Faste og fasteoffer

Å faste er å frivillig avstå fra mat og drikke en viss tid. Faste kombinert med oppriktig bønn kan være en hjelp til å forberede deg selv og andre til å motta Guds velsignelser.

Formål med å faste

En gang drev Frelseren en djevel ut av et barn og brukte denne hendelsen til å lære sine disipler om kraften i bønn og faste. Disiplene spurte ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Jesus svarte: «For deres vantros skyld! Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere. Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste.» (Se Matteus 17:14-21.)

Denne beretningen viser at bønn og faste kan gi ekstra styrke til dem som gir og mottar prestedømsvelsignelser. Beretningen kan dessuten anvendes på våre personlige anstrengelser for å etterleve evangeliet. Hvis du har en svakhet eller synd du har strevd med å overvinne, trenger du kanskje å faste og be for å få den hjelp eller tilgivelse du søker. I likhet med den demonen Kristus drev ut, er kanskje din vanskelighet av en slik art at den bare kan overvinnes med bønn og faste.

Du kan faste for mange formål. Faste er en måte å tilbe Gud på og uttrykke takknemlighet til ham (se Lukas 2:37; Alma 45:1). Du kan faste når du ber din himmelske Fader velsigne de syke eller plagede (se Matteus 17:14-21). Faste kan hjelpe deg og dine kjære å motta personlig åpenbaring og bli omvendt til sannheten (se Alma 5:46; 6:6). Gjennom faste kan du få styrke til å motstå fristelse (se Jesaja 58:6). Du kan faste som en måte å ydmyke deg for Gud og utøve tro på Jesus Kristus (se Omni 1:26; Helaman 3:35). Du kan faste for å få veiledning til å forkynne evangeliet og foredle dine kall i Kirken (se Apostlenes gjerninger 13:2-3; Alma 17:3, 9; 3. Nephi 27:1-2). Faste kan ledsage rettferdig bedrøvelse eller sorg (se Alma 28:4-6; 30:1-2).

Fastesøndag

Kirken har én søndag hver måned, vanligvis første søndag, som fastedag. Riktig overholdelse av fastesøndagen innebærer å avstå fra mat og drikke over to påfølgende måltider, være tilstede på faste- og vitnesbyrdmøtet og å gi et fasteoffer for å hjelpe de trengende.

Fasteofferet skulle minst tilsvare verdien av de to måltidene du ikke spiser. Når det er mulig, skulle du være rundhåndet og gi mye mer enn dette.

I tillegg til å overholde fastedagene som er fastsatt av Kirkens ledere, kan du faste på en hvilken som helst dag i forhold til dine og andres behov. Du skulle imidlertid ikke faste for ofte eller over for lange perioder.

Den sanne faste

I Bergprekenen forklarte Jesus hva den sanne faste består i. Han uttalte seg mot hyklere som, når de faster, «gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster». Istedenfor å stille din rettferdighet til skue skulle du faste for «din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg» (Matteus 6:16-18).

Profeten Jesaja forkynte også om fastens sanne ånd: «Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?» (Jesaja 58:6-7).

Jesaja vitnet også om velsignelsene ved å adlyde fasteloven: «Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din legedom snart spire frem. Din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg… Når du tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen. Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter» (Jesaja 58:8-11).

Ytterligere henvisninger: 3. Nephi 13:16-18; L&p 59:12-14; 88:76, 119.

Se også Bønn