker, skulle du være aktivt engasjert i å støtte og forsvare sannhetens, rettferdighetens og frihetens prinsipper.

Ytterligere henvisninger: L&p 98:10; 12. trosartikkel.