Offer

Å ofre er å oppgi noe av verdi for å oppnå noe av større verdi. Som siste-dagers-hellige har vi anledning til å ofre verdslige ting for Herren og hans rike. Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige skulle være villige til å gjøre ethvert offer som kreves av Herren. Hvis vi ikke måtte ofre, ville vi aldri ha kunnet utvikle den tro som skal til for å oppnå evig frelse.

Jesu Kristi forsoning er det store og uendelige offer som står sentralt i evangeliet (se Alma 34:8-16). Før Frelseren utførte forsoningen, ofret hans paktsfolk dyr som et symbol på hans offer. Denne praksisen hjalp dem å se frem mot forsoningen (se Moses 5:4-8). Befalingen om å ofre dyr ble opphevet da Jesus Kristus døde. I Kirken i dag tar vi del i nadverden til minne om Frelserens sonoffer.

I tillegg til å minnes Jesu Kristi sonoffer skal vi også gi vår eget offer: et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Frelseren sa: «Og dere skal ikke mer ofre til meg ved blodsutgytelse. Ja, deres ofringer og brennoffer skal avskaffes… Og som offer til meg skal dere ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Og den som kommer til meg med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, ham vil jeg døpe med ild og med Den Hellige Ånd» (3. Nephi 9:19-20).

Å ha et sønderknust hjerte og en angrende ånd er å være ydmyk og mottakelig for Guds vilje og rettledning fra dem han har kalt til å lede sin kirke. Det betyr også å føle dyp sorg for synd og ha et oppriktig ønske om å omvende seg. Profeten Lehi understreket viktigheten av dette offeret: «Se, for å oppfylle de krav loven stiller, ofrer [Kristus] seg selv som et offer for synd for alle dem som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og for ingen andre kan lovens krav oppfylles» (2. Nephi 2:7). Hvis vi ikke ofrer et sønderknust hjerte og en angrende ånd, kan vi ikke motta alle velsignelsene som kommer gjennom forsoningen.

Hvis du er villig til å ofre slik som Herren har befalt, vil du bli mottatt av ham. Han forkynte: «Alle … som vet at deres hjerter er ærlige, og er sønderknuste og har en angrende ånd og er villige til å holde sine pakter ved å ofre, ja, ethvert offer som jeg, Herren, befaler – vil jeg ta imot» (L&p 97:8). I et evig perspektiv kan du se at det å oppgi det som hører verden til, egentlig ikke er noe offer i det hele tatt. De velsignelsene du får er større enn noe du kan avstå fra.

Ytterligere henvisninger: Matteus 19:16-22; L&p 59:8.

Se også Jesu Kristi forsoning; Kjærlighet; Lydighet; Nadverden; Omvendelse; Tjeneste.